Dramatisk snømangel kan true dyrelivet

Snøen skulle vært et trygt og beskyttende teppe over landskapet. Når den smelter, kan både plantelivet, smågnagerne og rovdyra være i fare.

– I de ti årene har vi sett at det er veldig stor variasjon mellom vintrene. Men det er første gang på de ti årene at det er så lite snø igjen, sier forsker Siw Killengreen fra UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

På ett av hennes faste målepunkter var det i år helt bart:

– Det er en ny trist rekord vi får nå.

Varmerekord

Litt lenger vest i Finnmark har Banak satt varmerekord for mars måned med 13 grader. Men høyere temperaturer er bare en del av problemet. Det er veksling mellom mildvær og streng kulde som er den store trusselen.

– Med mange mildværsperioder i løpet av vinteren, får vi lag av is i snøen. Det er dårlige nyheter for veldig mange av artene her på grensa til Arktis, sier Killengreen.

– I fjor var et katastrofeår for reindrifta. Vi hadde mye snø og veldig mange islag i snøen, slik at det var nesten håpløst for reinen å finne mat. De fleste smågnagerne lever i bunnlaget under snøen, gjerne i løs snø og hulrom. Hvis det blir is der, blir det veldig vanskelig for disse artene å finne mat.

Lemen i fare

Killengreen er særlig bekymret for lemen, som spiser mose og dermed er ekstra utsatt for at maten får et panser av is. Uten lemen er det dystre utsikter for truede arter som snøugle og fjellrev.

– På steder som Bjørnøya, Island og Svalbard er det ingen lemen. Der lever fjellreven av mat fra havet. I beste fall klarer fjellreven her i Varanger å skifte diett og spise mer fra det marine økosystemet. I verste fall blir den borte for oss, sier Killengreen.

Kan fryse og dø

– Hvis snøen smelter bort midt på vinteren, og vi så får frost og mange minusgrader, kan plantene fryse og dø. De er tilpasset til å være under en beskyttende snødekke på vinteren, sier Dorothee Ehrich, også hun forsker ved UiT.

– Klimamodellene som sier at det blir to grader varmere på verdensbasis, forutsier at det blir enda varmere i nordområdene, kanskje så mye som fem–seks grader. Man forventer også at det er særlig vintrene som blir mildere, sier Killengreen.

Mange tegn har tydet på en ny lemen-topp i år. Nå vil nedbør og temperatur avgjøre om det går bra – eller ender med katastrofe for en nøkkelart i økosystemet.

​