Han parkerer motorsykkelen sin utenfor butikkene i Karasjok sentrum. Jens Heim tørker av hjelmen og sier han er skeptisk til forslaget om at kommunen selv skal eie land og vann.
– Jeg tror ikke det går så bra i praksis, for det er bestandig noen som vil ha mer. Det kan bli vanskelig om hver kommune skal styre over sine egne arealer. Det kan det ende med at folk ikke slipper til, og Karasjok blir som en stat i staten, sier Heim.
- LES:
Krever eiendomsrett
Det er partiet Karasjoklista, et av kommunens største partier, som vil fremme kravet overfor Finnmarkskommisjonen. De vil selv ha retten til land og vann, i Norges nest største kommune.
Bakgrunnen er misnøye med hvordan Finnmarkseiendommen (FeFo) forvalter utmark i Finnmark, og vil derfor at selv overta eiendsomretten.
De får støtte hos både bygdelag og reinbeitedistrikter i kommunen.
Kan bli stående alene
Inne på sportsbutikken henger Jan Morten Simonsen Utsi opp nye fiskekroker. De skal selges til de mange som i dag flittig bruker fiskemulighetene i bygda. Selv er han også en ivrig jeger og fisker, og bruker naturen rundt hjembygda Karasjok så ofte han kan.
– Jeg er usikker på om det er en god ide at kommunen skal eie og forvalte alt. Det blir kanskje bedre for folk som bor i Karasjok, men det kan bli vanskeligere å slippe til om man kommer utenbygds fra, tror Utsi.
– Friluftslivet, jakt og fiske er det som holder meg her, og jeg synes det er helt greit slik det er i dag. Jeg følger de reglene dagens forvaltere har, sier han.
Han frykter også forslaget kan fordyre jakta når han og sambygdingene vil besøke andre kommuner, og han tror Karasjok kan bli stående alene.
Bør endre fokus
Den samme skepsisen til forslaget fra Karasjoklista, kommer fra Berit Regine Laiti.
– Jeg vet ikke hvor lurt det egentlig er. Hvordan vil kommunen forvalte det? Det er vanskelig å si når man ikke vet hvem som kommer til å sitte i kommunestyret. Men vi får bare vente og se, sier Laiti.
Hun ønsker at politikerne heller skal ha fokus på barn og eldres helse.
– Det er det som synes å forsvinne når man skal spare. Det går ut over de minste og de eldste. I tillegg er også kulturtilbudene veldig viktig, å få delta og føle at man bidrar til bygda, sier hun.