Dette blir de viktigste rettighetssakene i 2016

I fjor leverte Finnmarkskommisjonen bare én rapport. Den konkluderer blant annet med at folk med røtter til Gulgofjord har eiendomsrett til et område som deres forfedre har bukt før dem. Dette er første gang kommisjonen anerkjenner kollektiv eiendomsrett noen plass i Finnmark.

Ellers var året 2015 det året hvor Utmarksdomstolen behandlet sine første saker. Budsjettet ble overskredet, og det ble bare avsagt en eneste dom. Til gjengjeld var denne av prinsipielt viktig karakter, altså Stjernøya-saken hvor reindriftsutøvere hadde fremmet krav om eiendomsrett.

Men hva er det som kommer til å prege prosessen med å kartlegge retten til land og vann i Finnmark i 2016? Ved hjelp av professor i rettsvitenskap, Øyvind Ravna, har vi laget en oversikt over viktige ting å følge med på i år.

1. Når kommer neste rapport?

Den neste feltet som står for tur for å bli sluttført er Felt 4 Karasjok. Kartlegginga av denne rapporten startet for fem år siden, og er nok mer arbeidskrevende enn det kommisjonen først antok.

I november i fjor var det kommet inn 46 rettighetskrav fra kommunens innbyggere. Og det er store områder med mange interesser som nå skal kartlegges. Her er det krav om kollektive bruks- og eiendomsrett, bygdelagsrettigheter, beiterettigheter for reindrifta og beitebruksgrenser innenfor reindrifta.

– Alle kravene skal behandles individuelt og grundig, sier professor Øyvind Ravna.

Han mener vi kan se resultatet av rapporten enten høsten 2016 eller i begynnelsen av 2017.

2. Samiske rettigheter

Innholdet i denne rapporten kan bli annerledes enn rapportene fra tidligere felt. Årsaken er todelt. Det første er at felt 4 er i et område som ikke var underlagt norsk jurisdiksjon før 1751. Karasjok, Kautokeino og øvre det av Tana, var underlagt svensk kontroll før denne tiden.

Derfor kan ikke den norske staten vise til like lang tilstedeværelse i området. Det er likevel usikkert om dette vil ha betydning, da bruks- og eierrettigheter skal utledes med grunnlag i «alders tids bruk», hvor det vanligvis stilles et krav om bruk i en periode på om lag 100 år.

Det andre er at professor Ravna påpeker ILO-konvensjonens paragraf 169, artikkel 14s betydning for Finnmarksloven, som Finnmarkskommisjonen jobber etter. Etter artikkel 14 er staten forpliktet til å anerkjenne urfolks eiendomsrettigheter til de landområder der de tradisjonelt lever.

Men dette argumentet har ikke vært vektlagt i vesentlig grad i de felt og saker kommisjonen hittil har behandlet.

Men i og med at man nå befinner seg i et samisk kjerneområde, så kan dette endre seg, og professoren mener kommisjonen er forpliktet til å anerkjenne eiendomsrett med bakgrunn i tradisjonell samisk bruk av områdene, slik ILO-konvensjonen foreskriver.

En avgjørelse i dette området vil sette standarden for kommisjonens seinere behandling i andre samiske kjerneområder.

3. Antallet saker i retten

Utmarksdomstolen, som er ankeinstansen til Finnmarkskommisjonen, hadde sine første saker i 2015. I år er spørsmålet hvor mange saker som vil bli behandlet for denne retten.

En av sakene, Nesseby-saken, ble utsatt til i år, fordi domstolen gikk tom for penger. Derfor er det knyttet usikkerhet til hvor mange saker som i det hele tatt skal bli behandlet i år. Slik det er nå, så er det kun to saker som foreligger til behandling. De er begge fra Nesseby-området.

Justis- og beredskapsdepartementet har også fremmet et ønske om at de fra nå av skal ta regningen og ikke belaste domstolens egen konto.

4. Nytt lovforslag på høring

I helgen kunne NRK fortelle om det nye lovforslaget som departementet har sendt ut på høring.

Her er det ikke lenger sikkert at staten tar saksomkostningene i sakene som føres for Utmarksdomstolen, slik det har vært tradisjon for ved andre rettssaker i Norge som hadde sitt opphav i de forskjellige kartleggingene av rettigheter. I Finnmark kan partene selv bli nødt til å punge ut.

Blir dette vedtatt, kan det slå ut på dem som kunne tenke seg å klage kommisjonens rapporter inn for retten. Ikke alle tør ta den økonomiske risikoen dette kan medføre.

5. Bygdelagets rettigheter

Der Stjernøya-saken var en viktig prinsipiell sak som ble ført for retten i fjor, er Nesseby-saken trolig den store saken i år. Selv FeFos advokater har innrømmet at de har gått til forlik i en mindre sak, for å hindre at det ble satt presedens før denne saken.

Årsaken er at de ønsker at de store sakene, som Nesseby-saken og Stjernøya-saken, som jo er betydelig bedre utredet, skal bli førende for videre rettspraksis.

Saken i Nesseby handler om et bygdelags rett til å forvalte egne områder, som Finnmarkskommisjonen har anerkjent at de har bruksrett på. Spørsmålet som da oppstår er: Hvem skal for eksempel forvalte retten til å fiske i elva? FeFo eller bygdelaget? Og hvem skal få inntektene av dette?

Selv om allemannsretten og friluftsloven fortsatt vil gjelde, frykter kritikerne at det er startskuddet for oppsplitting av fylket og en lang rekke med bygdekrangler.