Nordområdesatsingen

Fisker Steinar Furøy mener hysekvotene er dårlige, og ser ikke noe til nordområdesatsingen i Sørvær i Finnmark. Mange av Finnmarks små kommuner sliter med fraflytting og svak næringsutvikling.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

De som aldri så noen nordområdesatsing

HASVIK/LOPPA (NRK): Det er 10 år siden nordområdesatsingen ble lansert. Når Ap-politiker Helga Pedersen ser ut stuevinduet hjemme i Finnmark, ser hun at den har gitt resultater. Men i mange kommuner i fylket ser de en helt annen virkelighet.

– Nordområdesatsing, spør fisker Steinar Furøy.

– Det har vi ikke her i Sørvær. Men i Tromsø skjer det mye. Der skjer alt.

En hund bjeffer heftig og måsene skriker idet fiskerne løfter baljer ombord i båten i Finnmarks ytterste utkant. Det prates om dårlige hysekvoter. Om at de som utarbeider reglene, politikerne, aldri har satt en fot i en fiskebåt. Om parfymerte, dresskledde kulepennfolk med dokumentmapper. Om bygdenød, og et samfunn som sakte dør ut.

– Før, i glanstiden, var det filetproduksjon og saltfisk her. Og godt over 100 mann i arbeid. Nå er nesten alt borte, sier Furøy.

Vi ser ingen ting i Hasvik av nordområdesatsing. Ingen ting – null.

Geir Iversen, tidligere ordfører i Hasvik

Utdøende samfunn

Av Sørværs drøyt 200 innbyggere er mange blitt pensjonister, andre er østeuropeere som er kommet for å arbeide. De unge sørværingene har stort sett forlatt fiskeværet.

En av dem, utvandrerne, sitter faktisk på den slitne kaia denne dagen. Ole-Gunnar Rasmussen slår av en prat med sine gamle kjenninger, fiskerne, som har kommet inn med kveitgarnet.

Nordområdesatsingen

Ole Gunnar Rasmussen vil flytte fra Stavanger og hjem til Sørvær i Finnmark. - Jeg blir ikke søring på heltid, sier han.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

På denne båten, «Brattholmen», hadde Rasmussen noen av sine beste år da han rodde til sjøs som fisker i ungdomsårene. I dag er han konserntillitsvalgt i Statoil. Han bor i Stavanger, og er hjemme i Sørvær i forbindelse med jakta.

Rasmussen forstår at unge velger bort Sørvær. Han har jo gjort det selv, men har planer om å ta med familien og flytte hjem. En dag.

Når han ser ut stuevinduet i Sørvær, ser han likevel det han kaller «forgubbing».

– Jeg ser det samfunnet jeg har vokst opp i og gått på skole, og som de fleste har flyttet fra. Det er synd. Men det er slik verden er i dag. Man kan ikke bo et sted på grunn av nostalgien. Man må ha noe å leve av, sier han.

Heller ikke Rasmussen ser noe til nordområdesatsingen:

– Nordområdesatsing er et litt «fluffy» ord. Hva er nordområdesatsing og hva er vanlig politikk? Jeg tenker at det er politikerspråk. At det er prat men lite handling, og jeg sliter med å se noe konkret for Sørvær, sier han.

nordområdesatsingen

I Sørvær i Finnmark forteller folk at de ikke ser noe til nordområdesatsingen.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Store ord

Denne høsten er det 10 år siden Norges da nyslåtte utenriksminister Jonas Gahr Støre lanserte nordområdesatsingen i en tale ved Universitetet i Tromsø.

– Om Norge er mulighetens samfunn, så er det nordlige Norge mulighetenes landsdel, sa Gahr Støre.

– Jeg opplevde en veldig stor respons, at det svarte på en stemme som kom fra nord i Norge, sier Gahr Støre 10 år senere.

Talen har blitt hyllet og heftig applaudert, men også kalt «retorikk med lite innhold».

Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre, her som utenriksminister, snakker om nordområdene i Tromsø.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix

Men innhold var det. Gahr Støre la blant annet frem programmet «Barents 2020». Her ble tilskuddsmidler gjort tilgjengelig gjennom UD.

– Dette ga støtte til en rekke initiativ, og startkapital til satsingen i grensen mellom forskning, kunnskap og næringsliv, forklarer Gahr Støre.

Kunnskap ble nordområdesatsingens nav, og fagmiljøene ble motorer. Gahr Støre fulgte opp talen i 2005 med å samle kompetansen i Nord-Norge til et ekspertutvalg for nordområdene, med flere personer fra fagmiljøene. Utvalget ble ledet av Jarle Aarbakke, som var rektor ved Universitetet i Tromsø på den tiden.

Etter Gahr Støres tale ble det i flere sammenhenger mer vanlig å snakke om nordområdene, et område Nord-Norge er en del av, i stedet for å ha fokus på Nord-Norge som distrikter.

En av dem som var kritisk til både Gahr Støres tale og nordområdesatsingen, var tidligere sjefredaktør i Nordlys, Ivan Kristoffersen.

– Min kritikk den gang gikk på at nordområdesatsingen var mer myntet på universitetene i Nord-Norge enn på politikk, sier han i dag.

Kristoffersen og Amundsen

Ivan Kristoffersen har flere ganger kritisert nordområdesatsingen.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Kristoffersen mener nordområdesatsingen er blitt mer politisert med årenes løp. Han forklarer den kort slik:

– Det ene er det internasjonale perspektivet. Samarbeidet mellom fem arktiske nasjoner inkludert Russland. Det andre er innenriksperspektivet, og det samarbeidet Norge gjennom flere år har etablert med Russland.

I nordområdesatsingen skal Norge i tillegg styrkes i Nordområdene. Også dagens regjering fremhever blant annet forskning, infrastruktur og næringsutvikling. Nord-Norge er faktisk i sentrum for regjeringens politikk, ifølge statsminister Erna Solberg.

– Et alarmsignal at folk i de små kommunene ikke kjenner seg igjen i nordområdesatsingen.

Ivan Kristoffersen, tidligere sjefredaktør

Ut stuevinduet

Fra Sørvær krøker det seg en smal vei mot senteret Hasvik, en omtrent 40 minutters kjøretur unna, og i samme kommune. Veien går via grønne skråninger og bratte berg. Bølgene dundrer inn i steinene langt der nede.

Det er 13. september og dagen før valget i Norge. En svak bris blåser over sjøen ved et havneområde i Hasvik, der Geir Iversen, leder av Finnmark Senterparti, har funnet veien.

En gang var han ordfører i kommunen, og i morgen stiller han igjen til valg. Plakater med Iversens ansikt er å se herfra til Sørvær.

Iversen vil ikke snakke om nordområdesatsing i kommunen, men heller om mangel på nordområdesatsing.

– Vi hører disse ordene, «nordområdesatsing». Det blir bare ord. Vi ser ingen ting i Hasvik av nordområdesatsing. Ingen ting – null, sier han.

Men en annen politiker, Helga Pedersen fra Tana, som var fiskeriminister i samme regjering som Gahr Støre, ser imidlertid gode fotavtrykk fra hennes regjering i Finnmark.

Da hun i våres gikk av som nestleder i Arbeiderpartiet, sa hun at hun var mest stolt av det partiet i regjering hadde fått til Nord-Norge. Hun nevnte «nordområdesatsingen og styrking av kommuneøkonomien».

– Jeg kan se at det har gitt resultater bare ved å se ut av vinduet hjemme i Tana, sa Pedersen.

Mistet fisken

Når Geir Iversen ser ut stuevinduet hjemme i Hasvik ser han et overlevelsesdyktig samfunn, men også et samfunn der det butter imot. Der de unge forsvinner og de gamle blir igjen. En god kommuneøkonomi ser han ikke.

Nordområdesatsingen

Geir Iversen (Sp) mener at fisken er blitt fratatt lokalsamfunnet i Hasvik, og vil ha den tilbake.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

En Widerøe-maskin letter over sjøen ved sentrum. Hadde vannet vært rolig denne dagen, ville flyet speilet seg mellom båtene på kaia og ved flytebryggen der Iversen er på spasertur.

– Her er det nesten bare fritidsbåter igjen, sier han.

Dette til tross for at Sørøya, der Hasvik ligger, kalles «storfiskens rike».

Iversen snakker. Om fiskeriet som bygges ned. Om en kommune som på 40 år har mistet halve befolkningen. Om fiskekvotene som ble privatisert, «tatt fra» kystsamfunnet og overført storrederne. Om «oligarker» og kvotebaroner som han mener har overtatt fisken.

– I dag er det 44 båter igjen i denne kommunen – en halvering siden 2007. Det som skjer nå, skjer veldig fort. Vi holder på å miste fisken. Jo mer man privatiserer fisken, jo dårligere stilt blir vi. Når vi mister fisken, mister vi en hel kultur. Og vi mister kunnskapen, sier han.

Iversen snakker mer, og ikke bare om fisk. Om huller på veiene og tunneler som det nesten ikke går an å kjøre gjennom.

– Vi har ingen ting her. Det virker på meg som om politikerne sentralt nesten har gitt opp, og at det bare er noen som kan komme å ta disse områdene, sier han.

Senere denne søndagen forlater dagens siste ferge leiet i Hasvik. Den skal seile i en time og 20 minutter, før den når Øksfjord.

Nordområdesatsingen

Hasvik kommune i Finnmark har hatt en halvering av innbyggertallet samtidig som fiskeindustrien har krympet.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Svake næringskommuner

Det nærmer seg kveld. En mann triller sportssykkelen sin av ferga i Øksfjord, kommunesenteret til en nabo av Hasvik, Loppa kommune i Finnmark.

Rundt fergeleiet ruver mektige og dramatiske fjellformasjoner, og det er sykkelen som får mannen frem langs de kronglete veiene rundt fjellene.

Men noen ganger tar han likevel ikke sykkelen med seg på ferga, men kajakken, når han skal krysse fjorden til Øksfjord. Om vinteren, enn så iskald og værhard den kan være, har han gått på ski over fjellet for å komme seg på jobb.

Mannen i 30-årene er halvt fransk og jobber som lærer. Han er født i Paris, vokst opp i Strasbourg og senere utdannet i Paris. Til Norge kom han først som voksen.

Nordområdesatsingen

Fabrice Caline ved fergeleiet i Øksfjord stortrives i Loppa, og håper de unge snart ser en fremtid i kommunen.

Foto: Eiirk Hind Sveen / NRK

Nå bor han i bygda Nuvsvåg med under 70 innbyggere, i Loppa. Der vil han bli, der ser han fremtiden sin. Også hvis han får en familie.

– Det er forskjell på økonomi og livskvalitet, sier Facrice Caline.

– Man kan bo i Paris, ha kjempegod råd, men du puster inn eksos og har ingen fjell å gå tur i, eller steder å dra på fisketur.

Men i dagens Loppa ser ikke Caline noe til nordområdesatsingen når han ser ut stuevinduet:

– Når jeg ser ut vinduet ser jeg isbreer og en vei som ikke blir vedlikeholdt. Jeg ser et samfunn med fraflytting, og ungdomskull som blir mindre og mindre, sier han.

For 20 år siden bodde det 1 500 mennesker i Loppa, nå bor det knapt 900.

Underveis er bedrifter og fiskebruk lagt ned. Da fiskebruket ble nedlagt i Nuvsvåg, flyttet folk fra bygda, og en rekke andre ting forsvant i dragsuget. Revylaget, korpset og til slutt skolen. 315 innbyggere i 1995 ble til 112.

I nabobygda Bergsfjord gikk fiskebruket godt på 90-tallet, og mange flyttet til. Skolen var full av barn. Men så forsvant først fiskebruket, og to år senere var 26 elever på skolen blitt til ni.

Nå står det dårlig til i hele Loppa, skal man tro NHO's kommunebarometer. Her rangeres kommunen sist i hele Norge. Mange andre kommuner i Finnmark er like foran Loppa, altså blant Norges dårligste næringskommuner.

Nordområdesatsingen

Ferga fra Øksfjord til Hasvik binder sammen to kommuner som begge kommer langt ned på NHOs kommunebarometer for næringslivet.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Ikke et tema

Fabrice Caline har vært på valgkampturne i Vestre Loppa denne helgen. Han står oppført som Senterpartiets 2. kandidat i kommunen.

Nordområdesatsingen har ikke vært et tema under valgkampen, eller i det hele tatt i de fire årene Caline har bodd i Loppa.

Nordområdesatsingen.

Ordfører i Loppa, Kystpartiets Jan Eirik Jensen, ser ikke noe til satsing i nordområdene når han ser utover Lopphavet.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Det ordet, nordområdesatsingen, har vært fraværende i alle debatter og diskusjoner som jeg har vært i, sier han.

– Det virker derimot som at det snakkes en del om nordområdesatsing i Oslo-gryta. At plutselig oppdager man at det er rikdom i denne delen av landet som man tidligere trodde bare var en utgiftspost, antar Caline.

Ordfører i Loppa, Kystpartiets Jan Eirik Jensen, parkerer bilen sin utenfor rådhuset idet solen er i ferd med å gå ned bak tindene i naturskjønne Loppa.

Han sier også at nordområdesatsingen ikke er et kjent begrep i kommunen.

– Det er ingen her som prater om nordområdesatsingen her, Skal det være en satsing så må det være en mulighet for noen av næringene i Loppa kommune å utvikle seg, sier han.

– Hva ser du når du ser ut stuevinduet?

– Da ser jeg ut over havet, og da ser jeg ingen nordområdesatsing som er kommet inn gjennom Lopphavet.

Nordområdesatsingen

Loppa kommune er vakker som et postkort. Likevel bestemmer mange seg for at de ikke vil bo der.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– «Ord-områdesatsingen»

Inga Manndal (SV), ordfører i Gamvik i Finnmark, en kommune som skårer svakt på næringsutvikling såvel som folkehelse og høyt frafall i skolen, mener at kommunen er langt unna vekst i et nordområde-perspektiv:

– I mange år har vi hørt «se mot nord, alt skjer i nord», men det skjer ikke noe i nord når vi bare tappes for ressurser.

Inga Manndal

Inga Manndal, ordfører i Gamvik kommune i Finnmark, ser nedskjæringer og ikke nordområdesatsing i kommunene.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Manndal mener at det er ord og ikke handling som er tilført distriktene som følge av nordområdesatsingen.

For det var jo disse fine ordene. I Porsanger kommune, en kommune som har satset hardere enn hardt på næringsutvikling de siste årene, og møtt veggen flere ganger, har ordføreren nå omdøpt nordområdesatsingen.

– Etter mitt syn har det bare blitt en ord-områdesatsing. Det er mange ting, som turistutvikling og sikkerhet og beredskap, som det bare har vært pratet om og som det til dags dato ikke har vært mulig å komme til noen konkrete svar på fra regjeringen, sier ordfører Knut Roger Hanssen (H).

Da var viktig med ord, fordi ord kanaliserer oppmerksomhet.

Jonas Gahr Støre

Og ordene, ord om hva som skal bedres og styrkes, som kunnskap, næringsliv, infrastruktur og beredskap, lever ikke opp til forventningene, mener også den tidligere Nordlys-redaktøren, Ivan Kristoffersen.

– Mest av alt har dette vært talemåter. Når folk i små kommuner ikke kjenner seg igjen i alle de fine ordene som blir sagt om nordområdene er det et alarmsignal på at det folkelige engasjementet ikke har nådd frem til norsk politikk i nord, sier han.

Knut Roger Hanssen

Knut Roger Hanssen, ordfører i Porsanger. Kommunen har satset hardt på næringsutvikling de siste årene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Jonas Gahr Støre innrømmer glatt at han i sin tid i regjering har brukt både store og fine ord. Men han mener at nordområdesatsingen er mer enn festtaler.

– Da var viktig med ord, fordi ord kanaliserer oppmerksomhet, satsing og ambisjon. Men nordområdesatsingen handlet ikke om en pengeutdeling til kommuner eller fylker etter størrelse. Dette var en satsing på aktiviteter, og på at Norge skulle ta en styring i satsingen på nordområdene fra mange land, sier han.

UD: – Det satses i nord

For Gahr Støre var nordområdene Norges viktigste strategiske satsingsområde.

– Nordområdesatsingen førte til en optimisme som gjør at nord er den delen av Norge som gjør det best økonomisk, hvor ledigheten er lavest og hvor det er stor aktivitet, sier han.

Dagens regjering har uttalt at de anser Nordområdene, som altså inkluderer Nord-Norge, som Norges viktigste internasjonale sak.

Men hva nordområdepolitikk og nordområdesatsing egentlig er for noe, kan likevel være forvirrende. Når journalister i NRK ønsker svar fra regjeringen på nordområdespørsmål, blir vi henvist til utenriksdepartementet (UD). Selv om disse spørsmålene er knyttet til Finnmark.

Nordområdepolitikk er både utenriks- og innenrikspolitikk, og koordineres av UD.

Til tross for at ikke alle småkommuner opplever at de er inkludert i nordområdesatsingen, sier dagens regjering at det satses i nordområdene.

– Regjeringens nordområdesatsing er summen av alle departementenes tiltak som kommer nordområdene til gode. I 2015 utgjør dette om lag 2,7 milliarder kroner, sier statssekretær Tore Hattrem.

Gjennom tilskuddordninger har både nåværende og forrige regjering bevilget penger til nordområdesatsingen.

246 prosjekter fikk tilskudd mellom 2006 og 2014, skriver High North News.

Tore Hattrem

Tore Hattrem, statssekretær i UD, sier at det satses i nord.

Foto: Per Thrana / UD

Ganske nøyaktig ni år etter Støres tale, i november 2014, samtidig som rapporten «Nordkloden», ble «Arktis 2030» lansert.

Ordningen, som NRK omtalte i fjor, fikk en ramme på 150 millioner kroner for 2015 for å realisere regjeringens prioriteringer i nordområdesatsingen. Prosjektet er en forlengelse av Barents 2020.

– Visjonen er å utvikle Nord-Norge til å bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. Den økonomiske utviklingen i Nord-Norge er mange steder bedre enn i resten av landet, sier Hattrem.

Nordområdesatsingen har bidratt til å skape kunnskap.

Kristina Hansen, ordfører i Nordkapp

Hva er nordområdesatsing?

Det er nok likevel ikke alltid lett å vite hva som er nordområdesatsing og hva som ikke er, skal man forstå ordfører Frank Ingilæ (Ap) i Tana, kommunen Helga Pedersen ser effekten av nordområdesatsingen når hun ser ut stuevinduet.

– Vi har hatt en diskusjon om hvorvidt satsing på vei, slik det har vært gjort her i Tana, er nordområdesatsing, noe jeg mener det er. Det har skjedd ting i Tana de 10 årene siden nordområdesatsingen ble lansert, men om det ville skjedd uansett er vanskelig å si, sier han.

Kristina Hanssen (Ap), ordfører i Nordkapp, drømmer om at oljen skal forbarme seg over kommunen, og har allerede fått oppleve litt oljedryss. Hun er positivt innstilt til nordområdesatsingen:

– Dersom man kan se på oljen som nordområdesatsing så har Nordkapp tjent på å bli brukt som base for oljevernberedskap. Som begrep mener jeg nordområdesatsingen har bidratt til å skape kunnskap om ressursene og mulighetene i nord, sier hun.

Ordfører i Måsøy kommune Gudleif Kristiansen (Sp) styrer en kommune som har mistet så mange arbeidsplasser at den har fått status som omstillingskommune. Han er ikke like positiv.

– Nordområdesatsingen er bare noe vi har hørt om i vår kommune, men som vi ikke er berørt av. Innenfor våre grenser tror jeg ikke det har hatt noen innvirkning i det hele tatt, sier han.

– Må investeres

Ivan Kristoffersen, som har vært blant nordområdesatsingens fremste kritikere, mener likevel at den er viktig for landsdelen.

– Jeg antar det er en sterk vilje i det politiske Norge om å satse på nordområdene. Blant annet som et freds- og samarbeidsperspektiv og næringsutvikling innenfor eksempel fisk.

Jonas Gahr Støre er optimist med tanke på nordområdene. Når ser ut av vinduet fra flyet på sine turer til Nord-Norge, titter han ned på landsdelens mektige fjell:

– Da ser jeg den vakreste delen av Norge. Jeg ser aktivitet, og en bosetting som ikke bare er i de sentrale områdene. Jeg ser en av de mest lovene satsingene på det som er fremtiden. Fiskeriene og alt havet bringer med seg, jeg ser gode kunnskapsmiljøer og unge, optimistiske mennesker som vil satse.

Men i Hasvik er det ikke alle som vil satse. For Geir Iversen, Sp-politikerer, handler god nordområdesatsing om at penger må investeres – til kommunene. Han bor i en kommune der havnene smuldres og båtene er flere titalls år gamle.

Likevel er livet godt i Hasvik, mener Iversen.

– Det er fortsatt folk som vil bo som dette. Vi har gode liv her ute. Men fremtiden for oss handler om hva slags prioritereringer Stortinget gjør. Vi kan få det til her ute, dersom det legges til rette for det.