De kriminelle kjenner Simen, og han kjenner dem

– Når jeg arresterer noen jeg kjenner, sier jeg bare: Slapp av, det er jo like greit at det er jeg som gjør dette. Du kjenner jo meg.

Helt ytterst på finnmarkskysten, med det mektige Barentshavet som nærmeste nabo, ligger Sørøya. Dette er Norges fjerde største øy, og er et sted med mange fjorder, fjell – og dårlig vær.

Eneste måten å komme ut hit til øyas 1.040 innbyggere på er med båt, ferje eller fly. Dersom en krise skulle oppstå, vil politiets forsterkninger være rundt halvannen til to timer unna.

Kom hjem til jobb

Det var her ute, på Hasvik lensmannskontor, Simen Eriksen startet sin politikarriere høsten 2014. Jobben skulle by på mange utfordringer.

– Det er veldig spesielt å være alene som politi i Utkant-Norge. I hvert fall hvis det skjer noe alvorlig. Jeg har kjent på det når jeg har gått inn i leiligheter til folk som vi i politiet kjenner godt og har hatt mye med å gjøre. Da skulle jeg gjerne hatt en mann til bak meg, en som passet ryggen min. Så det savner jeg, sier Eriksen.

Ny politiserie på NRK

Finnmark og Troms er utgangspunkt for den nye politiserien som starter i NRK neste uke.

Vær og avstander er avgjørende i Finnmark, der du opplever mørketid og scooterkjøring, ulovlig krabbefiske, naturoppsyn, grensepatruljering, narkotikakriminalitet på småsteder og landets minste politistasjon i enden av Norges dårligste vei.

Dekningsområdet til Simen Eriksen er på om lag tre mil. Det er bare én hovedvei som går mellom de tre tettstedene Hasvik, Breivikbotn og Sørvær.

Eriksen er i et vikariat og håper på fast jobb på en stasjon som har hatt stor gjennomtrekk og 26 nyansettelser de siste 15 årene.

Stedet skulle hatt en lensmann, men det har de ikke.

Ringer og ber om hjelp

Og når folk trenger hjelp, ringer de til Simen – eller sender han en melding på Facebook.

– Det største utfordringen er at man ikke klarer å dekke det behovet og den forventingen publikum har til politiet. Jeg er politi hver dag, hele dagen, hele døgnet. Telefonen min kan ringe privat. Folk sier at det skjer noe her, og at jeg må komme. Ingen tenker at de skal ringe politiet, de ringer til Simen!

En natt fikk Simen en melding på Facebook: «Det står en full mann her og dundrer på døra mi, du må komme og hjelpe meg».

– Kan ikke være firkantet her ute

– Hvordan er det å være politi på en så liten plass?

– Det er ganske rart å komme tilbake til egen hjembygd. Det er spesielt når du er herfra og kjenner alle. Og alle kjenner meg. Hvis jeg hadde jobbet på en større plass i en by, ville jeg vært mer anonym og kunne vært strengere og mer firkantet. Men her på Sørøya må man være litt rund i kantene og ha nye og kreative løsninger på ting.

– Hvordan er det å være politi på et sted der du kjenner alle de kriminelle?

– Det er spesielt. Vi har jo et forhold til hverandre fra før. Noen har jeg gått på skole sammen med, så jeg kjenner dem. Og de kjenner meg. Men det har gått greit. Det kan oppstå situasjoner som kunne ha utviklet seg annerledes. Der jeg som politi hadde måttet bruke mer makt. Men jeg har som regel klart å snakke dem rolige hvis de har vært høyt oppe med temperament og sinne, sier Eriksen.

Loppa er bemannet «av og til»

Det jobber 146 personer i Vestfinnmark politidistrikt, der Morten Daae er politimester. To politibetjenter jobber på kontoret i Måsøy, i Loppa er det kun én sivilt ansatt.

Fram til i vinter var kontoret her bemannet med én lensmann fra Alta tre dager i uken. I dag er det politi ved kontoret «av og til», opplyser politimesteren.

Ved kontoret i Hasvik er det i utgangspunktet to stillinger, men politidistriktet sliter med høyt gjennomtrekk.

– Vi har ikke et rekrutteringsproblem til våre små kontorer. Vi har problemer med å holde på folk, og få dem til å bli værende utover noen få måneder eller et halvt år, sier politimester Daae til NRK.

– Bruker Finnmark som springbrett

Han var aldri i tvil om å gi grønt lys for innspillingen av «Lovens lengste arm», og håper serien fører til større interesse for politiyrket i nord. Mange politibetjenter bruker i dag Finnmark som et springbrett, forteller Daae.

– Dette er fint å få mulighet til å vise fram politiet i Finnmark og fylket som sådan i beste sendetid. Det er ikke til å legge skjul på at vi har en høy turnover ved flere av våre stasjoner. Denne serien kan forhåpentligvis føre til at vi får flere søkere som har lyst til å komme, og som har lyst til å bli værende, sier Daae.

– Hvilke muligheter har du til å tilby ekstra goder til politibetjenter, mot at man forplikter seg til å bli et visst antall år?

– Det har jeg liten mulighet til, siden økonomien i politidistriktet er så anstrengt. For 7-8 år siden hadde vi store problemer med å i det hele tatt få søkere på politistillinger i Finnmark. Elevkullene ved utdanningene er økt de senere årene, og nå er det overskudd av politi i Norge. Det merker vi.

– Hva er baksiden ved å jobbe som politi på en liten plass som Hasvik, der politiet kjenner alle?

– Det er jo først og fremst mange fordeler. Man kjenner nærmiljøet. Ulempen er at politiet må unngå at forholdene blir for tette. En kan ikke alltid være kompis. Dette er en balansegang. Dette er tema når vi ansetter, men hver enkelt politi må selv bruke sunn fornuft for å håndtere dette, sier Daae.

– Må ha politi der folk bor

– Min største bekymring er at Norge ikke får et godt nok lokalt forankret politi, sier Sigve Bolstad, leder i Politiets fellesforbund.

Han har vært en av de fremste kritikerne til det han kaller en massiv sentralisering av politiets oppgaver de senere årene. Fra 1. januar kan nye lensmannskontor over hele landet bli lagt ned når politireformen (med en reduksjon fra 27 til 12 politidistrikt) settes i verk.

– Politiet må være tilstede der folk bor. Punktum. Det bor fremdeles folk over hele landet, og da må vi som politi være der. Jeg lurer fælt på hvordan man kan kalle dette en nærpolitireform når man samtidig legger ned en rekke lensmannskontor på mindre steder, sier Bolstad.

Er tilhenger av beordring

Foreløpig er det uklart hvor mange av dagens 275 lensmannskontor som forsvinner når antall politidistrikt krympes. Flere av dagens lensmannskontor er allerede i dag kun bemannet få dager i uken (se faktaramme til høyre).

Bolstad sier han ikke kjenner seg igjen i at politistudenter ikke ønsker å jobbe på mindre steder, som Hasvik i Finnmark.

– Vi reiser hvert år rundt på politihøgskolene og treffer de nye studentene. Og det jeg alltid starter med å si er: Dersom du utdanner deg til politi for at du selv skal kunne velge hvor du vil jobbe, har du valgt feil yrke. Du skal være politi der folk bor, sier Bolstad, som selv avtjente sine to pliktår i Vadsø og Vardø i Finnmark.

– Kan det være et alternativ å beordre politistudenter til mindre steder?

– Jeg er litt der, men jeg er ikke i flertall. Vi kan heller ikke gjøre dette i dag, siden utdanningen er noe hver enkelt student selv betaler for. Om vi hadde hatt et system med betalt utdanning, kunne vi beordret studentene, sier Bolstad, og legger til:

– Mitt inntrykk er at politistudentene er interesserte i å få fast jobb. Og i dag er det flere studenter som går ut av skolene enn det er ledige jobber i politinorge. Det er en misforståelse av stillinger i distriktene står ledige på grunn av få søkere. Det er politidistriktets økonomiske situasjon som gjør at stillinger ikke blir besatt, sier Bolstad.

Ingen ledige hjemler i Hasvik

Hvorfor Simen Eriksen i lang tid ikke hadde fast jobb eller makker på kontoret forklarer politimester Daae slik:

– Det er ikke en ledig hjemmel i Hasvik da han søkte seg ut dit. I mitt politidistrikt har jeg et visst antall hjemler. Og en del ansatte har krav på sine hjemler, men søker seg bort og får permisjon. Da må vi ha inn vikarer, gjerne fort. Og vi har mulighet til å ansette folk i vikariater på inntil seks måneder uten å lyse ut stillingen.

– Hvilke forhåpninger har du til serien?

– Å vise fram hvordan politiet jobber på et lite sted. En side av politiet, som vi ikke får fram så ofte, er at politiarbeid er mer enn blålys i Oslos gater, sier Daae.

Ønsker et privatliv

Simen Eriksen har ikke noe ønske om å være en autoritet i hjembygda. Han vil at folk skal respektere ham og jobben som politibetjent. Men han ønsker også et privatliv sammen med familien og kona Bergliot.

– Det har sine sider å være privat på et sted der alle kjenner deg. Jeg ønsker jo å være ute blant folk og more meg som alle andre ungdommer. Det krever litt, og ofte tenker jeg at jeg kanskje ikke er så streng som jeg kanskje kunne ha vært når jeg er på jobb. Det er en avveining jeg alltid må gjøre, sier han.

Låste seg selv inne

Den dagen opptakene til «Lovens lengste arm» tok til, skulle Simen få oppleve problemene knyttet til det å være alene på politistasjonen. Han sto tidlig opp og gikk ut for å starte bilen, men lyktes ikke.

– Da tenkte jeg at det er batteriet som er flatt, så da må jeg jo få fart på det. Bak i politibilen, der cella er, har vi en kasse med masse utstyr, blant annet startkabler. Jeg fant dem og festet dem på batteriet. Naboen kom bort og sa at han kunne hjelpe meg, så jeg fikk strøm fra hans bil. Så kjørte han, og jeg skulle legge kablene tilbake på plass. Men da jeg gikk inn bak i politibilen, klappet døra igjen bak meg. Så da ble jeg jo sittende bak i cellevogna uten nøkler til noe som helst, for nøklene sto jo i tenningen.

Han ler godt når han tenker tilbake, men akkurat da var det ikke særlig morsomt:

– Jeg ble jo litt forbannet og slo litt veggen i håp om at naboen skulle høre meg før han ble borte. Men nytteløst. Så da måtte jeg ringe til faren min og be han låse meg ut. Han skjønte ingen ting, for han lå og sov. Jeg sa at han måtte komme seg ut av senga fort som svint. «For nå sitter jeg innelåst bak i politibilen!» Så faren min fikk seg en skikkelig artig start på dagen, humrer Simen.

– Du startet dagen med å arrestere deg selv?

– Ja, du kan jo si det sånn, ja.

Mener en god politimann er folkelig

Simen Eriksen er opptatt av hvilke egenskaper et godt politi må ha. Han mener at en politimann må være ydmyk og kunne prate med folk. Være folkelig. Da kommer man veldig langt.

– Men hva betyr selve jobben for deg?

– Jeg liker å være ute blant folk. Og å kunne hjelpe mennesker. Også er det jo selvfølgelig mye action til tider.

– Og man får gjøre ting som man ellers ikke får lov til å gjøre, for eksempel å skyte med våpen, kjøre fort med bil. Det får man ikke lov til i andre yrker, smiler han.