Hopp til innhold

– Vil nesten karakterisere det som barnemishandling

På landsbasis har tannhelsa til barn og unge blitt betydelig bedre de siste 10 årene.

Illustrasjonsbilde

Karies, eller tannråte, på små barn er som regel konsekvens av dårlig tannstell.

Foto: Rainer Prang / Norsk Tannvern

– Er tennene i utgangspunktet friske, og et lite barn på 3-5 år har hull i alle tennene, så vitner det om at foreldrene ikke har passet på tennene til ungen. Da vil jeg nesten si: Inntil det motsatte er bevist, så er det barnemishandling, sier fylkestannhelsesjef i Finnmark, Torill Helene Lauritsen.

Karies, eller tannråte, på små barn er som regel konsekvens av dårlig tannstell. Og inntil barn har fått finmotorikken i orden, så mener fylkestannhelsesjefen at det er foreldrene som skal pusse tennene til barna. Konsekvensene av dårlig pussing, kan bli alvorlig.

– Det vil gi tannpine. Og må man trekke, vil det påvirke tennene som kommer opp og som skal vare livet ut. Forskning viser også at karies påvirker resten av kroppen, sier tannhelsesjefen, og nevner blant annet Alzheimer, hjerte- og karsykdommer.

Torill Helene Lauritsen

Fylkestannhelsesjef i Finnmark, Torill Helene Lauritsen, sier karies kan gi store plager for barn og unge seinere i livet.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Finnmark verst

I Finnmark har det lenge vært dårlig stilt med tannhelsa. For ti år siden hadde for eksempel 40 prosent av barn i 5-årsalderen karies. Og det var langt under landsgjennomsnittet.

I fjor var det 1312 personer under 18 år i Finnmark som altså hadde hatt en eller flere tenner med karies.

Og det er fortsatt høyere enn landsgjennomsnittet, som i seg selv har bedret seg de siste 10 årene. Det er 7,5 prosent av tennene til barn og ungdom i Finnmark, mens landsgjennomsnittet ligger på 5,5 prosent. Hedmark har minst i landet, og ligger på 4,2 prosent.

Tennene til en 4 år gammel jente

Tennene til en 4 år gammel jente. Hun har blitt utsatt for massiv omsorgssvikt.

Foto: Norsk Tannvern

Flere årsaker

Det er flere forklaringer på at Finnmark har ligget under par med resten av landet.

Flyktninger slår større ut på statistikken, det samme gjør sosioøkonomiske forhold, ifølge tannhelsesjefen.

– I Finnmark har det for eksempel vært mye sesongbasert arbeid, reinflytting og fiske langs kysten. I reindrifta har man for eksempel tatt med mye godteri på fjellet og kanskje glemt igjen tannbørsten. Langs kysten har man kanskje fokusert mer på å gi barna mat på bordet å få økonomien til å gå rundt, enn helsa. Men alt dette har endret seg nå, sier hun.

Laster innhold, vennligst vent..

Finnmark tar igjen

Men de siste 10 årene har det blitt betydelig bedre. Både nasjonalt og i Finnmark. Over ser du grafen som viser utviklingen for 5-åringer.

– Det er en veldig fin utvikling, sier Lauritsen.

Og nå spår altså fylkestannhelsesjefen i Finnmark at om noen år så vil Finnmark ligge likt med landet.

Forklaringen til bedringen ligger i en del forebyggende arbeid fylket har gjort. Og rett og slett bedre tannhelsetjeneste i Finnmark.

– Jeg har tro på at vi når landsgjennomsnittet. Det har vi allerede klart på de store plassene i fylket. Vi har blitt dobbelt så bra allerede. Om noen hår håper vi på at 98 prosent ikke har hull, sier hun.

Karies