Hopp til innhold

– Vet for lite om å dumpe gruveavfall i sjø

Etter å ha studert sju norske gruver som deponerer avfall i havet, konkluderer forskere at man vet altfor lite om hvordan dumpingen påvirker miljøet.

Repparfjorden

Repparfjorden i Vest-Finnmark har beskyttelse som nasjonal laksefjord. Likevel kan det bli tillatt med sjødeponi i fjorden fra gruveselskapet Nussir.

Foto: Allan Klo

Forskere ved Framsenteret i Tromsø har gått gjennom resultatene fra sju norske gruver der gruveavfall har blitt lagret under havoverflata: Bøkfjorden, Stjernsundet, Repparfjorden, Ranfjorden, Førdefjorden, Frænafjorden og Jøssingfjorden.

Gruvedrift og tilknytting til norskekysten
Foto: Illustrasjon: Framsenteret

I rapporten konkluderes det blant annet med at man vet for lite om konsekvensene av å dumpe gruveavfall i norske fjorder.

Ved de undersøkte gruvene har det foregått deponering av gruveavfall siden oppstarten.

Ved flere av gruvene, som i Bøkfjorden i Finnmark, har kritikerne av sjødeponi for lengst hevdet at havbunnen er ødelagt av gruveavfall fra Sydvaranger gruve.

In most cases, submarine tailings disposal (STD) and sea mine tailings placement (DSTP) activities are taking place
before sound scientific baseline information is available, thus limiting the accuracy of environmental impact assessments and our ability to develop best available techniques and to predictimpact and recovery.

Review of submarine and deep-sea mine tailing placements/Framsenteret

Kan medføre giftighet og nedslamming

– De biologiske, sosiale og økonomiske problemstillingene rundt det å deponere avfall fra gruvevirksomhet i fjorden er komplekse og er sjelden vurdert sammen, sier Eva Ramirez-Llodra.

Eva Ramirez-Lodra.

Eva Ramirez-Llodra, NIVA.

Foto: NIVA

Marinbiologen arbeider som forsker i NIVA (Norsk institutt for vannforskning), og er førsteforfatter i en artikkel der dette er konklusjonen.

Den nye rapporten er et resultat av arbeidet i Framsenterets forskningssamarbeid «MIKON – Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord»

Eksempler på effektene slikt avgang kan medføre på marine økosystemer, er giftighet og nedslamming.

Rapporten konkluderer også at lite kunnskap, og relativt lite publiserte resultater fra undersøkelser av eksisterende deponi i de nordlige områder, ofte fører til uenighet og debatt.

Dette er ikke bare en «norsk» utfordring. Etter hvert som etterspørselen etter råvarer vokser, vil dette bli en internasjonal utfordring, spesielt ved etablering av undersjøiske gruve

Eva Ramirez-Llodra, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Forskerne lister også opp en rekke punkter som kan føre til at kunnskapen om avfallsdeponering i sjø blir bedre:

  • Et forskningsprogram som er uavhengige av industrien
  • Læring av erfaringer fra deponi der avgangsmassene har hatt lav langsiktig påvirkning på økosystemet
  • Bedre kommunikasjon mellom gruveindustrien og andre berørte interesser
  • Et internasjonalt samarbeid viktig for å standardisere studier av effekter av gruveavfall, slik at man kan sammenstille informasjon

Du kan lese hele rapporten fra Framsenteret her.

LES OGSÅ: Seier ja til omstridd gruvedrift i Naustdal