Forskere ved Framsenteret i Tromsø har gått gjennom resultatene fra sju norske gruver der gruveavfall har blitt lagret under havoverflata: Bøkfjorden, Stjernsundet, Repparfjorden, Ranfjorden, Førdefjorden, Frænafjorden og Jøssingfjorden.
I rapporten konkluderes det blant annet med at man vet for lite om konsekvensene av å dumpe gruveavfall i norske fjorder.
Ved de undersøkte gruvene har det foregått deponering av gruveavfall siden oppstarten.
Ved flere av gruvene, som i Bøkfjorden i Finnmark, har kritikerne av sjødeponi for lengst hevdet at havbunnen er ødelagt av gruveavfall fra Sydvaranger gruve.
Kan medføre giftighet og nedslamming
– De biologiske, sosiale og økonomiske problemstillingene rundt det å deponere avfall fra gruvevirksomhet i fjorden er komplekse og er sjelden vurdert sammen, sier Eva Ramirez-Llodra.
Marinbiologen arbeider som forsker i NIVA (Norsk institutt for vannforskning), og er førsteforfatter i en artikkel der dette er konklusjonen.
Den nye rapporten er et resultat av arbeidet i Framsenterets forskningssamarbeid «MIKON – Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord»
Eksempler på effektene slikt avgang kan medføre på marine økosystemer, er giftighet og nedslamming.
Rapporten konkluderer også at lite kunnskap, og relativt lite publiserte resultater fra undersøkelser av eksisterende deponi i de nordlige områder, ofte fører til uenighet og debatt.
Forskerne lister også opp en rekke punkter som kan føre til at kunnskapen om avfallsdeponering i sjø blir bedre:
- Et forskningsprogram som er uavhengige av industrien
- Læring av erfaringer fra deponi der avgangsmassene har hatt lav langsiktig påvirkning på økosystemet
- Bedre kommunikasjon mellom gruveindustrien og andre berørte interesser
- Et internasjonalt samarbeid viktig for å standardisere studier av effekter av gruveavfall, slik at man kan sammenstille informasjon