– For denne øvelsen har vi hatt syv trafikkuhell til nå. Så langt har det ikke vært sivile kjøretøy involvert, og ingen personskade. Tre av uhellene har gitt materielle skader på kjøretøyene, forteller pressetalsmann for Hæren, Ole Johan Skogmo.
- En feltvogn tok fyr under drivstoffylling
- En tungtransport med et pansret kjøretøy (CV 90) skled av veien
- En feltvogn havnet oppå rekkverket
- En feltvogn tippet på siden
- En feltvogn kjørte inn i en militær henger på E6
- To militære sivile kjøretøy kjørte inn i hverandre
- Kampvogn falt gjennom isen
– Vi drar ikke ut på øvelse og frykter ulykker. Vi drar ut med visshet om at vi har gjort alt vi kan for å redusere risikoen for at slike ting skal skje, sier talsmann for Hæren, Ole Johan Skogmo.
Foto: Torgeir Haugaard/ ForsvaretForsvaret ser en klar topp av uhell under øvelser, knyttet til større aktivitet. Men om det får noen større konsekvenser avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det kan få disiplinære-, strafferettslige eller undervisningskonsekvenser.
– Vi har vernepliktige og eldre sjåfører som kjører disse kjøretøyene. De har ulikt erfaringsnivå, og det prøver vi å kompensere gjennom trening og å legge på hastighetsbegrensning på kjøretøy. Det forhindrer ikke uhellene, men det reduserer konsekvensene, sier Skogmo.
100 uhell og ulykker
Tall NRK har fått tak i, viser en rekke uhell og ulykker under de største militære øvelsene under Forsvarets operative hovedkvarter. Bare siden 2014 har det vært 98 trafikkovertredelser og uhell. I samme tidsrom har det vært fem ulykker, hvorav én dødsulykke i 2016.
Det er på vinteren de fleste ulykkene og hendelsene skjer. Været og kjøreforholdene kan komplisere en øvelse, slik det gjorde i 2014. Blant annet var tre militære kjøretøy involvert i alvorlig ulykke, der en ble kritisk skadd.
Foto: Rune Stabbforsmo– Vi ser i statistikken når det har vært glatt. Og innenfor et øvingsområde kan det også være store forskjeller. Man kan kjøre fra bare veier, til islagte veier, til veier med mye snø i løpet av noen minutter. Det er utfordrende, sier Skogmo.
– Men det er derfor vi trener på krig i arktiske strøk. Det er et krevende terreng, noe vi må forholde oss til, både i krig og fred.
Militærpolitiet holder vakt på utsiden av kampsonen. Sonene varierer i lengde; fra tre kilometer til tre mil. Inne i kampsonen kan du møte store kjøretøy, og det kan være dratt snø fra kjøretøyene inn i veibanen som kan oppleves som innsnevringer gjentatte ganger. Militærpolitiet varsler trafikantene om hva de er i ferd med å møte i området.
Foto: Daniel Nordby / ForsvaretMå vise hensyn
Skogmo mener Forsvaret ikke isolert sett er en årsak til økt risiko på veiene.
– Hvis alle hadde kjørt som Forsvaret, hadde risikoen blitt redusert. Vi senker fartsgrensen med til dels halvparten av det som er tillatt enkelte steder, sier han.
– Forsvaret må kvitte seg med de gamle kjøretøyene, mener distriktsleder i Trygg Trafikk, Elsa Klemetsen.
Foto: Petter Strøm / NRKDe skilter øvingsområdene, og bruker militærpoliti for å varsle sivile om at de kjører inn i en kampsone.
– Dette er et eksempel på hva vi gjør for å øke sikkerheten ytterligere. Men alle som ferdes i trafikken må ta hensyn til hverandre. Hensynsløshet er farlig uansett hvem som er aktør. Vi er også avhengig av at medtrafikantene tar sin del av ansvaret, sier Skogmo.
Man må regne med noen hendelser når det involverer flere tusen soldater, mener distriktsleder Elsa Klemetsen i Trygg Trafikk.
– Men det er viktig for alle at sikkerheten er i orden. Skal Forsvaret ivareta soldatene, bør de sørge for at utstyret er oppdatert og sikkert, sier Klemetsen.
