På treningssenteret

– Snakk om trening og helse, del ut treningsprogram og oppfordre til trening, sier Knut Løkke.

Foto: Stein Lorentzen / NRK

Mener sjefen må ta tak i utrente ansatte

Hvem skal ta ansvaret for at nordmenn holder seg friske med trening? – Arbeidsgiveren, mener gründer Knut Løkke.

Nordmenn spiser daglig færre kalorier i dag enn på 1970-tallet. I tillegg har andelen sukker i kostholdet minket, mens vi stadig spiser mer grønnsaker, frukt og bær.

Samtidig går vi opp i vekt.

Ett ord gir svaret på hvorfor: Inaktivitet.

Vil endre loven

Den trondheimsbaserte bedriften Myworkout jobber med å sette treningsforskningen fra NTNU ut i livet.

Gründer og daglig leder i Myworkout, Knut Løkke, sier det er svært vanskelig å løse inaktivitetsproblemet. Han står i et treningssenter på Nardo i Trondheim og observerer to unge menn løfte benkpress. Over halvparten av Norges befolkning trener aldri.

– Alle vet at trening er bra. Likevel trener ikke alle. Jeg mener det skal være lovpålagt av arbeidsgiver å sette trening på dagsorden, sier Løkke.

I Arbeidsmiljøloven står det at arbeidsgiver skal vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. Løkke mener det er på høy tid at arbeidsgiver får mer ansvar som samfunnsaktør.

– Hvis jeg får jobb som sveiser, må jeg bruke verneutstyr. På samme måte mener jeg at arbeidsgivere som tilbyr stillesittende jobber skal opplyse om at dette er helseskadelig, og legge til rette for trening. Jeg tror det kommer en lovendring.

Vil løse inaktivitetsproblemet

Daglig leder i Myworkout, Knut Løkke, vil ha en lovendring. Han ønsker at Arbeidsmiljøloven skal gi arbeidsgiver større ansvar for arbeidstakeres fysiske helse.

Foto: Stein Lorentzen / NRK

Noen vil kanskje si at Løkke er inhabil når han sier arbeidsgiver bør få langt større ansvar for ansattes fysiske helse. Jobben hans er jo å få bedrifter til å benytte seg av treningsprogrammene de utvikler med NTNU-forskerne.

– Tilgjengelighet, motivasjon og det å vite hvordan trening skal utføres er veldig viktig for å få flere til å bevege seg. Det kan vi hjelpe dem med. Men bedriften kan klare det helt på egen hånd, uten at det koster, sier Løkke.

Helsepolitikk bak mål

– Livsstilssykdommene som følge av inaktivitet forkorter ikke bare livet, men bidrar til økt sykefravær for arbeidstakere. Både den enkelte og arbeidsgiver tjener på å få ansatte i aktivitet. I det lange løp tjener samfunnet på det, sier NTNU-professor Jan Hoff.

Hoff har i en årrekke forsket på trening. Selv om han mener hovedansvaret for å holde kroppen ved like må ligge hos den enkelte, har han en drøm: At alle arbeidsgivere og arbeidstakere i Norge skal inngå en kontrakt som bidrar til at folk er i aktivitet og holder seg friske.

Jan Hoff

– Snart får vi så store helseproblemer i samfunnet at løsningene vil tvinge seg fram, sier Jan Hoff, professor ved NTNU.

– Dessverre er helsepolitikken i Norge helt bak mål. Myndighetene tilbyr gratis helsehjelp til mennesker som selv påfører seg sykdommer, blant annet som følge av inaktivitet. Halvparten av Norges befolkning over 50 år får blodtrykks- eller kolesterolsenkende medisiner på blåresept. Dette koster samfunnet ekstremt mye, sier Hoff.

Tror løsningene snart tvinger seg fram

Også sykefravær koster store summer, både for bedrifter og samfunnet som helhet. Fra april til juni 2015 var 140.101 nordmenn borte fra jobb etter legemeldt sykefravær, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Én sykefraværsdag koster 2000 kroner i snitt.

For fire år siden ferdigstilte Jan Hoff sammen med professor Jan Helgerud en studie blant renholdere i Trondheim, som viste at sykefravær synker når ansatte trener riktig.

35 kvinner og menn som fra før var inaktive, begynte å trene etter professorenes treningsprogrammer for styrke- og utholdenhetstrening.

Sykefraværet sank med 20 prosent, produktiviteten økte og renholderne meldte om bedre trivsel på jobb.

De gode resultatene til tross: Etter at prosjektet var ferdig og arbeidsgiver ikke lenger la til rette for fysisk aktivitet, var det nesten ingen som fortsatte med trening.

Professorene fastslo at arbeidsgiver derfor burde gjøre en betydelig innsats for å følge opp sine ansatte, og oppfordre til trening.

– Snart får vi så store helseproblemer i samfunnet at løsningene vil tvinge seg fram. Dessverre må mange leve dårlige liv fordi det tar så lang tid før noe skjer, sier Hoff.

Kom seg over terskelen

Det er ikke bare i kontorlandskapet at kollegene i Powel Trondheim ser hverandre.

De møtes også i kjelleren – omgitt av treningsapparater og tredemøller. Tidligere i år bestemte ledelsen i det internasjonale selskapet at trening skulle settes på dagsorden, ved å tilby ansatte kunnskap om trening og aktivitet.

Kollegene trener sammen2

Ansatte i Powel har fått større sans for fysisk aktivitet etter at arbeidsgiveren tok initiativ til et treningsprosjekt. Arnstein Holthe, Katrine Kavli Sivertzén og Kari-Anne Vik-Mo trener gjerne sammen.

Foto: Stein Lorentzen / NRK

Like etter begynte ti av 140 ansatte ved trondheimsavdelingen å trene to ganger i uka i arbeidet mot en felles aktivitetsprosjekt for bedriften. De har aldri hatt tilrettelagt trening i arbeidstiden, men møter ofte én time før arbeidsdagen starter for å svette sammen.

Kollegene trener sammen3

Powel tilbyr ikke trening i arbeidstiden, men er i ferd med å lansere et treningsopplegg som de oppfordrer alle ansatte å bruke. Kari-Anne Vik-Moe var med i pilotgruppen som har testet treningsopplegget.

Foto: Stein Lorentzen / NRK

– Utfordringer i jobb eller privatlivet er blitt enklere å håndtere når man er i fysisk god form, sier HR-sjef i Powel, Kari-Anne Vik-Mo.

Salgsleder Arnstein Holthe hadde flere års pause fra trening før prosjektet startet.

– Arbeidsgiveren har fått meg til å komme over terskelen. Jeg har lært at det ikke er så mye som skal til for å få resultater. 16 minutter effektiv trening er nok – og det er ikke mye, sier Holthe.

– Treningseffekten ukjent for mange

– Potensialet til å styrke det forebyggende arbeidet er stort, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Jakob Linhave.

Helsedirektoratet mener arbeidsgiver gjerne kan få større ansvar for at arbeidstakere skal trene og holde seg friske.

– Det er arbeidsgivers interesse at arbeidstakerne er på jobb. Vi vet at personer som er fysisk aktive er mindre syke. Mange arbeidsgivere er nok ikke kjent med effekten av fysisk aktivitet – da hadde flere i større grad lagt til rette, sier Linhave.

Arbeidsplasser med trimrom har lagt flere ansatte som trener. Det viser en rapport fra Helsedirektoratet som ble gjennomført tidligere i høst.

Mer motiverende arbeidsplass

De ansatte i Powel jobber med å utvikle teknologi til energiselskaper, kommunesektoren og entreprenør, og ja, det innebærer mye stillesitting.

– Jeg blir glad av trening, og det er motiverende å ha et arbeid hvor fysisk aktivitet er et felles mål. Jeg har virkelig oppdaget at det å være fysisk aktiv kun har fordeler, sier HR-konsulent, Katrine Kavli Sivertzén.

På nyåret skal alle ansatte i totalt sju land i Europa få samme kunnskap om effektiv trening. Ikke alle Powel-avdelinger har treningsfasiliteter på jobb, men ledelsen har bestemt at opplegget skal kunne utføres også utendørs.

– Jeg håper vi får et mer aktivt og sosialt arbeidsmiljø når tilbudet blir tilgjengelig for hele konsernet, sier Sivertzén.

– Snakk om trening

Knut Løkke

– Snakk om trening og helse, del ut treningsprogram og oppfordre til trening, sier Knut Løkke.

Foto: Stein Lorentzen / NRK

Myworkout har jobbet fram treningsløsningene for Powel.

Myworkout-gründer, Knut Løkke, tror det er urealistisk at arbeidsgivere flest skal tilby trening i arbeidstiden.

– Man trenger ikke gå så drastisk til verks. Det gjelder å sette fysisk helse på dagsorden: Snakk om trening og helse, del ut treningsprogram og oppfordre til trening, sier Løkke.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) ser ingen grunn til å endre loven, slik Løkke foreslår.

Merethe Storødegård

Merethe Gudmundseth Storødegård, regiondirektør i NHO, ser ingen grunn til at Arbeidsmiljøloven skal endres.

Foto: Moment studio

– NHO følger Arbeidsmiljøloven, og er bekvem med formuleringen slik den står om at arbeidsgiver skal vurdere tiltak for fysisk helse som et ledd i det systematiske HMS-arbeidet. Jeg vil understreke at hver enkelt har ansvaret for helsa si, sier Merethe Gudmundseth Storødegård, regiondirektør i NHO.

– Feil å gi arbeidsgiver så mye ansvar

Også statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i Arbeids- og sosialdepartementet, mener lovendring er en dårlig idé.

– Det er ikke aktuelt for regjeringen å detaljregulere krav om fysisk aktivitet gjennom nye lovbestemmelser utover den signalbestemmelsen som ligger der i dag, skriver Hauge i en e-post til NRK.

Partene i arbeidslivet har forhandlet seg fram til en ny avtale for Inkluderende arbeidsliv, hvor de bestemte seg for å forsterke fokuset på forebygging av sykefravær.

– Å fremme fysisk aktivitet for sine ansatte er helt åpenbart et forebyggende tiltak som de fleste arbeidsgivere og bedrifter vil se verdien av, sier Hauge.

Storødegård i NHO applauderer bedrifter som legger til rette for blant annet trening i arbeidstida.

– Men næringslivet i Norge består av flest små og mellomstore bedrifter, som slett ikke har mulighet til å tilrettelegge på den måten. Jeg advarer mot å frata hver enkelt ansvar for egen helse, sier Storødegård.