Løp for livet da han skulle tvangsreturneres til Afghanistan

9. juli 2018: Det er midt i sommerferien. Zainullah sitter innesperret på Politiets utlendingsinternat på Gardermoen utenfor Oslo sammen med en annen, jevnaldrende afghaner.

De skal til Afghanistan, tvangsreturneres, bevoktet av norsk politi.

Zainullah fikk avslag på søknaden om asyl i Norge. Det er over fem måneder siden norske utlendingsmyndigheter satte tidsfristen for at han skulle forlate landet, siden da har han oppholdt seg ulovlig i Norge.

Ved halv tre-tiden denne ettermiddagen ankommer en politibil internatet.

– Seks politifolk skulle være sammen med oss helt frem til Kabul, forteller Zainullah til NRK Brennpunkt.

Han vil få 13.000 kroner og tilbud om å bo på et hotell i sentrum av den afghanske hovedstaden Kabul i inntil to uker, så må han klare seg selv. Slik er ordningen for dem som tvangsreturneres. Hadde han reist frivillig, ville han fått 7.000 kroner mer.

Men Zainullah vil ikke tilbake til Afghanistan.

En plan

Politiet kjører den korte strekningen til Oslo Lufthavn og passer på når bagasjen sjekkes inn.

Zainullah får ombordstigningskortene fra Turkish Airlines. Der står det at flyet tar av fra Oslo Lufthavn klokken 17.55. Etter en mellomlanding i Istanbul, skal de lande i Kabul morgenen etter.

Men Zainullah har en plan. Han liker å trene, og er slank og i god form.

Han vet at han kan løpe fort. Kanskje fortere enn politimennene.

Siden det er en liten stund til avgang, blir det bestemt at følget skal kjøre til Politiets utreisesenter på Gardermoen og vente der istedenfor å sitte i bilen.

De stopper i bakgården på utreisesenteret. Alle går ut av bilen. Klokken har akkurat passert fire.

– Jeg tenkte dette er den beste sjansen. Her kan jeg rømme, sier Zainullah.

Plutselig legger han på sprang. En av politifolkene løper etter ham, mens to andre tar opp jakten i en bil.

Zainullah krysser parkeringsplassen foran flyplassen og løper videre mot motorveien og krysser den. Så følger han skinnegangen et stykke i retning Oslo, før han setter kurs for skogen.

Flere politipatruljer i området slutter seg til, men Zainullah er rask. «Utlendingen fikk raskt et lite forsprang», står det i politirapporten.

– Jeg måtte løpe veldig fort slik at de som fulgte etter meg, ble slitne og ikke fikk fatt i meg. Av og til så jeg bak meg, og jeg så politi som løp etter meg. Og jeg måtte fortsette, sier Zainullah.

Men det er vanskelig å løpe i skogen der det verken er veier eller stier. Flere ganger faller han og får skrubbsår, men han fortsetter.

Han løper for livet.

Fikk hjelp

Tidlig kveld melder nettaviser at store styrker søker etter en 18-åring fra Afghanistan. Han er kledd i olabukse, svart jakke og har mest sannsynlig en caps på hodet, ifølge politiets signalement.

Folk oppfordres til å ta kontakt hvis de har tips. Politiet finner Zainullahs mobil, men selv om også hunder settes inn, klarer de ikke å spore ham opp.

Kvart over ni på kvelden avsluttes søket. Da ligger Zainullah og gjemmer seg i skogen. Der blir han hele natten. Kald og våt, men glad for at den enkle planen funket.

Dagen etter går han et stykke, får skyss med en bil, låner en mobil og kontakter venner. De har allerede fått med seg flukten i mediene. Nå er de beredt til å hjelpe.

Utsatt minoritet

Zainullahs smale øyne er typisk for hazaraer – en sjiamuslimsk minoritet som utgjør rundt 20 prosent av befolkningen i Afghanistan.

Den etniske gruppen er blitt utsatt for mye diskriminering, det store flertallet av den afghanske befolkningen er sunnimuslimer.

På 1990- og tidlig 2000-tallet begikk Taliban en rekke overgrep mot hazaraene. Den sekteriske volden har eskalert etter at også IS fikk fotfeste i Afghanistan for rundt fem år siden.

Terrororganisasjonen har rettet mange av angrepene spesifikt mot samlingsplasser for hazaraer – blant annet et kultursenter, en bryteklubb, en skole, politiske møter og moskeer.

Nå kjemper både Taliban og IS om oppmerksomheten gjennom stadig terror.

I 2018 ble 3804 sivilpersoner drept i konflikten i Afghanistan. Det er det høyeste registrerte antallet siden FN i 2009 startet å dokumentere de sivile tapene.

Afghanistan er ikke bare et av verdens farligste land, det er også et av de mest korrupte, med enorme sosiale utfordringer som barneekteskap og mye vold i hjemmet.

Mens noen av hazaraene bevæpner seg og danner lokale militser, prøver andre å komme seg i trygghet i andre land. Under flyktningkrisen i 2015 var det rundt 200.000 afghanere som tok seg til Europa.

Mange av dem var hazaraer, en av dem var Zainullah. I slutten av 2015 søkte han om asyl i Norge. Han oppga at han kommer fra Ghazni-provinsen i den sørøstlige delen av Afghanistan.

Da asylsøknaden hans ble avslått, fikk han beskjed om at norske myndigheter mente det var tilstrekkelig stabilt i Ghazni til at han kunne returnere dit.

Aktivister

Nordmenn har organisert seg til kamp mot asylpolitikken. Noen nøyer seg med å delta i demonstrasjoner og protestere i sosiale medier.

Andre er organisert i nettverk som hjelper mennesker som har fått avslag på asyl med å komme seg til andre europeiske land der sjansen for å få opphold anses som større.

Det er ingen automatikk i at de vil få opphold i for eksempel Italia og Frankrike, selv om de er kjent for å ha en mer liberal asylpraksis der. Ifølge den europeiske Schengen-avtalen kan myndighetene i ett land avvise asylsøkere som allerede har fått avslag i et annet land.

Likevel blir en del innvilget opphold, selv om fingeravtrykk og annen informasjon avdekker at de allerede er registrert i Norge.

I 2017 fikk 83 prosent av alle afghanere som søkte asyl i Frankrike opphold. Samme år fikk bare 36 prosent av afghanerne som søkte asyl i Norge, opphold, ifølge paraplyorganisasjonen European Council on Refugees and Exiles.

Forskjellene i andel søkere som blir innvilget opphold, har ført til at organisasjonen beskriver Europa som et lotterispill for afghanske asylsøkere.

45.000 drept

Etter å ha vært i skjul i Norge i en uke, blir Zainullah kjørt til Frankrike. Under en måned senere rykker rundt 1000 Taliban-opprørere inn i hovedstaden i hjemprovinsen hans Ghazni og tar kontroll over store deler av byen.

Angrepet blir oppfattet som nok en bekreftelse på hvilke enorme problemer de afghanske sikkerhetsstyrkene har med å beskytte landområder. Ghazni ligger bare 15 mil fra Kabul.

Siden 2014 er mer enn 45.000 politifolk og soldater blitt drept i Afghanistan, ifølge president Ashraf Ghani. Det vil si at nesten 30 ansatte i sikkerhetsstyrkene blir drept hver dag.

Når vi møter Zainullah i Paris, forteller han at nordmennene ikke bare kjørte ham til Paris, de ga ham også penger og en ny mobil. En av dem ble til og med igjen i et par dager for å hjelpe ham med å søke asyl.

– Jeg kan bare si tusen hjertelig takk. De hjalp meg mye.

I drift

Daniel Dale Laabak er en av de norske frivillige som holder kontakt med Zainullah og andre afghanere som har rømt til Frankrike etter å ha fått avslag på asyl i Norge.

– Mange av dem sier at de heller vil dø, enn å bli sendt tilbake til hjemlandet sitt. Det er umulig som menneske ikke å bli berørt av det, sier Laabak.

Han drar jevnlig til Paris, og NRK Brennpunkt tar følge med ham dit fra Oslo. Laabak har sett hvor tøft asylsøkere som sover i tynne telt i minusgrader i den franske hovedstaden har det.

– Jeg prøver jo bare å hjelpe med mat og klær og sovepose. Varme ting. Jeg tenker at jeg har råd til å avse noen kroner fordi det er et humanitært og godt formål, sier han.

I gatene rundt jernbanestasjonen Gare du Nord i Paris er mange unge menn i drift. Noen bærer på små bager og ryggsekker, andre har trillekofferter. De står i klynger, og sitter i parker der også soveposer er rullet ut. Her og der blandes rotløsheten med rusmidler.

Innimellom kommer politi og parkerer kassevogner og tar oppstilling. Det ser ut som om det først og fremst er for å vise tilstedeværelse, men av og til stopper de også menn og sjekker ID-kort.

– Alle vet at det å miste alle sine relasjoner, og det å starte på nytt og på nytt, er vanskelig, iallfall for den psykiske helsen, og kan gå ut over den fysiske helsen også, sier Laabak.

Arbeider svart

I en restaurant med et stort, afghansk flagg teipet på veggen ved siden av en TV som viser fotball, serveres afghanske, pakistanske og indiske retter og burgere.

Her lader menn og gutter mobilene, spiser og slapper av mens de diskuterer på de afghanske språkene pashto og dari.

De heldige har fått plass på asylmottak eller er innlosjert i privatboliger med hjelp fra aktivister. Andre sover ute. For å klare seg, arbeider en del svart i butikker og på lagre uten respekt for arbeidsmiljøloven.

Laabak pleier å ta med asylsøkere hit til restauranten for å spandere lunsj og middag.

– Jeg håper det at jeg viser at jeg fortsatt bryr meg, kan være med på å bidra til at man har det litt bedre, sier Laabak.

– Feilvurdering

I januar 2018 satt den norske forskeren Arne Strand i restauranten på Intercontinental Hotel i Kabul da fem menn angrep med geværer og granater. De gikk målrettet rundt og drepte utenlandske gjester.

Med en knust hæl, brudd i en hofte og røykskader ble Strand reddet av norske spesialsoldater. Han ble lagt i koma og fløyet til Haukeland universitetssykehus i Bergen.

Taliban hevder de sto bak terrorangrepet som varte i 17 timer. Minst 24 mennesker ble drept.

I tiden etter har Strand tenkt mye på hvilke farer de som returnerer til Afghanistan utsettes for.

– Jeg fikk hjelp av norske psykologer. De som blir returnert har bare seg selv og familien rundt seg å forholde seg til og eventuelt få beskyttelse av, sier Strand.

Han har besøkt Afghanistan jevnlig siden 1988. Og er en av de norske forskerne som har fulgt utviklingen tettest.

Alle som får avslag på asyl i Norge og som sendes tilbake til Afghanistan, lander i Kabul. Strand mener det ikke er trygt å returnere noen til Afghanistan i dag. Han sier det er blitt nesten umulig å forutse og beskytte seg mot angrep i hovedstaden.

I et rundskriv fra slutten av desember 2018 erkjenner også Utlendingsdirektoratet (UDI) at sikkerhetssituasjonen i Kabul er blitt forverret. Og Strand tror ikke det er så stor uenighet om beskrivelsen av sikkerhetssituasjonen.

Uenigheten gjelder hvor ille det kan være før man slutter å sende mennesker dit.

– Jeg tror at jeg gjør en annen vurdering av hva som er trygt og utrygt enn det norske myndigheter gjør. Det får jeg ta med meg. Men jeg kan likevel få lov til å være dønn uenig i den vurderingen som blir gjort. Jeg tror det er en feilvurdering, sier han.

I Brennpunkt-dokumentaren «Returnert» reiser vi også til Kabul for å se hvordan det går med de som er blitt tvangsreturnert til Afghanistan.

Der møter vi flere som advarer mot den norske praksisen:

– Norge har en streng asylpolitikk

– Det er klart at ut ifra en vanlig norsk forståelse av hva som er trygt, så vil nok de fleste i Norge oppleve at Afghanistan ikke er et trygt land, sier UDI-direktør Frode Forfang når vi treffer ham på kontoret i Oslo sentrum.

Han presiserer at de gjør konkrete vurderinger i hver enkelt asylsak.

– Men i asylsammenheng er det en ganske høy terskel for å definere et land som utrygt for alle som bor der, slik at ingen kan returnere. Afghanistan når ikke opp til den terskelen, sier Forfang.

UDI-direktøren avviser kravet fra afghanske myndigheter om å stoppe returene.

– Det er Norge som bestemmer hvilke kriterier som skal gjelde for å få asyl i Norge. Og de som ikke fyller de kriteriene forutsetter vi skal returnere til det landet de kom fra. Så enkelt er det.

– Det har jo vært en utvikling i norsk asylpolitikk over flere år, hvor man legger seg tettere opp mot det vi er forpliktet til ut fra flyktningkonvensjonen og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

– Og det betyr at man har en mindre humanitær vurdering på toppen av det. Det er opp til hvert enkelt land å bestemme seg for å være rausere hvis man ønsker å være det. Men der har vi jo veldig klare politiske føringer om at Norge skal ha en streng asylpolitikk, sier han.

Takker de norske hjelperne

Sittende ved elven Seine i Paris roser Zainullah nordmennene som hjalp ham med å unngå tvangsreturen.

– De er fantastiske mennesker, sier han.

Allerede etter to måneder i Frankrike, blir Zainullah innvilget midlertidig opphold der. Franske myndigheter mener at voldsnivået i Ghazni er så høyt at Zainullah ville stått i fare for å bli et tilfeldig offer hvis han ble tvunget til å reise tilbake.

– Det er forskjellige asylsystemer i Frankrike og Norge. De gjennomfører intervjuer og gir veldig fort svar her, sier Zainullah.

– Men i Norge ventet jeg over ett år på å bli intervjuet. Det er ganske lenge.

Etter at han fikk opphold i Frankrike, har stresset sluppet taket. Det er blitt lettere å tenke på framtiden. Nå skal han igjen gå i gang med å lære et nytt språk og samfunn å kjenne.

– Jeg skal skape drømmen min her i Frankrike, sier Zainullah.