Fem personer som har endret hverdagen sin for å få en mer miljøvennlig hverdag.

Foto: Camilla Veka (NRK)/Colourbox.com

Klimafikserne

Møt fem mennesker som har endra livet til fordel for planeten vi bor på.

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Isbreene smelter, havnivået stiger, arter forsvinner og i storbyene blir teppene av eksos tyngre. Mange klimaforskere mener vi har oss selv å takke.

De oppfordrer oss til å spise mindre kjøtt, la bilen stå, fly sjeldnere og kjøpe mindre for å redusere klimagassutslippene. Vi blir bedt om å ta et valg.

Møt fem nordmenn som har tatt et oppgjør med måten de lever på – i håp om at det kan være med på å redde planeten.

Zoe Ma (27): Solgte bilen

Zoe Ma

REISER KOLLEKTIVT: Zoe Ma angrer ikke på at hun solgte bilen.

Foto: Camilla Veka Tretli/NRK

Zoe Ma (27) bor i dag sammen med familien på Malmøya utenfor Oslo. De kutta ut bilen for fire år siden. Har ikke sett seg tilbake. Selv om bilen ofte er en lettvint løsning for mange, ofra hun den til fordel for mer miljøvennlig reising i hverdagen.

– Jeg har aldri likt å sette meg inn i en bil å bare kjøre, men med barn virket det naturlig å ha bil, i tillegg til at det var praktisk. På dette tidspunktet flytta vi til Grünerløkka fra Holmenkollen, og da fikk vi ikke lenger bruk for den. Det er ikke så mye mer å si egentlig – det er ganske åpenbart at bil ikke er bra for miljøet, sier Zoe.

I dag har hun to barn på knapt et år og fem år. Om morgenen skal eldstemann leveres i barnehage midt i Oslo. Veien dit går via buss. Det tar lengre tid, men det går. På sommeren og ellers når det er mulighet for det har sykkelen blitt flittig brukt. Litt vanskeligere nå med en ny verdensborger.

Noen ganger er utfordringen større enn ellers, men det finnes alltid en løsning. En gang kjøpte Zoe kjøtt direkte fra en gård en time unna. Hun valgte å reise kollektivt da hun skulle hente det. Ingen problem. Hun tok utfordringen på strak arm. For mange ville det nok vært lettest å ty til bil, men ikke for Zoe.

– Jeg har gått gjennom hele Oslo S med en geitekilling over skulderen. Folk så litt rart på meg.

Zoe har siden ungdomsårene prøvd å leve så miljøvennlig som mulig. Ifølge henne burde det vært regelen å være miljøvennlig, ikke unntaket.

Det er det samme om jorda går under om fem eller hundre år. Eksosen går et sted, som så mye annet, og det bør vi tenke over.

Zoe Ma (27)

Hva med barna våre?

Hun holder sin åtte måneder gamle datter i armene. Ei lita jente som ennå ikke vet hvilken verden hun skal vokse opp i. Zoe blir uvel når hun snakker om dagens forbrukssamfunn. Det gir en slags avsmak. Hun har selv vokst opp med en veldig miljøbevisst mor, og en far i helt andre enden av skalaen.

– Hvis vi alle bidrar litt, er vi hvert fall nærmere målet. Det er det samme om jorda går under om fem eller hundre år. Eksosen går et sted, som så mye annet, og det bør vi tenke over. Jeg kommer ikke til å kjøpe meg bil igjen. Jeg er bare glad for at det finnes en bil mindre på veiene.

Hva om flere gjorde som Zoe?

Selv om det i Norge foretas flere reiser kollektivt enn før, øker også andelen bilreiser, ifølge tall fra SSB. Mer enn halvparten av våre daglige reiser gjøres som bilfører.

Av transport er det veitrafikk som påvirker klimaet mest. En forskningsartikkel utarbeidet av Cicero viser at en tur på mellom 500 og 1000 kilometer i en stor bensinbil med kun sjåfør, skader klimaet like mye som et halvfullt passasjerfly samme distanse.

En gjennomsnittsnordmann kjører eller sitter på i bil i cirka 12.000 kilometer i løpet av et år, noe som tilsvarer 1,5 tonn klimagassutslipp, ifølge utregninger gjort av Cicero. Til sammenligning bruker bildelere en tredjedel mindre bil enn folk med egen bil, og tjenester som bilkollektivet kan erstatte fem til femten privatbiler på veiene.

Hadde vi snudd og sett på alle dem som faktisk tar toget til og fra Oslo i morgenrushet hver dag, viser NSBs miljøkalkulator at dersom de hadde kjørt bil i stedet, ville det tilsvart en saktegående kø fra Oslo til Trondheim.

Erik Nakkerud (25): Droppet alle flyreiser

Erik Nakkerud

DET STORE SPRIKET: For Erik Nakkerud ble det veldig ubehagelig å forholde seg til verdens klima- og miljøprognoser, uten å faktisk gjøre noe.

Foto: Camilla Veka Tretli/NRK

For nesten to år siden bestemte Erik Nakkerud (25) fra Oslo seg for å kutte ut alle flyreiser, etter å ha skrevet et innlegg i Dagsavisen hvor han oppfordret folk til å fly mindre. Han kjente på et ubehag. Derfor ville han ofre det som mange ser på som den enkleste måten å reise langt, for å bidra det han kan for miljøet.

– Som tenåring slet jeg veldig med spriket mellom hva jeg og mange andre gikk rundt og sa vi skulle gjøre for miljøet, og det vi faktisk gjorde, sier Erik.

Eriks plan er ikke bare å begrense antallet flyturer. Målet er å aldri fly igjen.

Og han vet hva han går glipp av, for han har på ingen måte rent rulleblad når det kommer til flyreiser. Han har vært på utveksling i USA, dratt tilbake på besøk, vært i Afrika en sommer, Sør-Øst-Asia en jul og flydd rundt i Europa og innenlands.

Nå har han innsett at han nok ikke får dratt tilbake til USA og besøke stedet han var på utveksling. Det må til.

Jeg tenker at det jeg gjør for miljøet som enkeltperson nesten ikke har noen effekt. Dessverre.

Erik Nakkerud (25)

I dag går Erik sisteåret på psykologistudiet og er også politisk aktiv. Han synes det er vanskelig å snakke om flyreise-kutt uten å virke moraliserende. Samtidig har han et ønske om at folk skal tenke seg om. Ville fly mindre selv.

Valget han har tatt har ikke bare vært enkelt.

– Hvis jeg har ofra noe må det være noe så banalt som å dra på fotballtur til England med kompiser. Jeg kan ta toget, men da er jeg avhengig av mer tid. Det er litt trist.

Han innrømmer at han noen ganger i vennegjengen blir sett på som «han litt rare» for valgene han har tatt. Likevel håper Erik at flere noterer seg bak øret at det går an å velge annerledes og bra for miljøet, og se at det går fint det også.

– Det å kunne føle meg mer komfortabel med hvordan jeg lever livet mitt veier opp for det upraktiske eller vanskelige som kommer av valgene jeg har tatt. Men jeg tenker at det jeg gjør for miljøet som enkeltperson nesten ikke har noen effekt. Dessverre.

Hva om flere gjorde som Erik?

Ifølge klimaforskerne har utslipp i atmosfæren opp til dobbelt så stor negativ klimaeffekt som utslipp på landjorda. Flyturen gjør skade, med andre ord. Og nordmenn flyr mye, faktisk i snitt fem turer i året, ifølge Cicero. Vi topper Europa-statistikken i antall flyreiser i året.

Hadde gjennomsnittsnordmannen tatt et år fri fra reising med fly hadde utslippene blitt kuttet betydelig. Flystoppet ville faktisk vært det samme som å kutte ut rundt 80 reiser fra Oslo til Drammen (cirka 40 km) med én person i bilen. dette ifølge Cicero.

Det høres kanskje ikke så mye ut, men hvis alle kutter så vil det monne. Utregninger Avinor har gjort for Forbrukerinspektørene viser at dersom en person kutter én utenlandsreise med fly i året, så kan vi spare miljøet for 386.000 tonn Co₂-ekvivalenter i året. Og det er mye.

Aurora Steen (26): Ofret nærhet til venner og familie

Aurora Steen

ET ROLIGERE LIV: Aurora Steen ser fram til å leve et mer miljøvennlig liv i Hurdal.

Foto: Camilla Veka Tretli/NRK

For et år siden tok 26 år gamle Aurora Steen et valg. Hun ga opp bylivet for en ny tilværelse i et boligstrøk der alt i prinsippet skal være miljøvennlig. Hun kjøpte seg en leilighet i den økologiske landsbyen i Hurdal. Der skal hun, ifølge planen, flytte inn før året er omme. Hun som egentlig er ei byjente født og oppvokst i Oslo.

– I ettertid har jeg tenkt litt på hva jeg faktisk flytter fra. Alle vennene mine er i Oslo, og livet mitt er egentlig der, sier Aurora.

Storbyen har hun lenge hatt et anstrengt forhold til. Følt seg fanget. Mens naturen har vært et sted for avkobling og ro. Godt for sjela.

Hun gleder seg til å bo et sted der hensyn til miljøet er en selvfølge. At hun slipper å kjempe for en bærekraftig og miljøvennlig livsstil.

– Jeg liker veldig godt det økolandsbyen står for. Man skal lære av andre og leve etter et bærekraftig prinsipp om å bruke hverandres og naturens egenskaper.

Aurora snakker entusiastisk om livet hun ser frem til å starte. Selv om bygget er splitter nytt kommer hun til å fylle sin del med mest mulig brukt. Kjøpt på Finn.no. En vakker kontrast.

Mange på hennes alder ville nok ikke tenkt at en økolandsby langt utenfor byen var livet. Hvert fall ikke når et glass vin på Grünerløkka alltid har vært to trikkestopp unna.

– Jeg tror absolutt andre på min alder vil tenke at jeg ofrer noe, men jeg lever et ganske rolig liv som egentlig ikke passer så godt inn i en by. Jeg føler jeg ofrer nærhet til familie og venner, og er redd for at de skal tenke at jeg er for langt unna til å bli med på ting.

Hun understreker likevel at hun ikke flytter til Hurdal for å pendle til Oslo. Selv om hun har bil. En ting hun ennå ikke er klar for å gi slipp på. Men aller helst sykler hun. Og jobben som grafisk designer kan enkelt kombineres med livet i landsbyen, mener hun selv.

– Jeg satser på et liv der og har lyst til å være der 100 prosent.

– Selvfølgelig kan ikke alle bo i en økolandsby, men kanskje vi må endre holdningen om at man må gi slipp på noe for å leve mer miljøvennlig. Det at jeg nå flytter kan gjøre livet mitt og til dem rundt meg bedre. Til syvende og sist får også planeten det bedre, sier Aurora.

Da hun var yngre ville hun alltid ha det nyeste av det nye, og var ikke bevisst på grunnen til alle innkjøp og valg. Mye av grunnen til at Aurora begynte å endre livsstilen handler vel så mye om hennes egen helse som miljøet. Da hun for halvannet år siden fikk ME ble hun rådet til å legge om kostholdet. Det har hjulpet. I dag er hun vegetarianer og opptatt av å spise så økologisk som mulig.

– Sykdommen har gjort meg mer bevisst på hvilke konsekvenser valgene mine har. Jeg tenker meg om to ganger før jeg kjøper noe, og prøver å kjøpe ting brukt, sier Aurora.

Hva om flere gjorde som Aurora?

Ifølge forskning har en gjennomsnittlig økosamfunnsbeboer i Danmark et klimagassutslipp på rundt en tredjedel av en vanlig dansk borger.

Fordi økosamfunn i Norge er relativt nytt, finnes det ingen tilsvarende tall her. Men foreløpige beregninger viser at klimagassutslipp knyttet til produksjon og drift av aktivhus, over en periode på 50 år, reduseres med cirka 85 prosent sammenlignet med gjennomsnittsboliger.

Likevel er det lite trolig at vi flytter langt utenfor byene i fremtiden. Og så lenge bygningene i byene bygges med tanke på miljøet, kan fremtiden faktisk bli ganske fin. Begrepet «smart cities» beskriver byer der digitale tjenester gjør tradisjonelle tjenester som transport, vann, energi og renovasjon mer effektive og miljøvennlige.

Maria Skage El-Yousef (18): Har shoppestopp

Maria Skage El-Yousef

NY SHOPPESTOPP?: Maria Skage El-Yousef tror ikke hun kommer til å shoppe like mye som før, og er åpen for å ha shoppestopp igjen ved en senere anledning.

Foto: Camilla Veka Tretli/NRK

Oslo-jenta Maria Skage El-Yousef (18) har alltid gitt gamle klær til Fretex og Uff. Aldri kasta dem. I år har hun ikke kvitta seg med noe. I januar startet hun nemlig sin shoppestopp. Et helt år uten nye innkjøp av klær eller sko. Et helt år hvor hun ofrer en stor lidenskap.

Hun har innsett at vi kjøper altfor mye, uten å tenke på konsekvensene. Uten å tenke på hvem og hva det gå utover. Hun vil få folk til å tenke, og skriver et innlegg om shoppestoppen på Aftenpostens Si ;D. Hun vil påvirke.

– For oss er en genser kun en genser. Men den er ikke det for alle. Det er noen som må slite for det. Spesielt miljøet sliter for det. Folk ser likevel ikke på en genser som en trussel mot miljøet, sier Maria.

Maria har alltid vært opptatt av mote og ønsket å følge trender. Som så mange andre på hennes alder har hun latt seg påvirke av både reklame og moteblogger. Kjøpt det siste kule. Uten å ofre det en tanke. «Må ha».

Jeg håper folk i det minste innser at det går an å redusere innkjøpene, og at de har fått øynene opp for problemet vi står overfor.

Maria Skage El-Yousef (18)

Det begynte som en utfordring. Men etter å ha vært i tenkeboksen og lest seg opp på konsekvensene ved klesproduksjon ble hun motivert til å gjennomføre. Og hun har holdt seg. Kun kjøpt litt sminke.

Men det har ikke vært lett. Helgene som tidligere var fylt med byturer, shopping og kafébesøk med venninner finnes knapt lenger. Og det er like greit. Venninnene hennes vil ikke gjøre det vanskeligere for henne ved å dra henne med ut i de travle shoppinggatene. De vil støtte henne, så i år har det blitt langt flere jentekvelder enn shoppingturer.

Strategien for å klare å fullføre shoppestoppen har vært å se bort. Unngå butikkvinduer, bry seg mindre om trender og ikke være like oppdatert som før.

En undersøkelse gjort av DNB i 2013 viser at mange er positive til shoppestopp, til tross for at vi kjøper mer enn før. Én av tre opplyste at de hadde hatt eller vurderte å ha en shoppestopp. Det mener Maria er positivt. Hun håper også at det at hun nå har gått ut med sitt lille prosjekt vil engasjere flere til å gjøre det samme.

– Jeg håper folk i det minste innser at det går an å redusere innkjøpene, og at de har fått øynene opp for problemet vi står overfor. Jeg har hvert fall blitt mer miljøbevisst i valgene mine, og lært mer om meg selv og min viljestyrke.

Etter snart et år med shoppestopp tenker Maria at hun godt kunne gjort det igjen. Kanskje ikke et helt år, men i kortere perioder. Hun er også skråsikker på at hun ikke kommer til å shoppe like mye som før. Hun har innsett at behovet ikke er der. Vet det gjør en forskjell.

– Jeg kommer til å være mye mer bevisst på hvor og hvordan klærne er produsert, og kjøpe mye mer brukt og fairtrade enn tidligere. Dessuten vil jeg heller kjøpe klær med bedre kvalitet slik at jeg slipper å kjøpe nytt hele tiden.

Hva om flere gjorde som Maria?

Utregninger gjort av Framtiden i våre hender på oppdrag fra NRK viser at dersom 100.000 nordmenn også hadde hatt full shoppestopp av klær og sko et helt år ville det tilsvart det årlige utslippet fra 24.000 personbiler.

Yngve Ekern (51): Sluttet å spise kjøtt

Yngve Ekern

RIKERE MENY: Yngve Ekern har fått en større meny etter at han droppa kjøtt i ukedagene.

Foto: Camilla Veka Tretli/NRK

For fem år siden ble journalist og forfatter Yngve Ekern (51) og familien enige om å kutte ut kjøttet i ukedagene. Ofre det som da var de enkle middagene. Spagetti med kjøttsaus.

De spiste like mye kjøtt som folk flest, men ønsket ikke å bidra til de urovekkende klimaendringene alle snakka om. De leste FNs klimarapporter og fant ut at det å sykle til butikken og kjøpe kjøtt, ble det samme som å kjøre fra Oslo til Hamar for å kjøpe en grønnsak.

– Vi vurderte aldri å bli vegetarianere, men kom fram til en ordning som var litt fleksibel. Jeg tror ikke rigide regler på lang sikt fører noe sted. Hovedregelen er dersom at vi kan spise kjøtt i helgene, men ikke på hverdager, sier Yngve.

Familien ville gjøre noe som var bra for seg selv. Men de ville også engasjere andre. Gjøre noe for miljøet. Det som åpenbart ga størst effekt hos en familie som dem var å kutte drastisk ned på kjøttforbruket.

Aller mest har det handlet om å tenke annerledes.

Planlegge bedre. Kutte ut impulskjøp. Yngve tror nøkkelen til å la endringen bli varig er å ha visse unntak. Men ikke for ofte. I starten var det lett å ty til ferdigmat, men de skjønte fort at det ikke var veien å gå.

– For det første måtte veien gå gjennom Sverige som er mye billigere, og har bedre utvalg, men den handelen ønsket ikke vi å være en del av. Vi skjønte at vi måtte gjøre ting vi hadde frykta litt, og begynne å spise bønner og linser. Men det var «veggis»-burgeren som redda oss.

Det har vært utfordrende, men også veldig givende. Familien har sett andre måter å lage mat på, og i tillegg er de del av et andelslandbruk. De har ikke sett seg tilbake, og vil heller ikke gå tilbake til å spise like mye kjøtt som før.

Vi skjønte at vi måtte gjøre ting vi hadde frykta litt, og begynne å spise bønner og linser. Men det var veggis-burgeren som redda oss.

Yngve Ekern (51)

Men det er ikke bare kjøttet det har blitt mindre av. Familien ser også andre matvarer i et nytt lys.

– Vi er opptatte av hvordan valgene i butikken bidrar til å sikre norsk landbruk. Det handler ikke bare om mengden kjøtt, men om hva slags landbruk vi skal ha i Norge. Vi har fokus på råvarer som er produsert i Norge på en måte som vi ønsker. Og kjøttet vi kjøper, er fra produsenter vi vet mye om, sier Yngve.

Han ønsker heller at flere skal gjøre noe mer riktig, enn at noen få skal gjøre alt riktig. Veien til en kjøttfri hverdag ble til ei bok Yngve ga ut med journalist-kona i 2012. Om enn noen år for tidlig, mener han selv.

– Det har skjedd en voldsom utvikling i synet på kjøttforbruk. Nå kan hvem som helst skrive et avisinnlegg om at det er på tide å kutte ned på kjøttforbruket. Det var utenkelig for tre år siden. I dag er det mer konsensus om at det er en måte å hjelpe, så vi kan se tilbake nå og tenke at vi lyktes med å bidra til den utviklingen.

Hva om flere gjorde som Yngve?

Årlig spiser nordmenn totalt 350.000 tonn kjøtt. Mest av alt svin, tett etterfulgt av kylling og storfe. Utregninger gjort av miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender for NRK viser at dersom 100.000 nordmenn erstatter fire kjøttmiddager i uka med vegetarmat, tilsvarer det er årlig utslipp fra rundt 13.000 personbiler.

Dersom derimot alle nordmenn kutter kjøtt kun én dag i uka, tilsvarer det 200.000 færre biler på veiene, ifølge Framtiden i våre hender.

En utregning gjort av Bioforsk for NRK viser at en kjøttmiddag for fem personer, dersom hver spiser en biff på 200 gram, vil gi like mye utslipp som en biltur på tre mil.

Hva kan du gjøre?

Rutiner føles trygt. Det gir oss en komfort i hverdagen. Virker lettest. Men har du tenkt på alle alternativene? Noen ganger handler det om å tenke annerledes og ikke bli skremt av forandringer.

Maria, Erik, Aurora, Yngve og Zoe har noe til felles. De har tatt et valg – uten å se seg tilbake. Ville du gjort det samme?