Morten Furuholmen på kontoret sitt.
Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Advokater: Lav tillit til at justismord oppdages

Terskelen for gjenopptakelse er for høy, mener fire av fem forsvarsadvokater i en NRK-undersøkelse. Morten Furuholmens klient får ikke gjenopptatt saken, til tross for to nye vitner som sier at fornærmede løy i retten.

Saken ble kjent som en av Norgeshistoriens verste familievoldssaker. Den domfelte mannen fikk tre års fengsel.

Men nå hevder advokat Morten Furuholmen at han har oppsiktsvekkende nye bevis som kan reise tvil om dommen: To nye vitner som forklarer at fornærmede har innrømmet at hun løy i retten.

Likevel får ikke mannen saken gjenopptatt.

– Etter resultatet i denne saken er jeg temmelig desillusjonert, og jeg kan nesten ikke se at det er mulig å nå frem med gjenopptakelsessaker, sier Furuholmen.

For systemtro

Furuholmen er en av mange forsvarsadvokater som mener at det er for vanskelig å få gjenopptatt saker i Gjenopptakelseskommisjonen, viser en undersøkelse som NRK har gjennomført.

Av de som har svart på undersøkelsen sier fire av fem advokater med erfaring fra kommisjonen at de er helt eller delvis enig i at terskelen for å få gjenopptatt saker er for høy.

NRK har intervjuet flere av forsvarerne om hvorfor de mener terskelen er for høy. Hovedkritikken er denne:

  • Kommisjonen er for systemtro, og vil i for liten grad vil kritisere tidligere rettsavgjørelser.
  • Kommisjonen utreder ikke sakene tilstrekkelig for å finne bevis på at domfelte er uskyldig dømt.
  • Det er for vanskelig å få dekket bistand fra forsvarer, etterforskere og sakkyndige for å finne nye omstendigheter og bevis.
Forsvarsadvokat Frode Sulland

KRITISK: Forsvarsadvokat Frode Sulland mener Gjenopptakelseskommisjonen ikke utreder og etterforsker sakene grundig nok.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Lav tillit

Nesten halvparten av forsvarsadvokatene som svarer på undersøkelsen har liten eller svært liten tillit til at uskyldig dømte kan få gjenåpnet saken sin.

Bare 18 prosent har stor tillit til at uskyldig dømte kan få gjenåpnet saken sin.

– Dessverre er min tillit til Gjenopptakelseskommisjonen blitt svært frynsete med årene, sier advokat Frode Sulland.

Han er tidligere leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen og medlem av foreningens hovedstyre, og har bistått flere klienter med gjenopptakelsesbegjæringer.

– Slik jeg opplever det har ikke kommisjonen vært genuint opptatt av den samfunnsoppgaven det er å finne ut om folk er uskyldig dømt. Jeg oppfatter at det er en begrenset innsats som gjøres for å finne nye omstendigheter eller bevis, og at det er en svært streng vurdering av det som fremkommer, sier Sulland.

Torturlignende vold

Forsvarsadvokat Morten Furuholmen har arbeidet i syv år for å få gjenopptatt saken for sin klient, som ikke ønsker å stå frem med navn.

Den 42-år gamle mannen er en akademiker og opprinnelig fra Bangladesh. Han var først gift med en norsk kvinne. Da ekteskapet tok slutt, ble han boende i Norge, og de to hadde felles omsorg for en datter.

Mannen giftet seg på nytt, denne gangen med en kvinne fra Bangladesh, som kom til Norge våren 2006. Mishandlingen startet med en gang hun kom, ifølge kvinnen.

I 2009 ble akademikeren dømt i Borgarting lagmannsrett. Dommen beskriver torturlignende vold over en periode på fem måneder: Han slo, sparket og tok kvelertak på henne. To ganger bandt han hendene hennes og heiste henne opp, en annen gang hang han henne opp etter bena.

Mannen har hele tiden fastholdt at han er uskyldig.

Telefonen fra Paris

Siden dommen falt har Furuholmen jobbet for å få saken gjenopptatt. I mai 2013 kom en overraskende telefon fra en mann i Paris.

Mannen sa at han hadde vært sammen med den fornærmede kvinnen i to år, og at de to ble «gift» i en islamsk seremoni. NRK har sett bildene fra seremonien.

Mannen forklarte at kvinnen hadde betrodd seg til ham. Hun fortalte at hun løy om mishandlingen i retten for å sikre seg oppholdstillatelse i Norge, ifølge mannen. Grunnen var at hun fryktet skilsmisse og at hun da ville bli sendt til Bangladesh, fortalte vitnet.

Historien ble bekreftet av en venn av mannen, som møtte kvinnen i Paris.

Morten Furuholmen mener at de to vitnenes forklaringer er så detaljerte at de ikke kunne fått vite om saken av andre enn kvinnen selv.

– De har vært gift, og hun har fått en fortrolighet, hvor hun har nærmest skrytt av hvordan hun har lurt norsk politi, sier Furuholmen.

Han avviser at hans klient kan ha instruert mannen, blant annet fordi vitnet snakker urdu, som den domfelte ikke snakker.

– Kan vitneprovet fra mannen i Paris være oppkonstruert som en hevn etter at forholdet tok slutt?

– Det mener jeg er utenkelig. Hvor skulle han i tilfelle fått denne informasjonen fra? Han er en pakistaner som bor i Paris, sier Furuholmen.

Advokat Morten Furuholmen på kontoret sitt med en bok av Lars Gule i hendene.

GRUNDIG: Morten Furuholmen med førsteamanuensis Lars Gules avhandling «Den fjerde opphengingen». Den ble lagt ved begjæringen da Furuholmen prøvde å få gjenopptatt saken for sin klient.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Avslaget

Høsten 2013 sendte Furuholmen inn en gjenopptakelsesbegjæring på vegne av sin klient. Den inneholdt blant annet et videoavhør med de to vitnene.

Det var også flere nye bevis i begjæringen: Førsteamanuensis Lars Gule har skrevet avhandlingen «Den fjerde opphengingen», hvor han i detalj går gjennom saken. Gule hevder at mishandlingen umulig kan ha foregått slik kvinnen sier.

I tillegg sendte Furuholmen tre sakkyndige rapporter, som blant annet trekker i tvil de medisinske vurderingene som lå til grunn da mannen ble dømt.

Men i mars i fjor ble gjenopptakelsesbegjæringen avslått. Gjenopptakelseskommisjonen hadde avhørt både de to vitnene i Paris og den fornærmede kvinnen. Men etter kommisjonens vurderinger var ikke forklaringene fra de to mennene «av en slik art at de reiser tvil om den fornærmedes troverdighet eller rokker ved den forklaring hun avga for retten.»

Kvinnens bistandsadvokat Monica Lindbeck avviser påstandene om at kvinnen løy i retten.

– Denne saken er grundig behandlet i lagmannsretten to ganger, og anken er avvist i Høyesterett. Den er nå også grundig behandlet i Gjenopptakelseskommisjonen, med bistand av Kripos. Jeg mener at den ikke er noe eksempel på en sak som burde bli gjenopptatt, sier Lindbeck.

Hun ønsker ikke å kommentere saken ytterligere. Furuholmen mener at saken viser hvor vanskelig det er å nå frem.

For streng vurdering

– Jeg skjønner ikke hvordan man får gjenopptatt saker hvis denne ikke går, sier advokaten, som sier han har jobbet flere hundre timer gratis for å få gjenopptatt saken.

Han mener at nye bevis vurderes for strengt av Gjenopptakelseskommisjonen, og mange er enige.

Hele fire av fem forsvarsadvokater som svarer i NRKs undersøkelse mener at det er svært vanskelig eller ganske vanskelig å få gjenopptatt saker på grunnlag av nye bevis eller omstendigheter.

NRK har også gått gjennom de 251 sakene som er gjenopptatt siden 2004. Gjennomgangen viser at bare en av fem saker er gjenopptatt på grunnlag av nye bevis.

Advokat Thomas Klevenberg utenfor Oslo Tinghus

MYE ERFARING: Advokat Thomas Klevenberg har bistått flere klienter med gjenopptakelsesbegjæringer.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Advokat Thomas Klevenberg mener kommisjonen tolker loven for strengt. Han påpeker at loven sier at det er nok hvis det er en «rimelig mulighet» for at de nye bevisene kan føre til frifinnelse eller vesentlig mildere straff.

– Det er vilkåret, men det praktiseres ikke. Det som skjer nå er at kommisjonen i praksis er domstolen. Du kan stå der med videobevis, og så vurderer de ektheten i det, sier Klevenberg, som har bistått en rekke klienter med gjenopptakelse.

– Jeg har i stor grad sluttet å gjøre det, fordi det føles meningsløst, sier Klevenberg.

Trenger forsvarer

Det er heller ikke meningen at en domfelt skal trenge en forsvarer for å nå frem med en gjenopptakelsesbegjæring, fordi kommisjonen selv skal utrede sakene.

Derfor får domfelte sjelden oppnevnt forsvarere. Men det er et problem, mener Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen.

Forsvarsadvokat Marius Dietrichson ved pulten på kontoret.

DYRT: Ikke alle har råd til forsvarsadvokat. Dermed blir de avhengige av at advokater eller etterforskere jobber gratis for å få gjenopptatt saker, frykter forsvarer Marius Dietrichson.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Han mener det er vanskelig å nå frem uten forsvarer.

– Det er på den ene siden forutsatt at kommisjonen skal innhente relevant informasjon som skal begrunne gjenopptakelse. Samtidig er mange av avslagene begrunnet med at søkeren ikke i tilstrekkelig grad har kunnet fremkalle nye beviser, sier Dietrichson.

Avviser kritikken

Men Helen Sæter, leder av Gjenopptakelseskommisjonen, avviser at man trenger forsvarer for å nå frem.

– Det holder for oss at de angir hvilken dom de ønsker å angripe og skriver navnet sitt. Da får de oppfølging fra oss ved at en juridisk utreder gjennomfører en samtale med dem, for å veilede dem og klarlegge saken, sier Sæter.

Helen Sæter, leder i Gjenopptakelseskommisjonen.

LEDER: Helen Sæter leder Gjenopptakelseskommisjonen.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Hun kan ikke kommentere saken til Morten Furuholmens klient eller andre enkeltsaker, og henviser til kommisjonens avgjørelser.

Sæter mener at kommisjonen utreder sakene tilstrekkelig, og aktivt leter etter bevis som kan føre til gjenopptakelse.

– Hele fire av fem forsvarsadvokater med erfaring fra kommisjonen mener at terskelen for gjenopptakelse er for høy?

– Det får enhver ha sin oppfatning om. Oppfatningene der vil i noen grad ha sammenheng med om man får medhold eller ikke. Da kommisjonen ble etablert lå det ikke i opprettelsen at det skulle bli lettere å gjenoppta saker, sier Sæter.

– Kritikere hevder også at lovens terskel er grei, men at kommisjonen praktiserer den for strengt?

– Vi tolker og anvender loven slik vi mener det er riktig, også på bakgrunn av den rettspraksis som ligger fra tidligere, sier Sæter.

– Falsk trygghet

Morten Furuholmen på sin side tviler på at han vil bistå med flere gjenopptakelsesbegjæringer.

– Gjenopptakelseskommisjonen gir en falsk trygghet. Det er som å være linedanser og si at det er et nett under, men det er det ikke. Istedenfor faller du tusen meter ned og knuses, sier Furuholmen.