Espelid montasje
Foto: Scanpix / RAF

Broren ble myrdet av Gestapo

For 70 år siden sto Halldor Espelid fra Bergen midt oppe i en av annen verdenskrigs mest dramatiske hendelser. – Det er min store sorg i livet, sier Ingrid Espelid Hovig om tapet av storebroren.

FANGELEIREN STALAG LUFT III, ZAGAN, POLEN: Det er uvanlig kaldt natten til 25. mars 1944. Halldor Espelid (23) krabber ut av tunnelen «Harry», som han og hans kamerater har brukt det siste året på å grave ut.

Ni meter under bakken strekker tunnelen seg 112 meter og forserer minefelt, piggtrådgjerder og vaktposter.

Hele 4000 sengeplanker er blitt brukt for å hindre at «Harry» skal kollapse.
Sammen med tre norske venner og 72 andre piloter i det britiske Royal Air Force (RAF) kommer Halldor seg opp av bakken og ut i skogen.

Men i det nummer 77 skal ut av tunnelen, går det galt.

En tysk soldat går forbi åpningen, ser hva som skjer og skyter. Skuddet drønner i den mørke marsnatten.

Lyskastere skrus på, og kommandoer brøles ut. Men da har nordmennene allerede kommet seg på toget nordover.

Etter flere år som krigsfanger, er de endelig på vei mot friheten.

Rømte fra skolen
BERGEN, HØSTEN 1940: 16 år gamle Ingrid Espelid Hovig står i skolegården på Bergen Katedralskole.

På andre siden av skolegården ser hun sin tre år eldre storebror og en kamerat komme løpende.

– De hadde en veldig fart over skoleplassen og forsvant ut porten, minnes Hovig i dag, nesten 74 år senere.

Familien Espelid

GOD OPPVEKST: Samholdet mellom søsknene Malmfrid, Halldor, Gunvor, Ingrid og Mons var sterkt hjemme på Kleppestø på Askøy.

Foto: Privat, gjengitt med tillatelse fra Gyldendal Forlag
Halldor Espelid

FLYVINGER: 21. november 1941 kan Halldor Espelid sette på seg flyvervingene. Da hadde han tilbrakt nesten hele året på flyskolen i Canada.

Foto: RAF, gjengitt med tillatelse fra Gyldendal Forlag

Halldor ble ikke med båten hjem til Askøy denne ettermiddagen. Synet av broren som løp over skoleplassen er hennes siste minne om ham.

– På båten sto skolesekken hans der han vanligvis pleide å sitte. I den fant vi et brev til foreldrene mine. Der sto det at han skulle ta skøyte over til Shetland. Derfra skulle han til England for å bli jagerpilot i det britiske luftvåpenet, forteller Hovig.

I ettertid har hun forstått hvorfor storebroren valgte å ikke si noe til familien på forhånd.

– Det gjaldt å skape minst mulig oppmerksomhet rundt flukten, så ikke tyskerne fikk nyss i det. Det ville fått fatale følger for dem som risikerte livet sitt på å frakte ungdommer fra ytterøyene i Hordaland til Shetland og England, sier Hovig.

En utmerket pilot
Etter å ha meldt seg til tjeneste for Hærens luftvåpen i England, drar Halldor tidlig i 1941 til Canada for å begynne på flyskole.

21. november samme år kan han stolt sette på seg flygervingene, før han sendes til Skottland for videre trening.

Sommeren 1942 melder han seg til tjeneste ved North Weald Wing utenfor London, der de to norske skvadronene i Royal Air Force holder til.

En dag kom det et nytt parti fanger, og blant dem var det en nordmann. Halldor het han, fra Bergen. Han var et av de koseligste menneskene jeg har truffet.

Jens Müller

Der utmerket Halldor seg raskt. I 332-skvadronens dagbok omtales han som en uvanlig dyktig pilot.

På sensommeren deltar Halldor i slaget ved Dieppe, den allierte prøveinvasjonen av Kontinentet, som hadde til hensikt å teste ut tyskernes forsvarsverker langs kysten av Frankrike.

Skutt ned over Frankrike
Noen få dager etter Dieppe-raidet er han igjen på tokt over franskekysten. Over Abeville går det fryktelig galt.

Tunnelen Harry fra den store flukten

110 METER LANG: Dette minnesmerket markerer hvor tunnelen «Harry» lå.

Foto: Med tillatelse fra Gyldendal forlag

Kamerat og pilotkollega Bjørn Ræder skildret senere det som skjedde i dagboken sin:

– Han ble sett truffet av bakkeild i 20.000 fots høyde, og hans Spitfire-fly stupte ut av formasjonen. Litt senere kommer han tilbake, kun for igjen å bryte ut og fortsette inn over Frankrike. Radioen må ha blitt skutt i stykker og manøvreringen hans var helt uforståelig, skrev Ræder.

Etterpå antas det at Halldor klarte å nødlande, før han ble arrestert av tyskerne og sendt til fangeleiren Stalag Luft III, sørvest i Polen.

Da meldingen kom fra Halldor om at han hadde overlevd nedskytningen og var i live, brøt det ut jubelscener blant mannskapene i 331 og 332-skvadronen i England.

Det gjorde det også hjemme på Kleppestø, da beskjeden kom.

– Vi ble veldig lettet da vi fikk høre at han levde. Da han havnet i fangeleiren ble det også lettere å holde kontakt med ham. Vi skrev jevnlig til hverandre, forteller Ingrid Espelid Hovig.

Tre nordmenn

TO OVERLEVDE: Dette bildet av Per Bergsland, Haldor Espelid og Jens Müller er tatt rett før flukten. Bergsland og Müller var to av de tre allierte RAF-offiserene som kom seg tilbake til England.

Foto: University of Western Ontario

En farlig plan
I fangeleiren blir han tatt imot av Jens Müller, som tilhørte 331-skvadronen. Han hadde blitt skutt ned tidligere på sommeren.

– Én dag kom det et nytt parti fanger, og blant dem var det en nordmann. Halldor het han, fra Bergen. Han var et av de koseligste menneskene jeg har truffet. Vi gikk runder sammen hvor vi glemte tid og sted mens vi pratet om felles bekjente, om hjemlandet og fremtiden, forteller Müller i boken han ga ut året etter krigen.

De to blir nære venner og får etter hvert flytte i samme brakke, sammen med Nils Fuglesang og Per Bergsland.

Sammen blir de fire kontaktet av medfanger fra Royal Air Force, som forteller at de planlegger et storstilt rømningsforsøk. Nordmennene blir raskt involvert i planene.

De blir satt til å lage falske identifikasjonspapirer og grave de tre tunnelene som skal sørge for at fangene kommer seg usett fra leiren og inn i skogen.

De ledende offiserene lot seg imponere av nordmennenes harde arbeid og oppfinnsomhet.

The Great Escape

BERØMT FLUKT: Historien om «Den store flukten» ble Hollywood-film i 1963. Det er lite kjent at flere nordmenn kledde hovedrollene i den virkelige flukten.

– Halldor jobbet så knallhardt med gravearbeidene at han ble en selvskreven kandidat til å få delta på selve rømningen, forteller Ingrid Espelid Hovig.

At Halldor og de tre kameratene var norske, var også et fortrinn. Som nordmenn hadde de, i motsetning til briter, en god unnskyldning for å være langt inne på tyskokkupert jord.

Det var nemlig relativt vanlig å finne nordmenn som arbeidet i Det tredje riket, enten frivillig eller tvangsutskrevet.

Rømningen faller sammen
Om kvelden 24. mars ble rømningsplanene satt ut i spill. Men allerede før den 77. rømlingen ble oppdaget av den tyske vaktposten, var mye gått galt.

Tunnelen var akkurat for kort til at den nådde kanten av skogen, slik RAF-pilotene trodde på forhånd.

Denne luftpumpa ble brukt i flukttunnelen Harry. Den ble laget av blant annet Jens Müller.

OPPFINNSOMHET: Nordmannen Jens Müller blir kreditert for å ha funnet opp denne luftpumpen, som ventilerte flukttunnelen.

Foto: Med tillatelse fra Gyldendal forlag

Dermed måtte hver mann vente med å krype opp i natten frem til den patruljerende vakten hadde gått forbi. I tillegg førte et alliert bombeangrep i nærheten til at strømmen gikk i leiren – og dermed også i tunnelen.

Og som om ikke det var nok raste også en del av «Harry» sammen, slik at den måtte repareres.

Rømlingene lå dermed flere timer etter tidsskjemaet. Det førte til at de rømte fangene ikke rakk togavgangene de planla å ta, og istedenfor ble stående og vente på stasjonen, mens de febrilsk forsøkte å ignorere hverandre for å ikke vekke mistanke.

De fire nordmennene var blant de første 40 som kom seg ut av tunnelen, og rakk dermed togavgangene sine. De delte seg opp i par, og skilte lag. Halldor og Nils Fuglesang drar nordover, og får flere ganger nytte av sine falske reisepapirer.

Planen er å komme seg til Danmark, for deretter å ta seg videre til det nøytrale Sverige, for deretter å igjen slutte seg til de norske RAF-skvadronene i England.

Føreren er rasende
Når Adolf Hitler hører om masseflukten, blir han rasende. Umiddelbart beordrer Hitler at alle rømlingene skal «drepes under flukt».

Det slås alarm over hele riket, og få timer etter de 77 krigsfangene løp til skogs er hundre tusen tyske soldater og politimenn i hælene på dem.

Tre dager etter flukten er Halldor og Nils Fuglesang kommet til Flensburg, rett før den dansk-tyske grensen.

Espelid og Fuglesang

TATT: Dette bildet er tatt bare timer etter at Halldor Espelid og Nils Fuglesang ble tatt av tysk politi, nær grensen til Danmark.

Foto: British National Archives

Mens de vandrer rundt i byen og pønsker på hvordan de skal ta seg over grensen, blir de stoppet av en tysk patrulje. Tyskerne forstår raskt at de er blant de rømte fangene, og pågriper dem.

Stalag Luft III

BERYKTET LEIR: Rømningen fra Stalag Luft III er betydelig mer kjent i Storbritannia enn i Norge. Dette bildet av leiren er tatt på et alliert rekogniseringstokt mot slutten av krigen.

Foto: RAF/British National Archives

Halldor og Fuglesang legger kortene på bordet – uvitende om hvilken skjebne som venter dem.

For krigsfanger under annen verdenskrig går det nemlig sport i å forsøke å rømme, og straffene er milde. Kutymen er at rømlinger som blir innhentet og satt på brød og vann. I verste fall risikerte man noen uker i isolasjon.

Men denne gangen er fluktforsøket så omfattende at Hitler krever blod, til skrekk og advarsel for dem som måtte pønske på noe liknende.

Kamp i veikanten
De to blir tatt bilder av i helfigur, og settes i en bil for å bli fraktet tilbake til den polske fangeleiren, sammen med to medfanger.

I Berlin har Hitlers nærmeste generaler advart han på det sterkeste mot å massakrere de rømte RAF-pilotene, og har omsider klart å forhandle ned antallet som skal drepes fra 77 til rundt to tredjedeler.

Men Førerens ordre til Gestapo er likevel nådeløs: 50 fanger skal «skytes under flukt» og deretter kremeres.

Selv i Nazi-Tyskland er dette en ordre som strider mot alle militære og sosiale normer og regler.

Henrettelse rekonstruksjon

DØDEN I VEIKANTEN: RAFs rekonstruksjon av drapene på to britiske RAF-offiserer er typisk for drapsscenene som utspilte seg, da de 50 rømte fangene ble henrettet.

Foto: British National Archives

Royal Air Forces gransking av hendelsen etter krigen har avdekket hva som egentlig skjedde. Underveis tilbake til Zagan blir de fire fangene tilbudt en røyke- og tissepause i veikanten.

Brått faller en av fangene død om, skutt i nakken. De tre andre bryter seg løs fra vaktene og kommer seg fri, men blir skutt ned av Gestapo-offiserene som står bak dem med ladede våpen.

Slik ender Halldor livet, kun 23 år gammel, i en veikant utenfor den tyske byen Kiel.
«Mens fangene gikk ut av bilen for å strekke på bena, slo de seg løs fra vaktene og flyktet. Deretter ble de skutt bakfra», heter det i Gestapos prefabrikkerte forklaring.

Tidslinje for Halldors krigsopplevelser:

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Tidsllinje Jagerpiloten Halldor Espelid» i nytt vindu

Budskapet når Askøy
Noen uker senere kommer det et brev fra Røde Kors til familien Espelid på Askøy. Det var et hardt slag for familien.

– Da beskjeden kom om at han var skutt var det ingenting mer å gjøre. Håpet om at han skulle komme hjem igjen ble borte, sier Ingrid Espelid Hovik.

Video Ingrid Espelid Hovig om mat til eldre

STOLT OG TRIST: Ingrid Espelid Hovig er stolt over storebroren Halldors innsats for Norge og de allierte under krigen. - Men jeg har aldri kommet over tapet av ham, eller den måten som han døde på, sier hun.

Foto: Nyhetsspiller

Hun har aldri kommet over tapet av broren eller måten han døde på.

– Jeg har ennå ikke kommet over tapet av min bror, eller måten han døde på. Dette er min store sorg, noe jeg vil bære med meg så lenge jeg lever, sier Ingrid Espelid Hovig.

Utover våren 1944 når informasjonen om hva som egentlig har skjedd Storbritannia. Nyheten mottas med voldsom vrede og massiv mediedekning.

– Forbryterne vil få sin straff, erklærer utenriksminister Anthony Eden i en tale til det britiske underhuset.

Jens Müllers sønn forteller om hvordan faren overlevde Den store flukten i videoen under!

To nordmenn var blant de tre som overlevde «Den store flukten». Men da historien ble film, ble det omgjort til amerikanere.

DE OVERLEVDE: To nordmenn var blant de tre som overlevde «Den store flukten». Her forteller Jens Müllers sønn om farens flukt.

Også den tyske leirledelsen i Polen er vantro.

– Dere må ikke tro at Luftwaffe hadde noe med dette å gjøre, betrodde adjutant Hauptmann Pieber til en britisk fange.

Etter krigen slutt i 1945 reiser et team med spesialetterforskere fra Royal Air Force over hele Europa for å samle informasjon om hva som skjedde og hvem som sto bak.

Sturmbandfuhrer Johannes Post blir identifisert som øverste offiser i bilen som Halldor satt i, og blir arrestert mens han prøver å skjule seg hos en elskerinne. Post er arrogant til det siste, og viser ingen anger.

Johannes Post

INGEN ANGER: Gestapo-mannen Johannes Post angret ikke, da han ble stilt for retten i 1947. Han ble henrettet sammen med fire medskyldige.

Foto: Topfoto

Det er fortsatt trist å tenke på at en så ung og flott mann ikke skulle få leve lengre enn han gjorde. Jeg tror alle som mister sine kjære i ung alder føler det sånn. Man kommer aldri over det.

Ingrid Espelid Hovig

Iskaldt forteller han det eneste som preget han emosjonelt med denne dagen i slutten av mars, var at han var redd for at oppdraget ville gjøre at han ble for sen til en teateravtale med kjæresten.

I 1947 blir han og fire andre hengt for drapene, mens to blir dømt til fengsel i ti år. Den siste involverte tyskeren klarer å begå selvmord før rettssaken.

Til sammen blir 13 personer henrettet for krigsforbrytelsene som RAF-pilotene ble utsatt for.

Stolt lillesøster
Familien Espelid på Askøy fikk ingen informasjon fra offisielt hold om hva som egentlig skjedde med Halldor.

Det fikk de først da hans kamerater fra fangeleiren besøkte dem etter krigen.

– Det er fortsatt trist å tenke på at en så ung og flott mann ikke skulle få leve lengre enn han gjorde. Jeg tror alle som mister sine kjære i ung alder føler det sånn. Man kommer aldri over det, sier Espelid Hovig.

Halldors grav

TILFELDIG OPPDAGET: Det gikk fire tiår før familien Espelid fikk vite hvor Halldor ble gravlagt. Først på 80-tallet oppdaget en norsk privatperson graven i den polske byen Poznan og varslet familien.

Foto: Privat

Hun forteller at storebroren var glad i sport og friluftsliv. Ved siden av skolegangen jobbet han for lensmannen på Askøy.

Jens Müller

OVERLEVDE: Etter flukten kom Jens Müller seg over til England, før han endte krigen som instruktur på flyskolen Little Norway i Canada.

Foto: Med tillatelse fra Gyldendal forlag

– Han var en veldig snill og god gutt. En som alle likte. Kjekk og kvikk til sinns var han også, forteller Hovig.

Det skulle gå mange år før familien fant ut hvor Halldor var blitt begravet. Først i 1988, 44 år etter broren død, kunne Hovig ta et endelig farvel.

Da hadde en norsk privatperson funnet graven som det norske krigsgravkontoret ikke fant.

Siden da har hun besøkt Halldor flere ganger, der han ligger sammen med sine 49 falne kamerater i krigskirkegården i den polske byen Poznan.

– Jeg er så veldig, veldig stolt over ham og det han utrettet for Norge og de allierte under krigen. Men den følelsen som fortsatt er mest overveldende, er sorgen over å ha mistet en kjær bror som jeg så opp til og var så glad i, sier Hovig.

Minnesmerke Zagan

MINNES «THE FIFTY»: I dag står dette monumentet utenfor den polske byen Zagan, til minne om de 50 krigsfangene som ble drept etter den spektakulære flukten.

Foto: Wikimedia