Busstragedie på Valdresekspressen
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Frykten han skapte

Hva skjer med et lite lokalsamfunn der en asylsøker dreper tre tilfeldige busspassasjerer? Årdal kommune ville ikke ha noe asylmottak, men protestene fra ordfører og formannskap hjalp ikke.

I ukene etter trippeldrapet på Valdresekspressen er bygda sterkt preget av det som har skjedd. Innbyggerne er redde for å gå tur og ta bussen.

– Vi også vet at det er én gjerningsmann. Men hvis han var en tikkende bombe, har vi 40 andre tikkende bomber gående rundt her da, spør Elin Bøthun, som er servitør på hotellet på Årdalstangen.

– Vi har mista tryggheten. Vi sendte ungene våre på trening og på besøk, de kunne gå hvor som helst. Vi har masse flott turterreng, men folk er blitt redde for å gå alene, sier Bøthun.

Servitører i Årdal, Gàbor Imre Igori og Elin Bøthun

Servitør Elin Bøthun sier folk i Årdal har mistet tryggheten etter det som skjedde på Valdresekspressen.

Foto: Jørn Norstrøm / NRK

Årdal kommune ville ikke ha asylmottak, men protestene fra ordføreren og formannskapet hjalp ikke. På kort varsel kom asylsøkere fra Eritrea, Sudan, Rwanda, Afghanistan og Somalia til industribygda innerst i Sognefjorden.

– Viktig å skape trygghet
4. november 2013 gikk det så galt som det kunne gå.

En asylsøker som skulle sendes ut av landet dagen etter, kapret Valdresekspressen og drepte tre mennesker. En av de drepte var en 19 år gammel jente fra Årdal. Plutselig ble hele Norges oppmerksomhet vendt mot den lille bygda.

På Mix-kiosken er folk opprørte over det som har skjedd. De mener det var feil å opprette et mottak for så mange asylsøkere i Årdal.

– De må skape trygghet for hele samfunnet, både asylsøkerne og oss andre. Det er det viktigste, sier Oddgeir Øren.

Han tror mange småbarnsforeldre er skeptiske til å sende ungene på bussen eller ut alene etter det som har skjedd.

– De gangene jeg har sett det komme en mørkhuda inn i bussen, har tankene mine gått. Jeg ser litt nærmere på dem enn jeg ser på en gardskjerring fra dalene, sier Øren.

På Mix-kiosken er folk opprørte etter drapene på Valdresekspressen. De mener det var feil å opprette et mottak for så mange asylsøkere i Årdal.

Folk på Mix-kiosken i Årdal er skeptiske til måten asylmottaket ble opprettet.

150 asylsøkere kom på kort varsel
Den siktede hadde Dublin-status. Han var allerede registrert i et annet europeisk land, og ville ikke få asylsøknaden sin behandlet i Norge. Allerede før han kom til Årdal, var det bestemt at han skulle sendes ut av landet.

I løpet av noen få sommerdager i 2013 kom det 150 asylsøkere til Årdal. Kommunen ble lovet at det skulle komme mange barnefamilier, men det kom nesten bare enslige afrikanske menn.

Noen av dem, som den sikta sørsudaneseren, hadde allerede fått avslag på asylsøknaden sin.

Etter trippeldrapet kommer det meldinger om at asylsøkere opplever å bli hetset på gata i Årdal.

Redde asylsøkere
Asylsøkerne på mottaket i Årdal bor rundt omkring i kommunen. Etter det som har skjedd er det vanskelig å få dem til å møte på aktiviteter.

En ansatt fra asylmottaket reiser hjem til en gruppe menn fra Eritrea, som ikke har møtt opp til avtalt trening.

– Det som skjedde i forrige uke gjør at vi ikke ønsker å trene. Vi er redde. Vi ønsker bare fred, forklarer Zeresenay Ghebretnsae Tewlde.

– Vi kjenner ikke den som gjorde dette, vi føler med dem som ble rammet. I likhet med dem som bor i Årdal, føler vi oss ikke bra nå, sier han.

– Han som gjorde dette er fra Sør-Sudan. Vi er eritreere. Vi er ikke som ham, legger han til.

Asylsøkere fra Eritrea tør ikke gå ut

Zeresenay Ghebretnsae Tewlde og de andre eritreerne i Årdal er redde for å gå ut etter bussdrapene.

Foto: Jørn Norstrøm / NRK

Vil snu stemningen
Solange Uwera fra Rwanda og resten av beboerrådet på asylmottaket ønsker å snu den anspente stemningen mellom asylsøkerne og lokalbefolkningen.

De vil arrangere et seminar på Årdal videregående skole, der asylsøkerne kan fortelle om hvorfor de flyktet, og hvordan de kom seg til Norge.

– Jeg forstår at folk ser på meg på en annen måte. Men jeg tror at med litt innsats, og alt vi gjør for å bli integrert i samfunnet, vil de forstå at dette ikke gjelder alle, sier Uwera.

Hun har bodd noen dager i transittmottak sammen med mannen som nå er drapssiktet, og synes det som har skjedd er vanskelig å forstå.

– Jeg har aldri sett ham snakke høyt til andre. Jeg ville ikke engang trodd han kunne klapset til noen. Så at han har drept tre personer er utrolig, sier hun.

Sju krav til UDI
Kommunen opplever at de ikke hadde noe å si når det gjaldt etablering av asylmottaket, men satt igjen med skylda og oppryddingsjobben når det gikk galt.
For da de stod midt i krisa ville fylkesmannen ha svar på om kommunen har gitt den siktede et godt nok helsetilbud.

– Fylkesmannen og staten dytter på oss et mottak på veldig kort tid, som politikerne ikke var veldig begeistra for. Da er det jo litt påfallende at de krevde tilsyn av helsetjenesten i Årdal kommune, sier ordfører Arild Ingar Lægreid.

Etter tragedien kommer statsministeren raskt på besøk til Årdal. Senere kommer toppledelsen i UDI og en statssekretær fra justisdepartementet til Årdal.

Ordføreren sier han ikke vil gi seg før han får gjennomført endringer i norsk asylpolitikk.

Sammen med formannskapet i kommunen stiller han sju krav til UDI, som handler om hva de mener må forandres i asylpolitikken.

Det viktigste kravet er at det ikke må komme flere asylsøkere til Årdal nå, at kommunene må få være med å bestemme om det skal etableres asylmottak, og de vil ha fjernet asylsøkere som har fått endelig avslag.

I møtet med UDI fikk de gjennomslag for to av kravene: At det ikke skal komme flere asylsøkere til Årdal enn de som allerede er her. Og ett til som han ikke forteller nyhetsjournalistene om:

– I tillegg fikk vi gehør for at de med Dublin-status skal tilbake til sentrale strøk rundt Oslo, til de blir sendt ut av landet, sier Lægreid.

Saken fortsetter under videoen:

Ordføreren i Årdal hadde en rekke krav til UDI etter bussdrapene. Han håper det vil skje en endring i asylpolitikken.

Ordfører i Årdal Arlid Ingar Lægreid tror på en endring i norsk asylpolitikk,

Beboere i norske asylmottak fordelt på søknadsstatus.

Status

Barn

Voksne

Totalt

Andel i prosent

Med tillatelse, skal bosettes

903

4760

5663

37%

Med tillatelse, skal ikke bosettes

182

271

453

3%

Med søknad, til behandling i UDI

567

1561

2128

14%

Med avslag, til klagebehandling

339

1425

1764

11%

Henlagt/trukket/annen status/manglende registrering

33

78

111

1%

Med utreiseplikt

1218

4067

5285

34%

Enslige mindreårige asylsøker med tidsbegrenset tillatelse

12

 

12

0%

Totalt

3254

12162

15416

100%

Tallene er oppdatert per 28.02.2014. Kilde: UDI

Sender bort kvinner og barn
I løpet av en uke fjerner UDI asylsøkere med Dublin-status. En enslig mor med en baby sendes alene på bussen som tar henne bort fra Årdal. Ellers flyttes en tobarnsfamilie, en mann og to enslige kvinner.

For å gjøre lokalbefolkningen i Årdal trygge, sender UDI altså bort kvinner og barn, i all stillhet.

Solange Uwera er en av dem som er fjernet. Hun er ikke sendt til Oslo eller det sentrale østlandsområdet. NRK finner henne på Rjukan, på et mottak og et sted som likner ganske mye på Årdal.

Hun har ikke fått vite hvorfor hun ble flyttet.

– Da jeg var i Årdal forsøkte jeg å bli en del av lokalsamfunnet. Jeg dro til skolen og lærte små barn å danse, slike ting. Du prøver ditt beste, men så kommer en med samme søknadsstatus som meg, og gjør noe sånt. Hvordan skal folk stole på at jeg er annerledes, spør Solange.

Solange Uwera fra Rwanda ledet et dansekurs for elever inntil hun plutselig måtte pakke sakene og dra fra Årdal. Hun synes det er vanskelig å ikke vite når hun kan forlate Norge.

Solange Uwera ble flyttet fra Årdal etter bussdrapene.

Hun har forstått at hun aldri vil få asyl i Norge, fordi hun har fransk visum, og derfor er franske myndigheters ansvar.

Ønsker å reise fra Norge
Hun ønsker å reise til Frankrike og søke asyl der. Men politiet har tatt passet hennes.

– Hvis jeg hadde passet mitt, ville jeg dratt for lenge siden. Jeg bryr meg ikke hvor jeg er, bare at jeg får muligheten til å starte et nytt liv i et trygt land. Men de ville ikke høre på meg.

– Jeg spurte om jeg kunne få reise til Frankrike på egen hånd, og prøve lykken der, i stedet for å kaste bort tiden med å vente og vente. Men jeg har ikke fått noe svar.

– Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å vente. Jeg må være tålmodig og ha tro. Det er det eneste valget jeg har.

Ordføreren i Årdal visste ikke at asylsøkere fra Årdal var flyttet til lignende mottak andre steder.

– Nei, det vet jeg svært lite om. Jeg vet at de flyttet til asylmottak på Østlandet, nærmere Oslo. Jeg vet ikke hvor de er flyttet. Men jeg er orientert om at de er flyttet.

Møter elevene på videregående
I Årdal er det tid for seminaret som Solange skulle vært med på.

Mange av elevene ved skolen kjente den unge jenta som ble drept. Det er såpass følsomt at noen av elevene, særlig de som kjente den drepte godt, har fått fri fra seminaret.

– Det blir en spesiell dag, når vi får møte asylsøkerne og høre deres historie. Jeg er spent, sier elev Helena Andersen.

– De er en del av samfunnet vårt, og vi kjenner dem ikke. Bare det å få høre nå hvor de kommer fra og hvorfor de er her. De går nå rundt her i bygda, og vi møter dem og sier hei, men det er ikke mer enn det, sier assisterende rektor Sonja Hestetun.

Se video av møtet mellom ungdommene i Årdal og asylsøkerne. Saken fortsetter under videoen.

Klipp fra Brennpunkt-dokumentaren "Frykten han skapte"

Møte mellom ungdommene på Årdal videregåend skole og asylsøkerne i bygda

– Dere kjenner meg ikke
Mokonen Tecleberhan Kassa er en av dem som forteller sin historie til ungdommene.

– De fleste av dere har sett meg på gata, men dere kjenner meg ikke. Takk for at jeg har fått denne muligheten til å fortelle hvem vi er, sier Kassa.

Han forteller om hvordan han flyktet til fra Eritrea til Libya.

– Jeg ble arrestert og tatt til et privat fengsel. De trampet på meg, jeg blødde fra munnen. Jeg var der i ti måneder, til jeg betalte meg fri. Kan du ikke betale må du bli der for alltid, forteller han.

– Det var lærerikt, sier Helene Andersen.
– Hva gjorde mest inntrykk?
– Hvordan reisen deres hadde vært, og hvordan de hadde det, sier Andersen.

Oddgeir Øren

Oddgeir Øren

Foto: NRK

– Ikke noe å være redd for
Når har våren kommet til Årdal, og drapene på Valdresekspressen har kommet litt på avstand.

– Det er bedre her nå enn på slutten av november. Men glemt blir det aldri, sier Elin Bøthun, som er servitør på hotellet på Årdalstangen.

Oddgeir Øren og kameratene sitter fortsatt på Mix-kiosken i Årdal. Øren har blitt bedre kjent med asylsøkerne i bygda.

– Vi arrangerte en dugnad der vi manglet folk, og spurte karene fra Eritrea. De stilte med 7–8 stykker. De ville gjerne hjelpe til, og skulle ikke ha betaling, sier Øren.

– Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg ser ikke noe å være redd for, det er knakende kjekke folk, sier Øren.

Klipp fra Brennpunkt-dokumentaren "Frykten han skapte"

Video: Erling Sæbø kommer med klær til asylsøkerne i Årdal.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Valdresekspress-kapringen» i nytt vindu