Åpenhetens pris

Bodø, januar 2013: Det er midt på natten da Odd-André Lind Nilsen blir vekket av mobilen. Stemmen i den andre enden kjenner han ikke. Men budskapet er det samme som tidligere netter: «Du fortjener ikke å leve». «Du er homo». «Hvorfor ble du født?».

Odd-André kjenner seg tung i kroppen. Han vet at morgenen etter kommer han til å ha fullt av hatmeldinger på bloggen sin. Hvorfor? Fordi han har brukt en av de viktigste frihetene man har som menneske: Friheten til å si det han vil.

Høstferien 2012 brukte han på å starte bloggen Mr Nilseeen. Han skulle flytte fra hjemstedet Steigen til Bodø en periode, og ville bruke bloggen til å oppdatere vennene sine.

Men Odd-André fikk stadig flere lesere. På det meste hadde han over tusen lesere på én dag.

Følte seg populær

Først ga det ham en god følelse, en følelse av å være populær. Men etter hvert begynte de negative kommentarene å dominere.

Mange tolererte ikke at han var gutt og blogget. Odd-André ble kalt homo, han fikk stygge kommentarer om utseendet sitt, om familien sin, og om vanskelige opplevelser som han hadde fortalt om i bloggen sin.

Men da han fortalte at han likte Justin Bieber, hardnet hetsen virkelig til.

– Det verste var å våkne opp til masse dårlige meninger om meg. Følelsen av at i morgen våkner jeg opp til en dårlig dag, sier Odd-André.

Låser seg inne

Odd-André sitter på rommet sitt hjemme i Steigen, et tettsted rundt tre timers kjøring fra Bodø. På veggene henger fotballplakater av favorittlaget Manchester United.

Selv er han glad i å spille fotball når han ikke er på skolen. Men hetsen setter en stopper for det. Han klarer ikke tenke på annet.

– Jeg begynte å holde meg inne på rommet, fordi jeg ikke følte meg bra. Jeg låste meg inne, droppet alle fritidsaktiviteter, gjorde ingenting, forteller Odd-André.

Om natten må han sette mobilen på flymodus for å unngå telefonoppringninger. De fleste som ringer er gutter på hans egen alder. Han politianmelder ingen av truslene.

– Det var skremmende, men jeg tok det ikke seriøst. Jeg trodde ikke de kom til å gjøre noe, forklarer han.

Odd-André snur hetsen

Asker, februar 2013: Odd-André har fått nok. Det er vinterferie, og han er hos besteforeldrene i Asker. Han har hatt mye tid til å skrive på bloggen sin, og de negative meldingene har haglet. Det er nå han bestemmer seg for å ikke ta imot mer.

Uten manus tar han opp en video som han legger ut på Youtube. Der forteller han om hetsen og at han har fått nok:

«– Jeg kommer ikke til å knekke. Uansett hvor mange ganger dere sier at jeg skal dø, spør hvorfor jeg liker Justin Bieber, hvorfor jeg liker å bli mobba, om jeg ikke kan slutte å blogge og gå å gjemme meg. Jeg kommer ikke til å ta det til meg», sier han.

Støttemeldingene under videoen er mange:

«Jeg blir helt målløs av det du sier. Du er kjempetøff, forsett å være deg selv», skriver en jente. «Herregud! jeg blir rørt av dette her! Kjenner meg så godt igjen i dette», skriver en annen.

– Det er kanskje negative tilbakemeldinger også, men det bryr jeg meg ikke så mye om lenger, sier Odd-André.

Siden da har han forandret bloggen sin. Det er ikke lenger bare en blogg om ham selv. Odd-André legger også ut historiene til andre som har hatt det vanskelig. Han vil være med og gi dem en stemme.

– Man får så mye tilbake, så mange gode tilbakemeldinger fra folk som vil deg vel også. Det har jeg opplevd selv, sier Odd-André.

– Det du skriver, henger ved deg for alltid

Ytringsfriheten er helt grunnleggende i et demokratisk samfunn. Med internett og sosiale medier har mulighetene til å si det du vil, eksplodert. Alle kan ytre seg om alt, når som helst. Du er din egen redaktør.

Det betyr likevel ikke at du kan si hva som helst. Det at du forstår ytringsfriheten og ytringsfrihetens grenser, kan faktisk avgjøre om du får jobb eller ikke.

– Hetser du noen på nett, kan du skape et kjempeproblem for deg selv, sier Hans Marius Tessem.

Han leder nettstedet Slettmeg.no, som hjelper folk som vil slette informasjon om seg selv på nettet.

– Det du skriver på nett som er identifiserbart, henger ved deg alltid. Har du kommet med en rasistisk ytring for eksempel, kan det bli vanskelig å få jobb, sier Tessem.

Men hva er egentlig ytringsfrihet?

Straffes hardt

Spol tilbake to hundre år, til 1814. Norge har vært i union med Danmark i over 400 år.

Lenge var det slik at alt som skulle trykkes måtte fraktes fra Norge til sensurkontoret i København. Etter hvert fikk domstolene makt til å sensure det som ble trykket.

Kritiserte du kongen og makten åpenlyst, gikk det galt. Da kunne du ende i fengsel eller bli utvist fra landet.

Men våren 1814 endres alt. I løpet av seks hektiske uker vedtar eidsvollsmennene Norges første grunnlov, hvor trykkefrihet for første gang lovfestes i Norge.

Samme år ble Norge tvunget i union med Sverige, men beholdt grunnloven. Det var viktig for dannelsen av en ny selvstendig stat i 1905. Frihetsfølelsen da var sterk, den samme følelsen som mange nordmenn følte i 1945, etter fem år med tysk okkupasjon.

Men betydde friheten etter andre verdenskrig at vi var absolutt frie? Historieleterne fra NRK Skole snakker med filosof Joakim Hammerlin om hva frihet egentlig er.

Må tåle mye

– Ytringsfriheten er en av de mest sentrale frihetene vi har. Grensen for ytringsfrihet bør ikke strammes veldig hardt. I utgangspunktet bør alt slippes gjennom. Men det er noen unntak, sier filosof Lars Fr. Svendsen.

Svendsen mener du kan dele ytringer opp i tre kategorier. Det meste vi sier bør tolereres, både av loven og moralsk. Andre ytringer er lov, men de er ikke moralsk akseptert. For eksempel er det lovlig å skrive et blogginnlegg der du kaller læreren din en idiot, men det betyr ikke at det er greit å gjøre det.

Men noen ytringer er verken lovlige eller moralsk akseptert. Det er først og fremst de ytringene som krenker andre menneskers grunnleggende rettigheter. For eksempel er det ikke lov å true andre på livet.

Men mye må du akseptere, mener Svendsen.

– Du kan få dine religiøse følelser krenket, selv om det føles sårt, sier han.

– Karikaturtegningene er innenfor

Den såkalte karikaturstriden i 2005 gjorde denne problemstillingen brennhet. Muslimer verden over raste da den danske avisen Jyllands-Posten trykket karikaturer av profeten Muhammed, tegninger som igjen ble publisert i andre medier.

– Slike ytringer er innenfor grensene i et liberalt demokrati. Jeg skulle ønske myndighetene hadde signalisert dette klarere, sier Svendsen.

– Kan man forsvare netthets i kommentarfelt?

– Vi må skille mellom det moralske og det juridiske. Selv om det er grenser, kan man gå ganske langt i et kommentarfelt. Det vil ikke si at det er sympatisk. Foreldre har et ansvar for å oppdra ungene på hva som er greit og ugreit. Men lovverket skal ikke brukes til å forhindre alt vi synes er kjipt.

– Vi må tåle mye?

– Ja, ganske mye må ivaretas av sivilsamfunnet, ikke lovverket. Du og jeg som borgere må si fra. I et liberalt demokrati er det slik at den som tier, samtykker. Og jeg mener vi har en moralsk forpliktelse til å si fra at dette ikke greit, sier Svendsen.

Sandra gjorde opprør

En av dem som bestemte seg for å si fra, var Sandra Borch, tidligere leder av Senterungdommen. Som kortvokst hadde hun opplevd mobbing helt siden ungdomsskolen. Men da hun markerte seg for Senterpartiet i rikspolitikken, sydet kommentarfeltene.

Lenge forsøkte Sandra Borch å ignorere nettmobbingen. Men da hun fikk et brev fra en trettenåring som hadde fått ødelagt livet sitt av netthets, tok hun et oppgjør med anonyme mobbere på bloggen sin. I tillegg fortalte hun om opplevelsene sine på Amnesty Internationals seminar «Anonyme feiginger» i Oslo. I dag er hun glad hun sa fra.

– Jeg var nok ikke mentalt forberedt på det som møtte meg i politikken. For et år siden tok jeg kommentarene veldig tungt. Men det er en læringsprosess. I dag tar jeg det ikke like mye inn over meg, sier Sandra Borch.

Hun mener sosiale medier gjør det så mye lettere å komme med ytringer som du ikke ville sagt ansikt til ansikt. At det er mange flere unge jenter og gutter som opplever netthets og får hverdagen sin ødelagt. Samtidig synes hun det er en vanskelig balansegang for hva som skal tillates og ikke. Det er ikke heldig hvis media stenger kommentarfeltene, mener Borch.

– Vi kan ikke la noen få ødelegge for meningsbryting om politikk og samfunn. Norge har åpenhet og ytringsfrihet. Det er det som har dannet og utviklet det demokratiet som vi er så gode på, sier Borch.

Kald krig og omfattende overvåking

Men det er ikke bare ytringsfriheten som er viktig for at demokratiet skal fungere. Vi må også ha åpenhet, eller rett til informasjon.

– Åpenhet i et samfunn er viktig for at borgerne skal få innsikt i bakgrunnen for de beslutningene som makthaverne tar. Samtidig skal ikke borgernes liv være like åpne for innsyn av styresmaktene. Det handler om personvern, sier filosof Lars Fr. Svendsen.

Men noen ganger kan ønsket om frihet og åpenhet føre til det stikk motsatte. Det var det som skjedde etter at andre verdenskrig var over i 1945. Friheten etter krigen ble nemlig startskuddet på den mest lukkede tiden i moderne historie, den kalde krigen. Da førte stormaktsspillet til en omfattende overvåking av borgere både i Nato-landene og Warszawapakt-landene.

Historieleterne fra NRK Skole ber oberstløytnant Harald Høiback om å forklare bakgrunnen for den kalde krigen:

Teknologi gjør overvåking enkelt

Men det var langt fra bare den kalde krigen som førte til overvåking. Moderne teknologi har gjort mulighetene for å overvåke langt større. Det viste varsleren Edward Snowden i fjor. Han avslørte at USAs nasjonale sikkerhetsbyrå NSA har drevet verdensomspennende overvåking, både av vanlige borgere og statsledere.

John Peder Egenæs er generalsekretær i menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International. Han er bekymret for utviklingen.

– Vi ser i land etter land at ytringsfriheten og åpenheten blir begrenset. Stater vi ikke hadde forventet det av, som USA, har økt overvåkingen i ganske voldsom grad. Dette har hatt et omfang som jeg tror ingen drømte om, sier Egenæs.

Han mener ytringsfriheten er under et alvorlig angrep.

– Stater som Russland og Kina vokser seg mektigere og mektigere, og de har et helt annet forhold til ytringsfrihet enn vi har. De tar seg store friheter i å begrense innsyn i egen maktutøvelse, og de blir forbilder for andre autoritære regimer, sier han.

Egenæs mener vi må diskutere hvor mye av vårt privatliv vi er villige til å ofre for å føle oss trygge.

– Noen vil selge privatlivet sitt. Men andre, som meg, mener vi må være skeptiske. Hvis vi ikke er årvåkne, kan politikere gå mye lenger når det gjelder hemmelige tjenester og overvåking enn det som er oppdraget deres, sier Egenæs.

Historien viser at han har rett. I 1996 avslørte «Lund-kommisjonen» at Politiets Overvåkningstjeneste hadde drevet storstilt overvåking under den kalde krigen, først og fremst av mennesker som var politisk aktive på venstresiden.

Historieleterne fra NRK Skole drar tilbake til 70-tallet for å snakke med jusprofessor Dag Wiese Schartum om politisk overvåking.

Hvor mye blir vi overvåket?

Men er det slik at vi kan være trygge på at vi ikke blir overvåket i dag? Ikke alle er sikre på det. I fjor foreslo Sosialistisk Venstreparti en ny «Lund-kommisjon». Partiet ville vite hvor mye staten og utenlandske myndigheter overvåker nordmenn, ifølge Aftenposten.

Samtidig ville partiet finne ut hvilken risiko informasjon fra for eksempel e-post, mobildata, skattelister, bompasseringer, overvåkingskamera og sosiale medier, utgjør for personvernet. Ny teknologi gjør at vi selv legger ut mye informasjon på internett og sosiale medier.

Hans Marius Tessem i Slettmeg.no er bekymret for at det gjør oss lette å overvåke.

– Jeg bekymrer meg for at vi skal få motorer på nettet som kan samle så mye informasjon at man kan tegne et helhetlig bilde av en person, sier Tessem.

Myndigheter i autoritære regimer kan bruke denne informasjonen til å spore og straffe politisk aktive personer. I demokratier som Norge kan informasjonen også bli brukt mot oss, for eksempel når vi skal kjøpe helseforsikring eller søke jobb et sted.

Unge mer bevisste enn eldre

Samtidig ser Tessem at ungdom blir stadig mer bevisste på hva slags informasjon de deler om seg selv.

– Ungdom er mer bevisste på nettryktet sitt enn den eldre generasjonen. Men de er også mer nådeløse. Har noen vært dumme nok til å dele et nakenbilde, tenker mange at de må ta konsekvensen, sier Tessem.

Slettmeg.no håndterte rundt 7000 henvendelser i 2012 fra fortvilte ungdommer og voksne som ville fjerne informasjon på nettet. Rundt halvparten var fra ungdom under 25 år.

– Det er et tøft klima. Ungdom kan være ganske respektløse i forhold til hverandre, sier Tessem.

Han tror mange ungdommer som hetser på nett ikke kjenner til lovbestemmelsene som gjelder ytringsfrihet og personvern. Mange forstår ikke at det de gjør er ulovlig. For eksempel er det ikke lov å dele et bilde uten samtykke av den avbildede.

– Selv når vi forteller at det er ulovlig, sletter ikke folk bildene. Men de sletter når vi forteller at nakenbilder av personer under atten år, per definisjon er barneporno, sier Tessem.

Samtidig er ungdom på nettet blitt flinkere til å støtte folk som blir hetset på nett.

– Før kastet mange ut «edder og galle», og det ble liggende. Nå har folk begynt å svare mye mer enn før, de sier «sånt gjør vi ikke», sier Tessem.