Utslipp fra medisinfabrikker i India
Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

– Fabrikkene skaper resistente bakterier

Legemiddelfabrikker som slipper kjemikalier og antibiotika rett ut i naturen. Store miljøødeleggelser og helseproblemer for lokalbefolkningen. Og et arnested for utvikling av nye multiresistente bakterier. Velkommen til Patancheru i India – industriområdet som også leverer virkestoff til antibiotika som vi bruker i Norge.

– Jeg får vondt i hjertet mitt. Det er ikke slik det skal være, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien.

Bekkemellem har akkurat sett dokumentasjonen Brennpunkt har etter sitt besøk i Patancheru, en del av millionbyen Hyderabad i India. Hundrevis av fabrikker, dominert av legemiddelprodusenter, har forvandlet det tidligere jordbruksområdet til det ugjenkjennelige.

Mange av fabrikkene fører sitt avfall rett ut i nærmiljøet via åpne rør og kanaler – uten forsøk på å skjule det. Andre sender avfallet til et felles renseanlegg, uten at det hjelper nevneverdig. Den svenske professoren Joakim Larsson og hans team fra Universitetet i Gøteborg har gjennom flere år dokumentert hvordan utslippet fra renseanlegget som går ut i nærmeste elv, inneholder store mengder med skadelige kjemikalier.

– Min første tanke var at det her kommer folk ikke til å tro, sier Larsson om resultatene av undersøkelsene de har gjort.

Utenfor fabrikkene som produserer antibiotika er det sterkt forurenset av kjemikalier og medisinske virkestoffer.

Kjemikalier og antibioka tømmes ut i nærmiljøet i store mengder.

Selvlysende gult

Grunnvannet rundt medisinfabrikkene er sterkt forurenset

Grunnvannet rundt medisinfabrikkene er sterkt forurenset og ubrukelig både til drikke- og vaskevann, ifølge sier landsbylederen Hav Prabhavathi..

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

Mye er synlig for det blotte øyet: Grunnvannet som pumpes opp i nærmeste landsby nedstrøms er selvlysende gult. Illeluktende skum og misfarget vann preger bekkene og elvene og innsjøene i området.

– Det lukter kjemikalier fra vannet. Det finnes ikke fisk der. Befolkningen der har mistet mye av sin inntektskilde. Jorda og vannet er forurenset, slik at de ikke kan bruke jorda som de gjorde før, sier professor Larsson.

– Hvis de fjerner kjemikaliene i vannet, kunne vi ha brukt det til å drikke og vaske oss og klærne med. Vi kunne også da ha brukt det til avlingene våre, sier landsbylederen Hav Prabhavathi.

Kishan Rao har vært lege i Patancheru i 40 år og er opprørt over hvordan fabrikkene har ødelagt området.

– Før kunne folk dyrke sin egen mat. Og selv om det fantes fattigdom her, så hadde de en bra helse, sier Kishan Rao.

Joakim Larsson og hans team har også avslørt noe alvorlig som ikke er synlig for øyet. Deres undersøkelser viser at utslippene fra renseanlegget inneholder enorme mengder med antibiotika. Dette har ført til at det har utviklet seg en mengde multiresistente bakterier i miljøet rundt fabrikkene.

– En million ganger høyere enn normalt

Antibiotikaresistente bakterier

Tester av vannet som kommer fra renseanlegget til fabrikkene viser ekstremt høye konsentrasjoner av medisinske virkestoffer.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

– Vi fant at konsentrasjonen av legemidler – deriblant bredspektret antibiotika – var opptil én million ganger høyere enn hva man finner i vanlige kommunale renseverk i Sverige eller i Norge. Inne i renseverket var en typisk bakterie resistent mot 30 av de 39 antibiotika som vi testet. Vi fant også bakterier som var blitt resistente mot alt, forteller professor Larsson.

Han frykter at de multiresistente bakteriene som oppstår her kan spre seg.

– I prinsippet holder det at et resistensgen som finnes i ufarlige miljøbakterier i Patancheru, lykkes i å ta seg over til en sykdomsfremkallende bakterie på en plass en gang på jorden og siden bli spredt. Da har man skapt denne resistente bakterien. Og det kan ikke omgjøres. Da har man åpnet Pandoras eske og den kan man ikke stenge igjen. Det eneste man kan gjøre er å forsøke å begrense spredningen, sier professoren.

Lederen for Legemiddelindustrien synes at forurensingen i Patancheru er totalt uakseptabel:

Karita Bekkemellem

Lederen for Legemiddelindustrien Karita Bekkemellem sier hun ikke visste at det sto så ille til som det NRK Brennpunkt dokumenterer.

Foto: NRK

– Vi har fått tilbakemeldinger om at legemiddelindustrien har produksjon i India og Kina som har lempelige vilkår når det gjelder forurensning. Men at det var så ille og med den type konsekvenser for antibiotikaresistens, var jeg ikke klar over. Hele legemiddelindustrien, på alle nivåer, er nødt til å være med og gå inn i et partnerskap med myndighetene for å stoppe denne utviklingen, sier Karita Bekkemellem.

– Må stoppes umiddelbart

Det finnes ifølge Statens Legemiddelverk 333 legemidler som inneholder antibiotika på det norske markedet. Et 40-talls internasjonale selskaper står bak disse. Brennpunkt har spurt alle selskapene hvor de får virkestoffet til disse medisinene fra.

To tredjedeler av selskapene nekter å gi ut denne informasjonen, med begrunnelse i at dette er bedriftshemmeligheter.

Hyderabad, India

Patancheru er en del av millionbyen Hyderabad i India.

Foto: NRK

Kun seks av de resterende selskapene sier de får virkemiddel fra leverandører i Kina eller India, til tross for at dette er de to dominerende landene når det gjelder produksjon av virkestoffer til legemidler.

– Hva vil du som leder av Legemiddelindustrien si om den manglende åpenheten?

– Det er opp til det enkelte firma å gjøre sine valg. Men fra min side kan jeg være helt tydelig på at det vi ser i Patancheru er uakseptabelt. Det er med på å ødelegge grunnlaget og oppfatningen av det viktige arbeidet legemiddelindustrien gjør hver dag med å redde liv og gi en bedre pasientbehandling. Så dette her har vi rett og slett ikke råd til skal fortsette. Det må stoppes umiddelbart, sier Bekkemellem.

Utslipp fra medisinfabrikker

Utslipp fra medisinproduksjonen går rett ut i naturen.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK
Anil Dayakar, leder av miljøvernorganisasjonen Gamana i Hyderabad tar prøver av forurensingen

Anil Dayakar, leder av miljøvernorganisasjonen Gamana i Hyderabad tar prøver av forurensingen.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

– Ydmykende

– Det er frustrerende og ydmykende. Vi har prøvd å si ifra om problemene og tatt saken opp med myndighetene og til og med gått til retten. Men ingenting skjer, sier Anil Dayakar, leder av miljøvernorganisasjonen Gamana i Hyderabad.

Fabrikk som leverer antibiotika til det norske markedet

På denne fabrikken produseres antibiotika som havner i Norge. – En av de verste forurenserne, sier miljøvernforkjemperen Anil Dayakar.

Foto: Anil Dayakar

To av selskapene som er åpne overfor Brennpunkt om produksjonskjeden, forteller at de får virkestoff til antibiotika som de selger på det norske markedet fra nettopp Patancheru i India. Det gjelder det finske selskapet Orion Corporation og det svenske selskapet Bluefish Pharmaceuticals. Sistnevnte oppgir også navnet på leverandøren i Patancheru; selskapet Aurobindo Pharma Ltd.

– Aurobindo må være er en av de verste forurenserne i Patancheru, sier Anil Dayakar.

Dayakar har viet mye av sitt voksne liv i kampen for å få stanset forurensningen fra legemiddelindustrien. Han hjalp Joakim Larssons team under deres kartlegging av utslippene i Patancheru. Dayakars egne bilder av forholdene rundt Aurobindo Pharma sin virksomhet, viser rør og grøfter fra muren rundt fabrikken som ifølge miljøvernorganisasjonen fører utslipp rett ut i nærmiljøet.

Forsvarer indisk leverandør

Utslipp fra medisinproduksjonen går rett ut i naturen

Det lukter sterkt av forurensing i området rundt fabrikkene.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

Autobindo Pharma lager virkestoffet til Dicloxacillin, et antibiotika produkt som Bluefish Pharmaceuticals selger på det norske markedet. Det svenske selskapet forsvarer sin leverandør i India.

– Vi reviderte Aurobindo i 2014 før vi lanserte produktet og stilte da også spørsmål om miljø og sikkerhet. De svar og det som ble presentert under auditen angående rensing av prosessvannet og håndteringen av avfallet fra produksjonen der vårt virkemiddel lages, anså vi som tilfredsstillende. Aurobindo Pharma har høye krav på de man sender avfallet til og foretar regelmessige målinger i fabrikken sin, sier Berit Lindholm, operasjonssjef i Bluefish Pharmaceuticals.

Orion Corporation har to antibiotika produkter på det norske markedet som får sitt virkestoff fra Patancheru: Penomax and Dicloxacillin. Det finske selskapet vil ikke oppgi hva leverandørene i Patancheru av virkestoffet til disse to produktene heter.

Kraftige reaksjoner i India

Joakim Larsson

Den svenske professoren Joakim Larsson og hans team fra Universitetet i Gøteborg har gjennom flere år dokumentert utslippene fra medisinfabrikkene.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

De første resultatene av forskningen til Larsson og hans team var klare i 2007. To år senere førte dette til kraftige reaksjoner i India. Landets statsminister krevde at resultatene skulle dobbeltsjekkes, og legemiddelindustrien slo tilbake.

– En gang var jeg på et møte i Stockholm, hvor representanter for indisk legemiddelindustri var til stede. De fornektet alt og sa at det vi hadde funnet ut ikke var sant, forteller Larsson.

– Hva tenkte du da?

– At det kanskje sånn man håndterer problemene der. Men det var sant det vi hadde funnet ut, svarer professoren.

Verken forurensningsmyndighetene eller bransjeorganisasjonen for legemiddelindustrien i Hyderabad har villet stille til intervju eller svart på Brennpunkts spørsmål i denne saken.

– Et moralsk ansvar

De som arbeider i fabrikkene bor med familiene i brakker utenfor, og mange blir syke av utslippene.

De som arbeider i fabrikkene bor med familiene i brakker utenfor, og mange blir syke av utslippene.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

Professor Larsson understreker at problemene med forurensing fra legemiddelindustrien ikke bare gjelder for Patancheru.

– Nei, dessverre. Det finnes mange eksempler fra forskjellige land som handler om store utslipp av antibiotika og andre legemidler direkte fra legemiddelproduksjon. Dette er ikke noe unikt indisk problem, sier Larsson.

– Vårt håp er at konsumentene av medikamentene skal begynne å ta ansvar. Dette er et spørsmål om et moralsk ansvar. Medisinene redder liv andre steder på bekostning av folk i og rundt Patancheru, sier Anil Dayakar i miljøorganisasjonen Gamana.

Nettopp det har svenskene tatt tak i. Som et resultat av avsløringene om forholdene i Patancheru og avsløringer om hvordan annet utstyr til sykehus blir produsert, vedtok de svenske helseforetakene i 2010 etiske retningslinjer for innkjøp av legemidler og sjukehusutstyr. Siden 2012 har Pauline Gøthberg koordinert dette arbeidet.

– Vi kan ikke drive å importere medisiner som skal hjelpe folks helse her i Sverige på bekostning av andres helse andre steder i verden, sier Gøthberg.

Hundrevis av fabrikker, dominert av legemiddelprodusenter, har forvandlet det tidligere jordbruksområdet til det ugjenkjennelige.

Se video: Utslippene får store konsekvenser i nærmiljøet.

– Norge bør følge etter

Fabrikkarbeiderne og barna deres har store helseplager på grunn av forurensing

Fabrikkarbeiderne og barna deres har store helseplager på grunn av forurensing.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

I tillegg til å sette krav til hvordan legemidler produseres, krever svenske sykehus full åpenhet om produksjonskjeden fra selskapene som ønsker å selge sine produkter til dem. Og selskapene må godta at et ekspertteam kan komme på tilsyn for å sjekke forholdene ved produksjonen av for eksempel virkestoffet til antibiotika.

– Sverige er først ute i verden med dette. Svenske sykehus har begynt å stille krav som handler om å begrense utslipp av legemidler fra produksjonen. Det synes jeg Norge burde ta etter, sier Joakim Larsson.

Han legger til at slike retningslinjer krever full åpenhet fra industrien, dersom det skal få effekt:

– Når du kjøpet et legemiddel, står det kanskje «Made in Germany» på pakka. Men det handler bare om det ferdige produktet. Den aktive substansen i legemiddelet er ofte laget et helt annet sted av et annet firma. Som konsument vet du ingenting om dette, sier professoren.

Ingen etiske krav

Torfinn Aanes

– Vi har ingen etiske eller miljømessige krav i forhold til hvordan produksjonen av legemidler foregår, bekrefter Torfinn Aanes, leder i LIS.

Foto: Camilla Wernersen / NRK

Helseforetakene og sykehusene i Norge har ingen etiske eller miljømessige krav når det gjelder hvordan produsenter av legemidler og dets virkestoffer håndterer avfall og utslipp fra produksjon. Derimot har helseforetakene utarbeidet etiske krav når det gjelder annet utstyr som kjøpes inn til sykehusene.

Formidling av avtaler om kjøp av legemidler er overlatt til Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS), som eies av alle de regionale helseforetakene i Norge.

– Vi har ingen etiske eller miljømessige krav i forhold til hvordan produksjonen av legemidler foregår, bekrefter Torfinn Aanes, leder i LIS.

I Norge er det Legemiddelverket som godkjenner legemidlene vi bruker. Legemiddelverket baserer igjen sin godkjenning på EMA, EUs organ for godkjenning av legemidler. Men heller ikke EMA har etiske eller miljømessige krav i forhold til hvordan produsenter av legemidler forholder seg til avfall og utslipp eller andre miljøkonsekvenser.