Radon er en luktfri og usynlig radioaktiv gass som knyttes til økt risiko for lungekreft.
De nye radonkartene sier noe om sannsynligheten for at hus i området har høyere verdier av radongass enn anbefalt.
Så mye som 20 prosent av tettbygd areal i Norge ligger i områder definert som usikker aktsomhet for radon. I disse områdene ligger det over 290 000 bolighus.
– Jeg tror mengden folk og hus i områder med høy radonfare vil øke når vi får nok data til å lage bedre kart, sier geolog Guri Ganerød i NGU til NRK.
Hun har vært med på å utvikle kartene og ble selv litt overrasket over at det manglet informasjon for så store områder. Områdene som er definert med usikker radonaktsomhet skyldes i hovedsak at fagfolkene ikke har data fra nok målinger gjort inne i hus.
– Folk holder igjen i frykt for boligverdi og personvern
NGU og Statens strålevern skulle ønske de hadde et bedre grunnlag med flere målinger slik at færre steder på kartet ble farget grå, og definert som usikre.
Guri Ganerød i NGU sier at de ikke kan lage fullgode kart før de får bedre informasjon fra en del steder.
Foto: NGU– Da ville vi hatt et mye bedre utgangspunkt for å lage gode kart, sier Ganerød.
Geologen tror det må måles mer, men hun tror også at det er utført målinger som aldri er blitt innrapportert til Statens stråleverns oversikt.
– Hvorfor tror du at dere får inn for lite målinger?
– Kanskje man er redd for personvern, eller at man frykter at boligverdien skal synke, sier Ganerød.
Store byer med grå hull
NRKs undersøkelser av de områdene som er grå på dagens utgave av kartene viser at flere store byer har svært mange bolighus i områder med usikker radonaktsomhet.
I Drammen kommune ligger 6.875 bolighus i et område der radonaktsomheten er usikker. Av kommunens tettbygde areal er så mye som 55 prosent i slike områder.
Kommunen vedgår at de ikke har delt måleinformasjon med Statens strålevern, og at de grå områdene nok skyldes det.
– Hvorfor har dere ikke sendt inn?
– Etter at vi på begynnelsen av 2000-tallet samarbeidet med Statens strålevern fikk vi inntrykk av at informasjonen ikke skulle spres av personverngrunner. Det kan være noe av bakgrunnen, sier overingeniør Åge Fredheim i kommunens avdeling for miljørettet helsevern da NRK konfronterer dem med situasjonen.
Fredheim forteller at de i forbindelse med målekampanjer den gang fikk eksempelbrev fra strålevernet der personvernet var understreket. Nå vil de vurdere å endre på praksisen.
Ber huseiere og kommuner om å dele målinger
Både Statens strålevern og NGU er klare på at de ønsker seg flere målinger, og at resultatene bør inn i den sentrale databasen.
– Kommunene med mye grå områder bør måle i egne bygninger, og folk i egen bolig, sier Ingvild Finne i strålevernet.
NGUs geolog går så langt som å ønske at innsending av målerapporter blir obligatorisk.
– Skulle dere ønske at det var et krav om å melde inn radonmålinger?
– Det er ønskelig ja, sier Ganerød i NGU.
- Les mer:
- Les mer:
- Les mer:
- Les mer:
