Over 10 prosent av norske boliger ligger i områder med høy radonfare

For første gang er det laget nasjonale kart som viser hvor radonfaren er størst rundt i landet. NRKs undersøkelser av kartene viser at rundt 160 000 bolighus ligger i områder med høy fare for gassen som gir økt lungekreftrisiko.

Det er for første gang laget kart som viser hvor radonfaren er størst rundt i landet. Kartene viser at 160 000 bolighus ligger i områder med høy fare for gassen som gir økt risiko for lungekreft.
I Kristiansand bor nesten halvparten av befolkningen i områder med høy radonfare. Så å si hele Vågsbygd er et slikt område. Mange av de 22.000 innbyggerne har ikke vært klar over at de kanskje har en farlig gass i huset sitt.

RØDT OG ORANSJE PÅ KARTET: Kristiansand er ett av stedene i Norge der mange bolighus ligger i områder med høy radonfare.

Langs idylliske gater i sørlandsbyen Kristiansand er det ingenting som gir tegn til at området i bydelen Vågsbygd peker seg ut. Radongassen er både usynlig og luktfri – ingen kan merke om den er der hvis det ikke gjøres konkrete undersøkelser.

Thor Oscar Ugland og Bente Ugland

Thor Oscar Ugland og Bente Ugland har bodd i mange tiår i et av områdene av Kristiansand som nå på de nye kartene er definert til å ha høy radonfare.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

– Det var overraskende å se at det kan være radon i hele området her, sier Thor Oscar Ugland til NRK da han får se de nye radonkartene.

Han har bodd i Vågsbygd i Kristiansand mesteparten av livet, og har aldri hørt noe om radon der. Familien Ugland har derfor aldri utført noen form for radonmåling i boligen sin.

– Vi har bodd på Fiskåtangen i 25 år. Først litt oppi her, og så i dette huset de siste ti årene. Men vi har aldri målt i hele den tiden, sier kona Bente Ugland.

Men på nye aktsomhetskart fra Statens strålevern er området markert med tydelige farger.

Myndighetene mener at hus i området har større sannsynlighet for å ha for høye verdier av radon innendørs.

Laster kart, vennligst vent...

Slik ser aktsomhetskartet ut for Kristiansand-området. Midt i et stort oransje område definert som høy radonaktsomhet ligger bydelen Vågsbygd.

Store områder med høy radonfare

Statens strålevern skulle ønske at folk visste mer om radon. For bare dét, ville kunne hindre helsefare.

– Radon er en radioaktiv gass, og når vi puster den inn så får vi bestrålt lungene våre fra innsiden – og det gir økt risiko for lungekreft, forteller Ingvild Finne til NRK.

Hun jobber i Statens strålevern med radon som et folkehelseproblem.

Spesielt de som røyker får en betydelig økt risiko for lungekreft om de i tillegg lever med forhøyede radonverdier.

Nasjonal aktsomhetskart for radon - høy og særlig høy aktsomhet i oransje

Store områder av Norge regnes å ha høy eller særlig høy radonaktsomhet (her markert i oransje/rødt). NRKs beregninger viser at 10 prosent av arealet i byer og tettsteder ligger i slike områder.

Foto: Statens strålevern/Statens kartverk/NRK

Norge er derfor ett av få land som nå har fått laget et nasjonalt aktsomhetskart for radon.

For første gang finnes det i år nasjonal oversikt over hvor det er større sannsynlighet for radonverdier over den anbefalte grensen i norske hus.

– De nye kartene viser hvor vi forventer at det er ekstra mange hus som har høy radonkonsentrasjon, forteller Ingvild Finne.

NRK har undersøkt de nye aktsomhetskartene for radon sammen med statistikk fra SSB, og har funnet ut at over ti prosent av norske boligbygg ligger på områder med høy eller særlig høy aktsomhet.
Det tilsvarer minst 159 418 boligbygg.

Myndighetene har satt en grense på 200 becquerel per kubikkmeter luft inne i norske hus. Ingen hus bør ha radonverdier over det, og det er anbefalt å forsøke å senke konsentrasjonen også hvis verdien overstiger 100 Bq/m³.

Ingvild Finne

Ingvild Finne i Statens strålevern mener det er viktig at folk får vite om radon, og hva de skal gjøre med det.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Aktsomhetskartene sier ikke noe om radonverdiene i det enkelte hus – eneste måten å finne ut det er å måle i huset.

Kartene er laget av Norges geologiske undersøkelse (NGU) for og i samarbeid med Statens strålevern. De mener man kan stole på kartene.

– Den statistiske beregningen er troverdig. Dette er en veldig grov inndeling og vi har ganske god sikkerhet for det vi sier. Der det er høy eller særlig høy fare har vi god sikkerhet for å kunne si at det er slik, sier geolog Guri Ganerød som har vært med på å utvikle kartene.

Strålevernet mener at hus som ligger i områder med høy aktsomhet gir ekstra god grunn til å gjennomføre målinger.

– Man må følge ekstra godt med i de områdene, og kanskje måle husene ekstra hyppig, sier Finne i Statens strålevern og peker på at det statistisk vil være for høye verdier i hvert femte hus i områder med høy aktsomhet.

Varierende info til innbyggerne

Faren for forhøyede radonverdier varierer rundt om i landet, og er ofte tett knyttet til hvilke bergarter som er i bakken under husene.

NRK har sett på hvor i landet store områder av byer og tettsteder er definert til å ha høy radonfare, og hvor det er mange bolighus i slike områder.

I flere av landets kommuner ligger tusenvis av bolighus i områder der det antas høy sannsynlighet for at husene kan ha for høye verdier av radon innendørs.

Topp ti blant norske kommuner

Antall bolighus i høy/særlig høy radonfare

Prosent av tettbygd areal i høy/særlig høy radonfare

Fredrikstad kommune

15 596

Valle kommune

100%

Bergen kommune

12 621

Løten kommune

97%

Kristiansand kommune

8 949

Kviteseid kommune

95%

Sarpsborg kommune

6 601

Tinn kommune

91%

Stange kommune

5 947

Ål kommune

83%

Lillehammer kommune

4 199

Stange kommune

79%

Hamar kommune

3 160

Bykle kommune

73%

Løten kommune

3 022

Fitjar kommune

71%

Vestre Toten kommune

2 969

Luster kommune

67%

Ringsaker kommune

2 627

Sør-Aurdal kommune

67%

Gjøvik kommune

2 572

Hvaler kommuner

67%

Kilde: NRKs analyse av data fra Statens stråleverns aktsomhetskart og SSB

– Hva bør kommuner der mange hus ligger i områder med høy fare gjøre?
– Kartene våre er en beregning. Så kommunene må da ettergå informasjonen med eventuelle kartlegginger og følge opp. Informasjonsarbeidet til innbyggerne er viktig, og at de følger opp med målinger, svarer Finne i Statens strålevern.

Statens strålevern opplever at informasjonsarbeidet og det aktive arbeidet mot radonproblemet varierer mye fra kommune til kommune.

Tilbake i Kristiansand skulle huseier Ugland gjerne ha fått mer informasjon tidligere om temaet fra sin hjemkommune.

– Vi får håpe at kommunen kan komme med mer informasjon for vi bor jo i en bydel i et sånt område. De kan gjerne lage et opplegg med informasjon slik at folk kommer i gang med målinger, sier Thor Oscar Ugland.

Han får støtte fra distriktslederen i Huseiernes Landsforbund.

Espen Solum

Distriktsleder Espen Solum i Huseiernes Landsforbund har flere ganger forsøkt å få kommunen til å gjøre mer.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Espen Solum har over lang tid forsøkt å få kommunen til å jobbe mer aktivt med radon i Kristiansand, og så sent som i fjor etterlyste han gjennom media kart med informasjon over hvilke områder av byen som var mest utsatt.

– Kommunen har lekt noe som er midt imellom supperåd og titten på hjørnet. Det de har drevet med er ikke god informasjonspolitikk, sier Solum til NRK i dag.

Han reagerer på hvor lite aktive Kristiansand kommune har vært i lys av situasjonen.

Kristiansand er den kommunen med tredje flest bolighus i områder med høy og særlig høy aktsomhet. NRKs undersøkelser viser at 43 prosent av det tettbygde arealet i kommunen ligger i slike områder, og at det kan gjelde så mange som 8 949 boligbygg.

Til tross for dette har få av innbyggerne i Kristiansand hørt noe særlig om radon. Slik reagerte folk NRK traff på gata i bydelen Vågsbygd:

NRK spurte folk på gata i Vågsbygd i Kristiansand hva de viste om radon i området.

Solum i Huseiernes Landsforbund forventer nå at det tas tak.

– Nå må kommunen gå ut med ordentlig kommunikasjon via sine hjemmesider, via fastlegene og gjerne ta frem den gamle frankeringsmaskinen slik at alle vet at de bør undersøke huset sitt.

Han vil ikke skremme, men mener alle bør vite om situasjonen.

– Det er ikke meningen å spre pest og kolera, men alle har et ansvar for den boligen de bor i og det er enkelt å utbedre, sier Solum

Kommunen vil gi bedre informasjon

Svaret fra Kristiansand kommune sist Huseiernes Landsforbund tok opp radon som tema var at det ikke var nødvendig med noe kart.

Nå er tonen en annen, og overlege Dagfinn Haarr i Kristiansand kommune ser på de nye radonkartene over Kristiansand sammen med Espen Solum – med NRK til stede.

– Det gir i hvert fall grunn til å tenke at man i Kristiansand bør måle radon i alle hus. Det kan vi vel trygt si, er reaksjonen hans mens han studerer en utskrift med områdene som har blitt definert til å ha høy radonfare.

Kommuneoverlegen vil nå gripe muligheten når media sette søkelyset på radon til å spre informasjon bredt til alle som bor i området.

Kommuneoverlege Dagfinn Haarr sammen med Espen Solum med radonkart i hendene

Kommuneoverlege Dagfinn Haarr holder radonkartet for Kristiansand i hendene sammen med Espen Solum.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

– Nå har vi jo en sjanse til å skjerpe oppmerksomheten rundt det. Så vi har en liten plan om å gå ut parallelt med at dette kommer på i media ved å spre informasjon på blant annet kommunens nettsider, sier Haarr.

– Hva mener du at folk bør gjøre?
– Da skal de vente til høsten. Så skal de se på kommunens hjemmeside hvor de kan skaffe seg en sporfilm, og så skal de måle sånn som det står beskrevet – fortrinnsvis i kjelleren, eller i første etasje. Deretter skal de gjerne sende resultatene til oss i kommunen, forklarer kommuneoverlegen.

Strålevernet anbefaler alle å måle

Statens strålevern mener det er viktig med fokus på radon i norske bygninger.

Så svaret fra Kristiansand kommune passer godt med ønskene fra det sentrale strålevernorganet.

– Det har vært for lite oppmerksomhet rundt dette tidligere. Vi har etter hvert fått mer fokus på temaet og det gjøres målinger, men det må gjøres mer og spesielt når det gjelder tiltak i bygg med høye verdier, sier Ingvild Finne.

Myndighetene har etter hvert satt både noen krav og noen anbefalinger til hvordan radon skal håndteres.

Blant annet er disse pålagt å måle i husene sine:

  • alle utleieboliger må måles for radon i inneluften
  • alle skoler må måles for radon i inneluften
  • alle barnehager må måles for radon i inneluften

Strålevernet anbefaler at ingen oppholdsrom bør ha målte verdier på over 200 Bq/m³, og hvis det måles over 100 Bq/m³ mener de at eierne av bygget bør gjennomføre tiltak for å redusere konsentrasjonen i luften.

Elektronisk radonmåler

Radon kan måles med en sporfilmboks, eller med en slik enkel elektronisk måler som kan brukes flere ganger og i flere rom.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

Byggene som er pålagt å måle er også pålagt å gjennomføre tiltak om det blir funnet for høye verdier.

Statens strålevern mener de nye kartene kan brukes av både kommuner og andre til å planlegge og vurdere risikoen, men mener også at de ikke må brukes for å frikjenne hus uten at det blir gjort målinger.

– Statens strålevern anbefaler alle å gjøre målinger i boligen sin – fordi man kan finne boliger med høy radonkonsentrasjon egentlig hvor som helst i Norge, sier Ingvild Finne i Statens strålevern.

– Hvordan gjøres en inneluftsmåling?
– Det er enkelt å måle. Det er bare å bestille, og så får man sporfilmer i små plastbokser. De får man i posten og så er det bare å sende tilbake i posten til et laboratorium. I tillegg finnes det også enkle elektroniske målere, svarer Finne.

– Hvis man finner for høye verdier, er det mulig å gjøre bygningen trygg likevel?
– Ja, det viser seg at radonkonsentrasjonene ofte blir redusert med gode ventilasjonsløsninger. Det hjelper gjerne veldig bra, sier Finne.