– Man har lenge visst at radongass er farlig. Kunnskapen stammer fra gruvearbeidere som arbeidet i områder med uran og andre stoffer som ga radioaktivitet og høye verdier av radon, sier overlege og forsker Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret til NRK.
Hvis man puster inn radongass vil den kunne bestråle lungene innenfra slik at det utvikles lungekreft.
Men i de fleste boliger er verdiene mye lavere enn det gruvearbeiderne var utsatt for. Derfor visste man lenge ikke om de relativt lave verdiene i bolighus kunne være farlige.
Internasjonale studier slår fast kreftfaren
Men gjennom de siste 10-30 årene har forskningen kommet mye lenger.
– Nå er det gjort mange studier som er satt sammen slik at man klarer å måle risikoen med mer nøyaktighet, sier Grimsrud i Kreftregisteret.
- Les også:
- Les også:
Han får støtte fra Statens strålevern som jobber med å forebygger skader fra stråling i Norge.
Statens strålevern og Ingvild Finne mener kartene gir et nytt verktøy i arbeidet med å forebygge skader fra radongass.
Foto: Øyvind Bye Skille / NRK– Store internasjonale studier slår fast at det er en sammenheng mellom radon og lungekreft, også ved forholdsvis lave verdier. Dette har blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) slått fast, sier Ingvild Finne i Statens strålevern.
Strålevernet og Kreftregisteret omtaler radon som den nest viktigste årsaken til lungekreft i Norge etter røyking. Det er anslått at radon i boliger forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge, ifølge Statens strålevern.
Samtidig anser forskerne at de som får kreft med radon som medvirkende årsak ofte også har vært utsatt for andre sentrale faktorer, og det vanligste er at sykdommen skyldes både radongass og røyking.
Vanskelig å se geografiske sammenhenger
At røyking er en så dominerende faktor for lungekreft gjør det veldig vanskelig å tolke kart over radonpåvirkning og kreftforekomst.
– Å se en sammenhenge mellom radon og kreft er vanskelig fordi røyking er så utbredt og derfor er en av hovedårsakene til lungekreft, sier Grimsrud.
NRK har undersøkt de ferske aktsomhetskartene for radon i Norge.
En sammenstilling med data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) over tettbygd strøk viser hvilke kommuner der størst andel av det tettbygde arealet er definert til å ha høy eller særlig høy radonaktsomhet.
Kreftregisteret mener at dette ikke alene kan brukes til å påvise noen sammenheng med kreft:
NRKs utledede informasjon fra Statens stråleverns aktsomhetskart har ingen data om hvor mange som røyker i de ulike områdene og kommunene. Forskning rundt radonpåvirkning og lungekreft må ta hensyn til røykevanene, ifølge Kreftregisteret.
– Jo mer detaljerte data du har på personnivå, jo enklere er det å finne ut sammenhenger, sier Grimsrud.
Vil bruke kartene for å få ned snittet
Med tanke på folkehelsen i Norge mener Statens strålevern at det er viktig å generelt få ned radonverdiene i norske hus. og da kan aktsomhetskartene hjelpe.
– Vi må få ned gjennomsnittet. For det er ikke nødvendigvis de som er utsatt for høye konsentrasjoner som får lungekreft av radon, men kanskje noen av de mange som er utsatt for litt lavere verdier, sier Finne.
Og da kan aktsomhetskartene hjelpe.
– Vi må følge ekstra godt med i områdene med høy aktsomhet, og kanskje måle ekstra hyppig, sier Finne.
