I perioder er det skuddvekslinger hver time ved skyttergraven utenfor byen Kirkuk der Hosheng er utplassert. I dokumentaren som vises i NRK Brennpunkt i kveld, følger vi Hosheng tett i krigen i én måned.
– Jeg så alt som skjedde på TV og så klarte jeg ikke bare å sitte i Norge. Jeg så at IS halshugget kurdiske menn, kidnappet kvinnene og solgte dem som sexslaver, og tok over deler av landet vårt, sier Hosheng.
- Se tidslinje for framveksten av IS
- Se Brennpunkt-dokumentaren «Fra Veitvet til IS-fronten»
- Å kjempe mot IS kan bli ulovlig
Vokste opp i Norge
Han ble født i Tyrkia av kurdiske foreldre. Allerede da han var én måned gammel kom familien som flyktninger til Norge. De bodde i Bodø frem til han var syv år, så flyttet familien til Groruddalen i Oslo.
Der gikk Hosheng på skole og bodde frem til han i januar i år reiste til Irak. Selv om han er norsk statsborger, føler han seg først og fremst som en kurder, og han ser på de kurdiske områdene som sitt egentlige hjemland.
– Jeg har jo bodd lenge i Norge. Jeg har en tilhørighet til Norge, men jeg føler meg ikke som en nordmann. Jeg er norsk, men jeg er ikke nordmann, sier Hosheng.
Krigen mot IS omtaler han som en plikt der målet er frihet for kurderne.
Gjennomført førstegangstjeneste
Hosheng har gjennomført førstegangstjeneste i det norske Forsvaret og er utdannet trykker, men fikk ikke jobb i Oslo. Han forteller at han må ha søkt på over 100 stillinger. Hosheng er sikker på at det er det utenlandske navnet som er årsaken til at han bare ble kalt inn til ett jobbintervju.
Han kjenner mange i Oslo med utenlandsk bakgrunn som har liknende erfaringer. De siste par årene i Norge har han livnært seg ved å kjøpe, fikse og selge biler på egen hånd.
Også i 2014 kjempet han i Irak i en periode mot IS, og da fikk han ytterligere våpen- og kampopplæring. I den spartanske leiren utenfor Kirkuk behandles Hosheng med respekt. Selv troppsjefene ber ham om å justere siktene på geværene deres.
Familie av motstandsfolk
Hosheng er sterkt knyttet til familien. På venstre hånd har han tatovert «3xH» for å markere nærheten til sine to søstre som også har fornavn som begynner på h.
Familien var svært aktiv i kurdernes motstandskamp mot den tidligere irakiske presidenten Saddam Hussein: Morfaren og fire av Hoshengs onkler ble drept. Andre slektninger ble fengslet og torturert.
Hoshengs far, Salman Kerim (53), som bor i Østfold, var selv geriljasoldat i fjellene i sju år. Han er alltid bekymret for sønnen, men støtter hans valg om å krige mot IS.
– Så lenge landet trenger ham, er det greit at han er der, sier Kerim.
Omstridte områder
Den kurdiske befolkningen har ikke et eget land, men er spredd over områder i Irak, Iran, Tyrkia og Syria. I Nord-Irak har kurderne utstrakt selvstyre i fire provinser, med eget parlament og egen president. Men i tillegg til den kurdiske regionen er det flere områder i Irak som kurderne også gjør krav på, deriblant Kirkuk-området der Hoshengs familie kommer fra. Det er her han kjemper nå.
I juni 2014 rykket fundamentalistene i IS frem og tok kontroll over områder langs grensen til den kurdiske regionen i Irak. Da den irakiske hæren rømte, gikk de kurdiske styrkene inn i de omstridte områdene og etablerte en over 1000 kilometer lang frontlinje. Den kurdiske hæren har nå kontroll over nesten alle områdene i Irak de har gjort krav på.
Men sentralregjeringen i Bagdad mener fortsatt at disse områdene ikke skal innlemmes i den kurdiske regionen. Kirkuk ligger midt mellom de arabiskdominerte og kurdiskdominerte delene av Irak. Forholdet mellom de kurdiske soldatene og den arabisktalende lokalbefolkningen er anstrengt.
Soldatene frykter at en del av dem som bor i landsbyene rundt leirene deres står i ledtog med IS. Lokale menn mistenkes for å spionere for IS, og for å stå bak den stadig kuttingen av strømtilførselen til de kurdiske militærleirene.
Les også:
Norske soldater til Irak
Hosheng kjemper sammen med den kurdiske hæren som kalles peshmerga. Direkte oversatt betyr det «de som står ansikt til ansikt med døden».
Soldater i Hoshengs tropp har ikke fått lønn på tre måneder, og mange tar opp personlige lån for å kjøpe ammunisjon. Soldatene klager på at de må kjempe med gamle våpen som stammer fra krigføringen mot president Saddam Hussein.
Kurderne får støtte fra amerikanske og andre allierte lands fly som bomber. Norske soldater reiser om kort tid for å trene kurdiske soldater i byen Erbil i den kurdiske regionen i Irak.
Så fort den formelle avtalen er på plass, skal norske soldater også til den irakiske hovedstaden Bagdad for å trene soldater der.
Venter på at IS krysser elva
En liten elv skiller skyttergraven der Hosheng er utplassert, fra soldatene til IS.
– Hvis du går lengre ut er det IS-territorium. Det er tydelig markert at det er en grense mellom oss. Det er gravd opp hele veien. IS-folka er to-tre hundre meter bak oss. Det er en elv imellom, men den er ikke så stor. Det er lett å svømme over, forteller Hosheng.
På den andre elvebredden er det svarte flagget til IS godt synlig.
– Hva er sjansen for at de krysser elva?
– Det skjedde i går, i en annen front. Det var et stille angrep. Veldig mange ble drept i stilling. Jeg tror nyhetene skrev 24. Også skal det visstnok være noen soldater som er blitt kidnappa, forteller Hosheng.
– Er du redd for å bli kidnappa?
– Nei, jeg skyter meg selv før jeg blir kidnappa.
Ti kjemper mot IS, minst 70 kjemper for
Hosheng har reist som privatperson til Irak. Han er fortsatt i Irak og kjemper, og sier han vil bli der så lenge han føler det er behov for ham. Ungdomsorganisasjonen Ung Kurd Norge anslår at rundt ti personer, inkludert Hosheng, er i Irak og Syria nå og kjemper mot IS.
Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er det minst 70 nordmenn som har reist for å kjempe for IS i Irak og Syria. De mener det reelle antallet kan være betydelig høyere.
I høst sendte Justisdepartementet et lovforslag ut på høring, som kriminaliserer «deltakelse i væpnet konflikt som del av ikke-regulære styrker». Departementet arbeider med å følge opp saken.