Hærsjef om kuttforslag: – Da har vi ikke noen hær

– Det alternativet er veldig vanskelig å forholde seg til. For da har vi ikke en hær lenger, sier generalmajor Rune Jakobsen til NRK.

Alternativet han snakker om er planene som ligger i forsvarssjefens fagmilitære råd hvis det ikke kommer mer penger fra politikerne.

Forsvarssjefen la torsdag fram sine planer for et framtidig forsvar, og mener han da må ha 175 milliarder kroner ekstra fra politikerne.

Uten ekstra penger blir det som han selv skriver «nedbygging av Forsvaret».

NRK kunne allerede i forrige uke fortelle om de svært omfattende kuttplanene som da ligger i dokumentet fra forsvarsledelsen:

• Hæren vil da kuttes til to kampklare bataljoner
• Alt artilleri kuttes
• Alle tunge stridsvogner avvikles
• Hæren må klare seg uten luftvern

Jakobsen er øverste leder i hæren som våpengren med tittelen generalinspektør for Hæren.

Til NRK er hærlederen svært tydelig på at en slik situasjon vil være svært ødeleggende for forsvarsevnen.

– Uten artilleri, luftvern, stridsvogner – da har vi ikke en hær som er i stand til å selv utgjøre et førstelinjeforsvar i Norge, sier Jakobsen.

• Les også: Hærsjefen: Forslag kan i verste fall føre til at liv går tapt

Planer for både mye penger og nullvekst

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fikk i fjor i oppdrag fra forsvarsministeren å forberede et fagmilitært råd – et dokument med militære vurderinger for framtidas norske forsvar.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ba forsvarssjefen legge til grunn tre ulike økonomiske situasjoner: Et budsjett på samme nivå som i 2015 i årene framover, en vekst på 0,5% og hva som kunne gjøres om det kom ytterligere penger.

Forsvarssjefen har torsdag lagt vekt på et forslag med en økning på rundt 175 milliarder kroner, men mener det ikke er mye.

– Det vi anbefaler er en nøktern struktur der Forsvaret bidrar på de områdene der vi kan, sier Bruun-Hanssen i dag.

Hvis politikerne ikke kommer med mer penger ligger det ifølge forsvarssjefen an til svært omfattende kutt. Ifølge hærtoppen Jakobsen må man da tenke helt nytt.

– Da snakker vi om noe helt annet. Det krever langt dypere analyser for å beskrive konsekvensene av, men da har vi altså ikke en hær, slår generalinspektøren fast.

Samtidig som dette ligger på bordet er situasjonen mellom vesten og Russland mer spent enn på lenge.

– Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og våre nærområder krever at vi gjør endringer i Forsvaret, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen på fremleggelsen i dag.

Veivalg for politikerne

Forsvarssjefen har langt på vei lagt til grunn at et framtidig forsvar av Norge trenger betydelig økte ressurser.

Under fremleggelsen sier han på at mange av problemene man ser i Forsvaret i dag skyldes for lite penger fra politikerne over lang tid.

– Vi har hatt en manglende finansiering over lang tid. Det treffer oss på driftssiden med minimumsbemanning, manglende vedlikehold og reduserte kapasiteter, sier forsvarssjefen.

I det fagmilitære rådet skriver han følgende om kravet til ekstra penger:

«En videreføring av dagens økonomiske rammer innebærer at Forsvaret vil måtte bygges ned.»

Haakon Bruun-Hanssen går langt i å legge en utfordring til politikerne og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

– Statsråd, nasjonen står overfor viktige veivalg for utviklingen i Forsvaret. Veivalget knyttes til et relevant forsvar for framtiden – og det vil kreve et økonomisk løft. Alternativet er dagens budsjettnivå og akseptere en omfattende nedbygging av Forsvarets operative evne, sier forsvarssjefen.