Hopp til innhold

Hør Treholt nekte for å ha røpet statshemmeligheter

Etter 28 år slippes til slutt lydopptakene fra spionrettssaken mot Arne Treholt. I opptakene av rettssakens første timer er blant annet Treholts svar på om han var spion.

Rettssaken mot Arne Treholt

LYDEN FRA RETTEN: For første gang kan media og allmennheten høre opptakene som Politiets overvåkningstjeneste (POT) gjorde fra rettssalen under saken mot Arne Treholt i 1985.

Foto: Thorberg, Erik / SCANPIX

Rettssaken mot Arne Treholt startet 25. februar 1985 i Eidsivating lagmannsrett, og presseoppbudet var stort fra hele verden.

Etter at lagtingsdommer Astri Rynning hadde lest opp den omfattende tiltalen over 14 sider med påstand om at Treholt hadde samarbeidet med både sovjetisk og irakisk etterretning ble han spurt om hvordan han stiller seg til anklagene om å ha vært spion.

Her kan du høre Arne Treholt selv svare på spørsmålet om han innrømmet skyld etter tiltalen:

I Dagsrevyens reportasje fra første rettsdag beskrives det hvordan den spiontiltalte mannen med bakgrunn fra regjeringskontorene og Utenriksdepartementet var rolig og smilende da han ankom retten for første dag av rettssaken den gangen i 1985.

Treholt-opptak

KASSETTER: PST har utlevert opptakene fra den åpne delen av rettssaken i 1985 mot Arne Treholt på 92 kassetter. Kassettene blir så spilt inn og digitalisert av NRK, og de første timene med lyd deles mandag med norske redaksjoner.

Foto: Jonas Sætre / NRK

I opptakene fra retten kan Treholt høres med tydelig og klar stemme i det han oppgir personalia.

På spørsmål om han er skyldig svarte Treholt den gangen:

– Jeg har aldri i noen anledning røpet opplysninger som går på rikets sikkerhet eller militære hemmeligheter. Jeg kan derfor heller ikke si meg straffskyldig i noen av de åtte punkt som tiltalen omfatter

Han har hele tiden hevdet sin uskyld, og selv om han ble dømt til 20 års fengsel den gangen har Treholt hele tre ganger forsøkt å få saken gjenopptatt for å renvaske seg.

Les også: Treholt får ikke saken gjenopptatt

Les også: Tøft å overvåke Treholt, ifølge avhørene

Alt om: Avhørene hos Gjenopptakelseskommisjonen

Forsøkene på å vinne fram i Gjenopptakelseskommisjonen har ikke lyktes for Treholt.

Treholt i dag: – Glad for at dette kommer ut

NRK snakket med Arne Treholt kort tid før opptakene ble gjort tilgjengelig for norske redaksjoner.

Han er glad for at lyden nå blir sendt ut til norske mediehus, men han mener det har tatt altfor lang tid å få lydbåndene frigitt.

– Det er positivt at dette kommer ut. Dette er lydbåndopptakene fra de åpne rettsforhandlingene som i sin tid var åpne for media og for publikum. Det er berettiget å spørre hvorfor det har tatt 28 år før disse blir frigitt, sier Arne Treholt til NRK.

Prosessen med å få tilgang til lydopptakene har tatt flere år, og fortsatt holder PST tilbake største delen av opptakene fra rettssaken «av hensyn til rikets sikkerhet».

– NRK og presseorganisasjonene ba om å få disse lydbåndene frigitt i 2006. Det har altså gått sju år med ørkenvandring mellom forskjellige institusjoner. Påtalemyndigheten, med det gamle aktoratet fra 1985, har kjempet innbitt for å unngå at det skal bli frigitt, hevder Treholt.

Les mer: Arne Treholt: – Glad for at dette kommer ut

Astri Rynning ledet lagmannsretten under Treholt-saken i 1985

LESTE OPP TILTALEN: Lagtingsdommer Astri Rynning leste opp tiltalen mot Arne Treholt som var signert statsadvokat Lasse Qvigstad.

Foto: Thorberg, Erik / SCANPIX

Aktors beskrivelse av Treholts forbrytelser

Mandag gjøres de første delene av lydopptakene fra rettssaken i 1985 tilgjengelig for norske journalister.

Det skjer 28 år etter at han ble dømt for landssvik og for å ha utlevert store mengder informasjon om norsk utenrikspolitikk, forsvarshemmeligheter og forhold knyttet til NATO til både Sovjetunionen og Irak. Treholt ble da også dømt til 20 års fengsel for dette.

Pressen har lenge kjempet for at lydopptak fra saken skal gjøres tilgjengelig. Det som nå er sluppet er dog bare fra den delen av saken som ble ført for åpne dører.

13 timers lydopptak fra de tre første dagene i retten er det første som blir tilgjengelig.

I løpet av september skal til sammen 92 kassetter med i overkant av 70 timers lydopptak digitaliseres og gjøres tilgjengelig for pressen.

I de første opptakene som er gjort tilgjengelig for en rekke redaksjoner mandag er også innledningsforedraget til aktor Lasse Qvigstad.

Fra aktor og statsadvokat Lasse Qvigstads innledningsforedrag i rettssaken mot Arne Treholt 25. februar 1985 i Eidsivating lagmannsrett. Lydopptaket ble gjort av POT for rettens interne bruk, men 28 år senere ble opptak fra åpen rett til slutt frigjort til pressen.

Lydopptak: Aktor Lasse Qvigstad forteller at overvåkningstjenesten i forbindelse med saken mot Gunvor Galtung Haavik fikk mistanke om at det fantes en spion til i Norge for KGB.

I innledningsforedraget sa han at påtalemyndighetene mente Treholt hadde møtt sovjetiske etterretningsoffiserer 120 ganger fra slutten av 1960-årene til han ble arrestert i 1984.

I lydopptaket over kan Qvigstad høres mens han forteller om hvordan saken startet for Politiets Overvåkningstjeneste (POT).

– Med utgangspunkt i straffesaken mot Gunvor Galtung Haavik i 1977 ble politiet oppmerksomme på at det fantes muligheter for at sovjetisk etterretningstjeneste førte andre agenter i Norge, sa Qvigstad den gangen.

Aktoratet gikk i veldig liten grad i detaljer om bevisene og hvordan de kom på sporet av Treholt i sitt innledningsforedrag. Det skyldtes at foredraget fra statsadvokaten ble ført for åpne dører.

Qvigstad holdt en egen liten introduksjon til innledningsforedraget der han argumenterte for hvorfor store deler av rettssaken og bevisførselen ville måtte gå for lukkede dører av hensyn til rikets sikkerhet.

Pressen kjemper fortsatt for innsyn i hemmeligholdt del

Lydopptakene som er gitt til pressen nå er likevel bare en fjerdedel av de totale opptakene fra rettssalen. Resten holdes fremdeles tilbake av påtalemyndigheten «av hensyn til rikets sikkerhet».

– Opptakene som nå er frigitt, er utelukkende opptak fra den del av rettsforhandlingene som gikk for åpen rett – altså som det allerede for over 28 år siden ble ansett for uproblematisk å gi offentligheten innsyn i, sier NRK-advokat Ane Stokland som har arbeidet med pressens krav om å få utlevert lydbåndene.

Mesteparten av Treholt-saken gikk for lukkede dører, og lagmannsretten besluttet å ta opp forhandlingene på lydbånd til internt bruk. Lydbåndene utgjør 175 timer fordelt på 263 kassetter.

Spørsmålet om hvorvidt resten av lydopptakene også skal tilgjengeliggjøres skal behandles i lagmannsretten i løpet av høsten.

Harald Stanghelle

IKKE SÅ STORT: Styreleder i Norsk Redaktørforening Harald Stanghelle dekket selv Treholt-saken for Arbeiderbladet den gangen, og mener at slippet av lyden fra den åpne delen ikke vil gi de store mediesakene.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Pressen har fremmet en rekke begjæringer om innsyn i opptakene, og det er en lang prosess som har ført til at enkelte av båndene nå gjøres tilgjengelig. Advokat Ane Stokland i NRK har ført saken felles for pressen og Norsk Redaktørforening.

Styreleder i Redaktørforeningen Harald Stanghelle mener det er mest oppsiktsvekkende at det har tatt 28 år før pressen fikk lyden, sier han til fagbladet Journalisten.

Han tror likevel ikke det vil komme mye nytt fra det materialet som nå er gjort tilgjengelig for pressen.

– Det er bortimot utenkelig. Det begrunner jeg med at flere aviser, der VG var den beste, hadde bokstavelig talt minutt til minutt-referat fra lagmannsretten. De store og viktige avisene brukte dette side opp og side ned. Jeg ser på det som skjer nå som en ren selvfølgelighet, som burde vært gjort for mange år siden, sier Stanghelle til Journalisten.

Stanghelle mener det som er spennende nok ligger i opptakene fra lukket rett. Opptak som det fortsatt er rettslig strid om.

– De har en verdi ved at mediene kan få tilgang til og kontrollere referater. Men det er ikke det som har vært striden i forhold til påtalemyndigheten. Den har dreid seg om det som skjedde i lukket rett. Det er noe helt annet, og de opptakene får vi jo ikke tilgang til nå, sier han.