Forholdet sto på spill – så Gabriel dro på kurs for å lære å føle

Hele livet har Gabriel Andersson vært redd for å uttrykke følelser. Kona Leila beskriver ham som «helt flat», en som aldri var sur og aldri var glad.

– Til sist innså jeg at vi måtte gjøre noe eller gå fra hverandre, sier Leila i Innafor-dokumentaren «Mannen»

I seks år brukte derfor Gabriel yoga og meditasjon for å unngå at innestengte følelser hopet seg opp i kroppen. Det har hjulpet. I dag klarer han å uttrykke seg bedre, men én ting plager ham fortsatt:

– Jeg er fortsatt redd for å uttrykke meg foran andre menn, forteller den nå 42-årige svensken.

Krigere i en ny tid

For å utfordre seg selv, meldte Gabriel seg i år på helgekurs med The ManKind Project (MKP), en gruppe som oppsto som en del av 1980-tallets bølge av new age rituelle mannegrupper.

På MKPs kurser reiser rundt 40 menn dypt inn i skogen for å gjenopplive sin maskulinitet ved hjelp av myter, eventyr og urfolksritualer.

MKPs nordiske avdeling har eksistert i fem år. Halvfulle kurs en gang i året er nå blitt to årlige kurs med ventelister av menn som vil bli «nye krigere» tilpasset det 21. århundre.

Ingen, heller ikke de NRK har vært i kontakt med, får lov til å snakke om hva de konkret gjør i løpet av kurset. Å stille uforberedt er en viktig del av kurset, ifølge MKP selv.

Den eneste kjente fortellingen er fra journalist Tom Mitchelsons i den britiske avisa Daily Mail, som i 2010 gikk undercover på MKPs kurs i England.

Her ble han konfrontert med sin underdanighet overfor kvinner av MKPs sortkledde, ansiktsmalte ledere, fikk brølt som en løve og delt vanskelige følelser med andre menn.

– Tabu å dele følelser

MKP-veteran Sten Helland gjennomførte kurset for ti år siden, da han var hjemmeværende og bosatt i Sør-Afrika. I dag er han en del av staben i MKP Norden, og organiserer mannegrupper, såkalte i-grupper, for den voksende medlemsbasen.

– Vi ønsker at helgen skal være startskuddet, og at det virkelige arbeidet starter når man er hjemme igjen, sier Helland.

Han har vært med på å arrangere kurs over hele Europa og i Sør-Afrika, og opplever at det er store forskjeller på hvorfor menn søker seg mot slike fellesskaper.

– Et fellestrekk er frustrasjon over at det blant mange menn er et tabu å dele følelser, sier Helland.

– I tillegg ser vi at fellesskapene før besto av menn i 40-årskrisa. I dag er snittalderen rundt 30, men vi har folk i aldersspennet mellom 18 og 80 år.

MKP drives av frivillig krefter, og lederansvar for kursene går på skift. Det sikrer at organisasjonen ikke utvikler seg til en manne-sekt, ifølge Helland.

– Umulig å leve opp til idealet om «mannen»

Den canadiske statsviteren Michael Kaufman, i dag medlem av G7-landenes rådgivende utvalg på likestilling, forsket på slike mannegrupper på midten av 90-tallet.

Kaufman mener at mange menn føler seg fremmedgjorte overfor andre menn, fordi samfunnets definisjon av maskulinitet og «det å være mann» er umulig for menn å leve opp til.

– Jeg er veldig positiv til slike fellesskaper, men ser det ikke som et svar på menns problemer. Hvis måten vi oppdrar menn på skaper barrierer mellom menn, må dette løses gjennom å endre kjønnsrollene i samfunnet, sier han.

Ifølge Kaufman har den viktigste endringen av kjønnsroller vært innføringen av fedrekvoten, som Norge i 1993 var først ute med i verden.

– Når mannen introduseres til mer omsorg, er vi på vei mot mer empatiske menn. Vi blir bedre til å kommunisere. Og vi får flere barn som lærer å føle hva andre føler, sier han.

Skal tørre å være sårbar

– Det er det tøffeste jeg har gjort, sier Gabriel.

– Hele helgen var jeg kjemperedd. Men jeg har innsett at min manglende tiltro til meg selv som mann, har ført til en mistillit mot andre menn, sier han og fortsetter:

– Det har vært en sånn nærhet til andre menn, som jeg aldri har kjent før. Jeg vil være der for dem, og det krever at jeg selv tør å være sårbar. Det kommer til å bli tøft, men jeg føler meg motivert for det nå.