Dårlig rettssikkerhet for pasienter

Hvert år dør flere tusen mennesker på norske sykehus. De fleste av naturlige grunner. Men mange dør også i såkalt unaturlige dødsfall.

Disse dødsfallene har skjedd uten at de var forventet, og i mange tilfeller uten at pasienten har vært igjennom en spesielt risikofylt behandling. Likevel blir de færreste obdusert av rettsmedisinere.

• Se Brennpunkt-dokumentar i nett-tv: Døden på sykehuset

Feil kan forbli uoppklart

I fjor ble 372 dødsfall i kategorien unaturlig dødsfall meldt inn til Helstilsynet. Samtidig ble 105 døde pasienter sendt til rettsmedisinsk obduksjon.

– Dette betyr at vi må regne med at det er tilfeller der man aldri finner ut hva som skjedde, sier professor i rettsmedisin, Torleiv Rognum.

Helsemyndighetene har satt et sterkt fokus på pasientsikkerhet de siste årene. De har satt i gang flere tiltak for at kvaliteten på behandlingen på norske sykehus skal bli bedre. Målet er å få ned antall feil og uønskede hendelser.

– Men hvis ikke flere av disse unaturlige dødsfallene blir funnet ut av og analysert, kan også feil som er begått på sykehus forbli uoppklart, sier Rognum.

Sykehuset ville obdusere selv

Sykehusene kan også selv obdusere pasienter. Det gjøres ofte.

Når et unaturlig dødsfall skjer får politiet rutinemessig melding om det. Da kan sykehuset be om at Rettsmedisinsk institutt kommer inn i bildet, men det er politiet som bestemmer og må begjære rettsmedisinsk obduksjon.

• Les også: Foreldrene endret helsevesenet
• Les også: Norsk pasientskadeerstatning måtte snu i Benjaminsaken

I saken om Benjamin Lie, som døde etter en kneoperasjon på Ringerike sykehus, ba ikke sykehuset politiet sørge for en rettsmedisinsk obduksjon. Sykehuset ville obdusere selv. Professor Rognum vil ikke gå spesifikt inn på Benjaminsaken, men mener det er feil at sykehusene selv obduserer når noe kan ha gått galt:

– Jeg tror det er klokt å ikke gjøre egne obduksjoner på det sykehuset der et eventuelt uhell har skjedd. På grunn av nøytralitet og habilitet bør obduksjonen gjøres av en som ikke har samme arbeidsgiver, og som også har rettsmedisinsk skolering og kompetanse, sier Rognum.

Han peker på at rettsmedisinere har kompetanse på å gjøre obduksjon i lys av omstendighetene rundt dødsfallet:

– Når vi ser sykelige forandringer og skader er rettsmedisineren spesialisert til å tenke: Er dette forenlig med den historien som blir fortalt? Henger dette sammen? En sykehuspatolog er ofte mer opptatt av å finne diagnoser og underdiagnoser. Rettsmedisinere tenker mer funksjonelt: Hva er omstendighetene rundt dødsfallet, hva har skjedd?

Går ut over rettssikkerheten

De siste årene har antall rettsmedisinske obduksjoner av unaturlige dødsfall gått ned. Rognum mener en av årsakene kan være ordningen med at politidistriktene selv må betale for en rettsmedisinsk obduksjon.

I snitt koster en slik obduksjon rundt ti tusen kroner, i tillegg til transportkostnader.

Professor Rognum mener det er en fare for rettssikkerheten at tallet på denne type obduksjoner har gått ned. Han mener også at samfunnet går glipp av viktig kunnskap:

– Vi søker sannheten, den er alle tjent med at kommer fram. Også helsevesenet er tjent med det, for å kunne lære av mulige feil. Obduksjonen skal tjene livet, for at man kan lære av det som har skjedd og bli bedre, sier Rognum til NRK Brennpunkt.

Når et fåtall av dødsfallene som skjer unaturlig blir obdusert av rettsmedisinere, innebærer det at de som styrer helse-Norge heller ikke har god nok kunnskap, når de skal forvalte helsekronene riktig.

– Det er bekymringsfullt når statistikken over dødsårsaker her i landet ikke er god nok. Når vi ikke vet nok om hvorfor mennesker dør. For den type informasjon er et viktig instrument når man skal måle helsetilstanden i det norske folk, nettopp for at samfunnet skal kunne sette inn helseressursene og kronene riktig, og prioritere ut i fra fakta, sier Rognum.

– Pårørende bør få svar

Torleiv Rognum får i sitt arbeid mange henvendelser fra pårørende som strever med å få ut sannheten om hvorfor deres nærmeste døde. Han mener de som står tilbake etter unaturlige dødsfall bør få svar, og at rettsmedisinere kan bidra til nettopp det – hva som er den faktiske dødsårsaken:

– Det at obduksjonshyppigheten har blitt veldig lav i Norge, både sykehusobduksjoner og rettslige obduksjoner, er litt av vår tids kortsiktige tenkning. Men det kan være et dårlig valg ikke å ta seg råd til det. For når vi ser hva denne uvissheten kan koste av lidelse og samfunnsutgifter, ville det vært en veldig god investering å gå til bunns i saken med en gang. Spesielt når vi ser hva pårørende sliter med i årevis etter et uoppklart dødsfall, sier Rognum.