Gjennom tre Brennpunkt-dokumentarer skildrer Inger Sunde hvordan det kan gå om du søker lykken i Norge.
– Historiene skaper dessverre grobunn for revidering av utsagnet «det er typisk norsk å være god», sier dokumentarfilmskaper Inger Sunde.
– Nordmenn har et godt omdømme i verden. Vi går for å være gode medmennesker som er rause og bryr oss. Som undersøkende journalist i Brennpunkt har ett av prosjektene mine de siste tre årene vært å finne ut hvem vi nordmenn egentlig er, forteller hun.
Etter over 100 søknader på ingeniørjobber i Norge kom spanjol og euroflyktning Pablo Berzal endelig på jobbintervju i Norge.
Norsk byråkrati og diskriminering
Inger Sunde ønsket å se på hvordan Norge har håndtert å bli sittende øverst på næringskjeden i verden.
– Sommeren 2012 sto jeg midt blant høylytte, feststemte spanjoler på en fjellknaus over byen Almeria. Et helt nabolag tok farvel med ingeniøren Pablo, hans juristkone og deres to døtre på to og fire år. De så ingen framtid i hjemlandet Spania og hadde bestemt seg for å skape seg et betre liv i Norge. Det ble en reise i norsk byråkrati og diskriminering, og endte med filmen «Costa del Moll»
I dag er både Pablo og kona i jobb i Norge. Barna snakker norsk og familien har slått rot i Norge. De var heldige å få inkluderende naboer da de kom til Norge og ble fort integrert i nabolaget, mens jobbmarkedet og byråkratiet var utfordrende.
Fattige jenter fra Filippinene drar til Norge som au pair og blir grovt utnyttet i norske hjem.
Lovendring etter au pair-film
– I oktober 2013 satt jeg i en bil på Drammensveien med ei stille og redd filippinsk jente. Hun var på flukt fra en ressurssterk familie fra beste vestkant. Jeg fikk følge henne videre i livet som au pair, og fikk høre rystende historier om grov utnytting bak velfriserte norske hekker. Resultatet ble «Herskap og tenarar», forteller Sunde.
Etter filmen ble vist ble det innført en rekke tiltak for å hindre misbruk av au pair-ordningen. Blant annet innførte justisdepartementet regjeringen en ordning der vertsfamilier som misbruker ordningen kan ilegges en karantene på ett-fem år, eller på opptil ti år dersom vertsfamilien er dømt for overgrep eller menneskehandel.
Les også: Sju historier om utnytting og overgrep mot au pairer i Norge
Sju menn døde i husbrann i Drammen for seks år siden. I Norge har ingen blitt stilt til ansvar.
Ingen stilt til ansvar for dødsbrann
«Berre ein polakk» tar for seg historien om dødsbrannen i Drammen som rammet 22 polske arbeidsinnvandrere.
– Vinteren 2014 satt jeg og spiste middag i en liten leilighet i Plock i Polen. Enka Jolanta serverte det beste hun hadde til journalisten fra landet der mannen hennes døde.
De polske mennene hadde reist til Norge for å tjene penger til en bedre framtid for familien, men kom hjem i kister etter en av de verste dødsbrannene i nyere norsk tid.
– Seks år har gått og ingen har blitt stilt til ansvar for brannen. Filmen «Berre ein polakk» ble den tredje og siste filmen i trilogien.
Etter filmen krevde Thomas Benestad, bistandsadvokaten til de pårørende, at politiet i Drammen skulle gjenoppta etterforskningen, men de avslo. Saken ligger nå til vurdering hos statsadvokaten.
