Gry Løberg er blant Norges fremste eksperter på hundeatferd. Hun har tidligere blant annet deltatt i dyreprogrammer hos NRK.
Gjennom sitt arbeid har Løbert behandlet 1500 hunder med forskjellige problemer, blant dem gatehunder fra forskjellige land i Europa.
– De fleste av dem er voksne hunder som er solgt til Norge, og mange av dem har sannsynligvis liten erfaring med mennesker. Det som går igjen er at de er redde, og at de viser fryktaggresjon, sier Løberg til NRK.no.
Har du adoptert hund fra utlandet, og vil fortelle din historie? Ta kontakt med våre journalister.
– Gjennom behandling kan noen av dem bli bra nok til å kunne fungere med familien i det daglige, men de vil fortsatt ha problemer med fremmede mennesker og fremmede hunder.
– En hund som kommer fra gata, har sannsynligvis ikke noe erfaring med å være husren, fordi den aldri har bodd i hus. For at en hund skal fungere, må den ha levd de første tre månedene i den type miljø den senere skal bo i.
– Har en hund levd fritt ute i en landsby, kanskje alene, vil selv enkle ting som å være husren og gå i bånd være vanskelige, sier hun.
– Bulldoggen var så redd at den måtte kjøres til skogen for å gjøre fra seg
Det verste eksempelet Løberg har vært borti, var en bulldogg som ble annonsert på internett. Den kom direkte fra utlandet, og møtte sin nye eier på en parkeringsplass.
– Hunden var livredd, og ville bare ligge under et bord i stua. Den var redd for å gå på glatte gulv, redd mennesker og alt som var ute. Eieren måtte kjøre den ut i skogen for at den i det hele tatt kunne gjøre fra seg.
– Hunden ble litt bedre etter lang tids behandling, men jeg mente den verken hadde eller ville få et godt liv. Jeg mener det ville vært best å la den slippe, sier hun.
Oppvekst på gata et stort problem
71 prosent av alle hunder Løberg har hatt til behandling, har vokst opp i et annet miljø enn familiehjemmet, og hun har truffet flere eiere som er blitt bitt av sine nye kjæledyr.
Da har hunden gjerne blitt utsatt for en situasjon den kjenner fra livet på gata, og har reagert med å forsvarsbite.
– Hvem er det som kan passe til å adoptere en gatehund?
– En enslig person, eller par uten barn, eventuelt med barn i skolealder. De må i stor grad klare å forstå språket til en hund. Hvis barna er vokst opp med hund fra før, vil de skjønne det, men for en familie som ikke har erfaring, kan det by på problemer.
–En hund kan bite alvorlig, og sannsynligheten for at noe går feil er mye større med en gatehund eller «bruktimportert» hund enn med hunder som vokser opp i en familie, sier Løberg.
– Så familier med små barn bør ikke adoptere en gatehund?
– I utgangspunktet ville jeg vært forsiktig med det. Hvis hundene ikke har erfaring med barn fra før, vil det kunne bli problemer. Voksne kan følge råd til det beste for hunden, men barn må ha vokst opp med hund for å tilegne seg kunnskapen.
– Hvis ikke forutsetningene er ekstremt gode, ender man i en ulykkelig situasjon, der barn kan bli bitt, sier hun.
– Treff hunden før du velger
Løberg påpeker at det trolig også er mange gladhistorier med hunder importert fra andre land, men de mørke historiene er mange og alvorlige.
Derfor bør man tenke seg grundig om før man velger seg en hund som kommer fra en oppbevaringskennel, i et annet land.
– Man bør treffe hunden, og man bør gå gjennom en organisasjon som har veterinærsjekket hunden, og som velger å omplassere de hundene som er mentalt rustet for det.
– Det finnes mange gode organisasjoner som har god erfaring, og man kan høre med andre som har tatt imot hunder. Om man har barn, bør de også treffe hunden før man tar den inn i familien. Hvis hunden er redd og/eller aggressiv, ville jeg valgt å kjøpe en annen hund, sier hun.
– Hva ville du selv gjort?
– Hvis man skal velge en hund med stor sannsynlighet for at alt vil gå bra, ville jeg valgt en hund som er åtte uker gammel. Da kan den venne seg til familiemiljøet fra tidlig alder. Du kan kjøpe en såpass ung hund fra utlandet også, men det er uansett viktig å møte den først, sier hun.
Diskuter saken i kommentarfeltet under saken.
