Sosialdemokratiet er syntesens politikk og samfunnsystem. Ta ytterlighetene og finn deres syntese og vi har en bærekraftig utvikling for den aksen. Menneskeaksen mellom egoisme og altruisme er cooperatisme og virkelighetsaksen mellom religion og vitenskap har syntesen humaisme. Krysningspunktet mellom humanisme og cooperatisme gir sosialdemokratiets sanne vesen: Samarbeidende medmennesklighet. Vi hadde en sentrumsregjering som trodde syntesen var å vingle mellom ytterpunktene men det er galt, da man er fundamentalistisk på den ene måten i noen saker og den motsatte fundamerntalisten i andre saker. Kristelig folkeparti er fundamentalistisk ved at det er et interesseparti for en spesifikk religion, kristendommen. Syntesen er ikke vingling mellom ytterpunktene men et nettverk der ytterlighetene viskes ut til fordel for selve nettverket ved at selve ytterpunktene blir en del av nettverket.

TGGT-IV fremkalt den endelige samfunnsmodellen som er bærekraftig. Denne bygger på en todimensjonal treenighetslogisk modell hvor MENNESKEHETEN spaltes til MENNESKET i VIRKELIGHETEN. MENNESKET er aksen hvor ytterpunktene er egosime og altrusime og deres balanse er cooperatismen. VIRKELIGHETEN er aksen hvor ytterpunktene er rligion og vitenskap og som balanseres ved humanismen. I skjæringspunktet mellom coopertaismen og humanismen er sosialdemokratiet mens i periferien som en ytre sirkel ligger fundamentalismen som bygger på bare egoisme eller bare religion eller bare vitenskap eller bare altruisme. Fundamentalismen kan også være kombinasjoner av disse som f.eks egosime og vitenskap som er objektivismen. Denne er sjev fordi den ikke har noe element av altruisme og religion.