Den kjemiske coctailen Appelsinjenta nevner, er en interessant vinkling, og jeg skulle ønske at noen hadde kastet seg over et grundig studie om dette. Jeg tror nemlig der er store helsegevinster å hente her.
Ang. “Før far i arbeid, mor heime. Nå begge i arbeid. Gir et helt annet totalt press på begge.” så har jeg motsatt syn på dette.
Fordeling av oppgaver gir bedre tid og bedre avlastning for begge, samt at deling av oppgaver gir adskillig bedre erfaringsgrunnlag og selvstendighet.
Kvinner som er yrkesaktive har også lengre levealder enn hjemmeværende. I flg. NTNU blir dette tilskrevet “arbeide utenfor hjemmet er helsebringende i seg selv, ved at man opplever større mestring, lærer mer, får høyere selvtillit og bedre selvfølelse. I tillegg får man et større kontaktnett og struktur i hverdagen. Det er bra med flere roller. Skulle du svikte på det ene området kan du kompensere med noe annet.”
Om en ser sykefravær i en større sammenheng så har Norge et forholdsvis høyt fravær også når stor deltagelse i arbeidslivet er tatt med. (Er den egentlig så stor?)
Men jeg synes det er galt å kutte i sykelønn - derimot må en finne/forstå hvorfor dette er slik.
Jeg så at Stoltenberg snakket varmt om den svenske modellen, med normerte sykemeldinger - og dette høres temmelig sprøtt ut.
(Vel, om Regjeringen og dens familiemedlemmer fulgte disse rådene, så hadde der vært noen færre og kortere sykemeldinger blandt dem.)
(Den svenske modellen er her:
http://www.socialstyrelsen.se/riktlinjer/f...nsktbeslutsstod )
Sverige fikk visstnok ned fravær ved å kutte i (de økonomiske) godtgjørelsene ved sykefravær, noe som skjedde førut for de normerte sykemeldingene ble innført.
Stoltenberg’s voksende byråkrati later til å forsterke sykefraværet, og jeg mener at både den offentlige ansettelsespolitikken og byråkratiske prosedyrer er proporsjonalt skjevfordelt.
Jeg kan vanskelig tenke meg at det hjelper på sykehuskøer å ansette mere ull øverst i administrasjonen, mens forholdet administrasjons-byråkrati:helsepersonell øker i favør av første gruppe.
Ventelister (som Leerhok) nevner, er skammelig. Visstnok ble der satt i verk et prøveprosjekt for at
sykemeldte skulle få hurtigere adgang til nødvendig helsetjenester (vel og merke kun om de hadde en job å gå til), men nødvendige helsetjenester må også fungere forut for å forebygge en langvarig sykemelding.
Når jeg leser om slikt så er det nesten som jeg ikke kan tro hva jeg leser.... Et Vestlig land som opererer med differensierte helsetjenester avhengig av om du er i jobb eller ikke...
Det andre byråkratiet, NAV, later til å være tabubelagt i denne debatten.
Jeg leste Eli Ørjesæter beskrive NAV som “Fusjon fra helvete” og kalte NAV for et ektefødt barn av politikernes egen inkompetanse.
Hun kalte Reksrevisjonens rapport om NAV, en grøsser - og kom med en god analog
“Tenk deg en bank som stadig tar sparepengene til folk. Ikke fordi de bankansatte er tyver, men fordi IT-systemene funker dårlig og fordi saksbehandlerne gjør feil. Av og til blir sparepengene dine borte, men av og til får du for mye på konto, det er litt hipp som happ.
Og hva gjør bankens styre med alle disse feilene, som har vært kjent i åresvis? Jo, de vedtar at alle bankens ansatte nå skal få nye oppgaver, i tillegg til det gamle de ikke klarer. De blir pålagt å drive terapeutisk oppfølging av de kundene som ikke sparer regelmessig, og å kompetansekartlegge dem som overtrekker kontoen.”
Etter selv å ha lest hva Riksrevisjonen skrev - så må jeg si at hva hun skrev er et grosse understatement.
NAV står for 1/3 av statsbudsjettet, og de har rett og slett ingen styring på hva de skulle ha drevet med.
En av de mange sviktene de gjør, er å ikke følge opp folk som skal ut i arbeide, som er sykemeldte, IA-avtale osv, Arbeidslivs sentre er begrenset, osv. Lista er så lang at det kan ikke listes opp her...
Personer med nedsatt arbeidsevne måtte vente 270 dager i kø for å få noe tiltak, og for 2009 var der 92.000 yrkeshemmede som selv
ønsker å jobbe eller delta på arbeidsmarkedtiltak.
I flg. handelnæringen så tenker Stasministeren “industri” og har ingen peiling på kunnskapsbaserte bedrifter. (Det burde ikke være en overraskelse). Små og mellomstore bedrifter fikk også hjelp tidligere for å få ned sykefravær, ved løsningorienterte omplasseringer, noe som stoppet etter NAV-reformen.
Også Handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon HSH mener NAV-reformen er årsaken til at sykefraværet er blitt så høyt i Norge.
Om det er riktig som jeg leste så er det største sykefraværet å finnen innen det offentlige. Det burde også være en tankevekker.
I mine øyne så er det noe galt i en politikken, hvor enhver løsning består av et nytt og større overbyråkrati. Hvor mye ekstraarbeide har NAV påført allmennlegene, for eksempel? Og hvor mange prosesser og prosedyrer og skjemaer må fylles ut, for å tilfredsstille et byråkrati?
En kan bli syk av mindre....
En annen side som jeg synes er noe særnorsk, er at det er for mange incentiver til å ikke jobbe. Det må være en bedre balanse mellom incentiver for å være i jobb, og et godt fungerende velferdssystem.
Staten er ikke et godt forbilde, hvor nedbemanning (Poste, NSB, Statoil, osv.) benytter førtidspensjonering i stedet for å forsøke å finne nye jobber i andre bedrifter for sine ansatte. Dette er noe som definitivt påvirker arbeidsmoral.
Og der er mye mere som jeg synes er "sykt"....
