Etter over 34 år i omsorgsyrker (siste 10 i helsevesenet), ville ikke kroppen mer. Jeg fikk diagnosen leddgikt, fibromyalgi i 1986, men sto på og jobbet. Omskolerte meg til journalist, men ting ballet på seg. I 2001 ble jeg uføretrygdet. Vil så gjerne ut i jobb igjen, men lettere sagt enn gjort. Så til saken: etter tre ryggoperasjoner, og så leddgikt, har mannen min jobbet som snekker i fast jobb. Nå står også han i fare for å bli uføretrygdet. Og hva får han så beskjed om vedr. hvor mye han vil få i trygd? Jo, siden jeg er uføretrygdet, vil vi tape mellom 7000 -8000 pr. mnd. Hvor i he.... er velferdslandet Norge da? Er det virkelig slik, som det kan virke, at vi blir straffet når vi blir sjuke? Skulle nesten tro en ba om å bli sjuk...
Vi er begge så frustrerte nå, men det forstår vel de fleste på grasrota.
Jeg prøver å få meg jobb, men til de jobbene jeg har søkt, trengs referanser. Forståelig nok, men det er ikke så enkelt å få tak i da det er såpass mange år siden siste arbeidssted, der de som da jobbet der, har sluttet. Så hva skal vi gjøre? Jeg akter ikke å gi opp, men kjører fullt på for å få politikere i tale, og få i gang debatt om både dette og andre saker som vi, som lavtlønnsgruppe, sliter med.
Jeg og "gubbe lille" er ikke alene om dette, og nå ønsker jeg å høre hva andre mener og føler ang. dette. Det nytter ikke å bare kjefte, noe må gjøres, og jeg gjør så godt jeg kan, ikke minst å få ut dette offentlig. Men jeg er jo ikke politiker, heller ikke en kjent person...
Bodil Fogstad