Kveldens FBI var viet miljøvennlig oppvarming.
Hvordan FBI kan lage et program over et slikt tema uten å nevne den mest miljøvennlige løsning overhodet er nesten uforstålig.
Heller ikke den nest beste besparelsen ble viet et eneste ord!
Det kan kun forstås dersom målsetningen i hovedsak var å gi reklame for luft til luft varmepumper.
Alltså et kjøpt program!
Når et produkt skal vurderes i forhold til miljøutslipp, må produksjon og transport tas med i betrakningen. Med den forholdsvis korte levetid på luft til luft varmepumper, blir utskiftingsintervallene såpass hyppige, 5-7 år i beste fall, at produksjonsutslipp og transport og destruksjonskost trekker dette produktet langt ned i forhold til det intrykk som blir gitt!
Dessuten er økonomien overdrevet. Man tar ikke med instalasjonskostnadene.

Den beste løsningen er varmepumper som henter varmen fra jord,fjell eller vann. Varmen hentes fra borehull eller fra nedgravde rørslynger. eller fra slike utlagt i vann.
Dette forutsetter en varmekjele som i sentraloppvarming med radiatorer eller vannbåren gulvvarme.
Men da får man i tillegg varmt vann til dusj og oppvask! ¤
Og det er støyfritt samt gir mye bedere fordelt varme enn luft til luft.
Systemet er nær evigvarende og på sikt mye mer økonomisk. En reell engangsinvestering!
Produksjon , transport og instalasjon foregår kun en gang. Dermed blir klimautslpp fra produksjon mye mindre enn noe som stadig må produseres på nytt.
Det er klart at ikke alle kan benytte dette, men så godt som alle frittstående boliger kan, og i rekkehus samt tettliggende boliger, går man med stor fordel sammen om et slikt system.
De aller fleste bygninger både private, offentlige og bedrifter vil kunne benytte dette i en eller annen form. I endel tilfelle vil en eller annen form for fjærnvarme være å foretrekke.

Den beste innsparing utover god isolasjon og vindtetting, får vi fra varmevekslere. ( FBI viet heller ikke dette et ord !)
Her er også to system, et på vann og et på luft.
Gråvannet, dvs utslippet fra dusj, oppvask, håndvask og potetvannet mm, innholder svært mye varme. Ved å la dette passere en varmeveksler, kan denne varmen gjennvinnes og tilføres enten varmelageret til sentralfyrvannb.gulvvarme eller til forvarming på varmtvannstanken.
Også dette systemet har særdeles lang levetid og er nær en engangsinvestering.

De som vurderer luft til luft varmepumpe burde heller vurdere varmegjennvinning fra ventilasjonsutluftningen. Dette er også en varmeveksler.
Dette er noe alle bygninger med luftepiper kan benytte.
Her kan varmen enten overføres til den inngående vetilasjonsluften, eller til vann som beyttes som i overnevnte.
Fordelen er mindre støy eller rettere, støyen vil være på taket i stedenfor på veggen både ute og inne.
En bygning som benytter kombinasjon av disse to varmegjenniningsmetodene vil kreve minimalt med tilført energi.
I forbindelse med fjærnvarmeavtaler vil det å benytte disse to i tillegg gi stor økonomisk gevinst fordi opplegget da er nesten på plass og kun selve varmevekslerene vil være ekstrainvestering. Noe som raskt vil inntjenes på mindre regning på fjærnvarmen.
Fjærnvarmeannlegget vil kunne betjene fler brukere og slik spares også klimaet på at kombinasjonen benyttes.
Leverandøren av fjærnvarme vil sannsynligvis ikke opplyse om dette og slik burde det vært FBI`s oppgave å gjøre det!

SKJÆRP DERE FBI !!!

Per Øhrn
¤ Det kan være best å holde en temeratur som tilsvarer dusjvann i varmtvansberedere og løfte temperaturen til oppvasken de siste gradene separat. Her kan annbefales et produkt som heter E-max.
Dette er forøvrig også et selvstendig produkt som helt kan erstatte varmtvannsberederen, er strømsparende og og svært rimelig i innkjøp og innstalasjon.

PØ.

Men så var det prisen på endel av desse produktene da Øhrn som ikke akkurat er billige og dermed kansje er utenfor den vanlige mannen i gatas rekkevidde eller??

For det er ikke alle som har 300 000 å sette av til slike installasjoner desverre..

Dermed blir en luft til luft pumpe til 15000-20000 kr det alternativet de fleste velger.
Og forsåvidt jeg vet har desse en levetid på 15-20 år.

Varmepumpe vann til vann er effektivt men kostbart, og det er vel derfor mange velger luft til luft som er mindre effektivt men rimligere. Det kan også hende at luft til luft ikke er så dumt med stadig mildere vintre.

Ellers synes jeg det er det rart at det ikke er mer snakk om solselle paneler ellr solfangere.
Det er jo sånn at 3 stk mnd. om våren og 3 stk om høsten er det bra med sol og dagslys. Det jo 6 av 12mnd. Om vi ser bort fra 3 mnd. om sommeren og 3 mnd. om vinteren er jo dette en viktig fyringstid.

Når det gjelder EemaX momentan varming er det først og fremst og ideel for forbruksvann. Men benyttes i kombinasjon med bl.a. varmepumpe.
EemaX vannvarmere gir en halvering og bedre av strømforbruket til forbruksvann, sammenlignet med tradisjonell tank. Her får du raskt igjen investeringen for de er rimelig i innkjøp. Se www.eemax.no

Ellers er det veldig mange måter vi kan og burde spare energi på i Norge som ville gjort oss, ikke bare selvforsynt med fornybar vannkraft, men vi kunne også levert til naboland som kunne minissert på ikke fornybar energi. R. Karlsen

----------------------------------------------------------------------

Levetiden på de beste luft til luft varmepumpene ble oppgitt av FBI å være 5-7 år.
Prisen på borehullsløningen kan være opp i 300 000 men kan da betjene fler boliger om de ligger tett eller en hel boligblokk og er en reell engangsinvestering. Mannen i gata bor i boligblokk og har stemmerett i borettslaget.
Å utelate dette mest miljøvenlige er forkastelig.

Varmegjennvinning fra gråvann er meget besparende og kan gjøres med lav kostnad. Også meget lang levetid.
Varmegjennvinng fra utluftingen er meget effektivt i boligblokker og alle bygninger med felles lutesystem (luftepipe)

Per Øhrn

Syns nå å huske at nth i trondheim laget såkalte lavenergi og miljøvennelige hus som skulle spare så fryktelig mye strøm at utstyret ble nedbetalt på 10 år..
10 år etter og ikke en kilowatt spart.. mange med astma og allergi ja!!!

Monterer du utstyr i huset som som gir den samme varmen med et mindre energiforbruk, som varmepumper, bedre isolering, bedre vinduer, styringer, solfangere, momentan vannvarming, se www.eemax.no dyser på armatur, ja så sparer du strøm. Så enkelt er det. Lufting er en annen sak, det gjøres ved å slippe inn friskluft, f.eks. gjennom ved å åpne dører og vinduer.
R. Karlsen

Ja du kan åpne dører eller vinduer for å lufte i et ellers så tett hus men da bare fort og gæli så du ikke bruker tilsvarende strøm til å varme opp igjen huset innvendig.

På gamle hus er innsparingen langt mindre en på feks nybygg.
Dette enkelt fordi de er konstruert på en helt annen måte en moderne hus.

Hvor tykk feks sålen på huset ditt er og hvor godt isolert den er fra grunnfjellet er helt avgjørende på virkningsgraden på feks vannbåren varme i gulvet.
Er isoleringen dårlig så bruker du mye energi på å varme opp fjellet under deg.
Samme gjelder det med isolering i vegger, klart man kan etterisolere men dette igjen kan bli svært så kostbart.

Man snakker om solfangere og solceller i Norge og om hvor effektivt dette må være.
Jeg skjønner det ikke helt desverre.
Hvor effektive er solcellepanneler?? 15%?? maks !!!
Og dette er oppgitte maksimumsverdier, så den reelle effekten er derfor sannsynnelig langt lavere, kansje så mye som 50%.
Hvor mange soldøgn har vi så?
Dette varierer jo noe fra landsdel til landsdel her i Norge men det er ikke akkurat så mange eller?
I tillegg har du vinter, der døgnet er kortere og mørkere og sist men ikke minst du har gjerne snø på taket så da er effekten til solcellene og solvarmerene lik 0.
Så man kan vel si at man har kansje så lite som 5 mere eller mindre effektive måneder i året der du vil få et mere eller mindre utbytte fra denne dyre teknologien.

eemaxen derimot ser jeg fordeler ved. man varmer jo bare opp akkurat det vannet man skal bruke og ikke noe mere, men dette medfører jo skulle jeg tro at vannbåren varme ikke er aktuelt eller?
I tillegg så kan man spare endel kobber på mindre rørgjennomføringer ettersom man bare har et rør for kaldtvann frem til vasken, dusjen ol.

Så mest effektiv innsparing får man vel om man innfører strengere krav til nybygg hvor innføringene av desse spareteknologiene krever minst ombygging og tilpassninger.

I huset der jeg bor som er fra 1957 så fikk vi innstallert luft til luft pumpe. Isoleringen er ikke all verden og sålen under huset som er direkte på grunnfjell er ikke allverden.
Sett i forhold til hvor mye strøm vi brukte før innstallasjonen av varmepumpa så har vi ikke spart et eneste kw desverre til min samboers irritasjon.
I tillegg så har vi satt inn nye isolerende vinduer der det trengtes.
Vi er flinke til slå av lyset og rom som ikke er i bruk blir heller ikke oppvarmet.
Ikke har vi tørketrommel heller men utnytter varmen fra berederen til å tørke klærne.
Og allikevell bruker vi over 20000 kw i året.

Se deg ikke blind på effekivitesgrad. Det å kunne omgjøre 15% av solenergien på en viss flate til strøm er slett ikke dårlig. Men denne strømmen er gratis. Om flaten er stor nok, selges det du ikke bruker om dagen, mens du kjøper om natta.
Poenget er hele tiden å tenke kombinasjon. Ikke at en løsning alene skal være løsningen.
Solfangere som jo også kun fanger varme om dagen, må levere denne varmen til et varmelager som også får varme fra andre kilder, som fjærnvarme,ved,strøm, jordvarme, gjennvunnet varme eller kombinasjoner av disse.
Varmelager er standard ved vannbåren gulvvarme og sentralfyr.
Dersom man i stor grad benytter solfangere bør varmelageret være stort slik at nattdag forskjellene blir utlignet.

E-max er til forbruksvann (dusj,oppvask), mens solfangere og de andre nevnte er til oppvarming av boligen og komplimenterer hverandre.

Per Øhrn

Jeg hørte et program på NRK radio (2 år tilbake), hvor en person fra Sintef og en fra Telenor ("inteligent buildings") deltok.
Det ble sagt at vannbåren varme var noe av det minst effektive. Dette fordi, slik du skriver, at en vesentlig stor del av varmen forsvinner ut via gulv/materialer.
Den andre ulempen er tregheten; Det var svœrt lang tid å endre temperaturen 1ºC, så du får ikke en effektive varmereguleringen.

----------------------------------------------------------------------

Dette er helt feil. Vannbåren gulvvarme er noe av det mest effektive og ubetinget det mest effektive.
Betingelsen er selvsagt riktig legging og opplegg ellers.
Varmetap til uønskede områder reguleres lett med isolasjon.
Varme vil alltid søke opp, men isolasjon under er likevel viktig.
Hvor tykk sålen på huset er spiller ingen rolle, men at underlagsisolasjonen er lagt rett under rørene og at det vindtettes slik at ikke trekk fjærner varmen er viktig.
Ved gulvarme får du varmen helt jevnt fordelt i hele rummet også i selve gulvet, og man har derfor samme komfort med en lavere temperatur enn du trenger dersom varmen er mer ujevnt fordelt og ikke når ned på gulvet. Alle andre metoder gir forholdsvis liten varme på gulvet (med unntak av infrarødt som har andre ulemper).
Dette med varmen i gulvet er spesielt gunstig for barn.
Man kan ha forskjellige temperaturer i forskjellige rom. Dersom man har behov for høyere temperatur raskt skal det lite til å heve de få grader som det da er behov for med andre kilder. Besparelsen blir likevel stor og komforten uovertruffen.
Men de storste fordelen ligger i at man ved varmelager kan benytte alle slags varmekilder i kombinasjon. Og det er slik det må tenkes. Ikke en kilde, men mange. Varmegjennvinning bør være ett av elementene. Da sparer man mest.
Vannbåren gulvarme er uten konkuranse det beste i nybygg.
Omlegging til gulvvarme kan derimot bli uforholdsmessig dyrt i de fleste bygg. Og man bør ha lyst på eller behov for nye gulv for at dette skal svare seg i de fleste tillfelle. Dersom ikke selve komforten føle værdt utlegget.
I de tilfelle man kan komme til fra undersiden i kjeller eller krypkjeller, blir ikke kostnadene så store.

Men det viktigste tiltaket i et hvert hus er isolasjon og vindtetting.
Det hjelper ikke mye med nye vinduer dersom ikke vindtetting blir nøyaktig utført. Heller ikke får man særlig nytte av noen nyinvesteringer på oppvarming uten at denne første og grunnleggende betingelse er oppfylt.

Per Øhrn

PS: Hamami. Sålen er det grunnmuren står på og har intet med isolasjonen å gjøre. Mellom grunnmur og gulvbjelker derimot er det ofte et svakt punkt med for dårlig vindtetting. Isolasjon er avhengig i at luften står stille i isolasjonen og ikke blir stadig utskiftet.
At isolasjonen er god i taket er ofte det som gir mest igjen. Kan med fordel være dobbelt av veggisolasjonen.
Vindtettingen rundt karmene til vinduene er noe det slurves mye med og gir svært mye varmetap. Hus har ofte for store vinduer og i de tilfelle kreves høyeste isolasjonklasse. Tre lags, gassfyldte glass. De er kostbare, men det er her det kan spares mest på oppvarmingen.
Gir også økt konfort ved at de virker støydempende.
Idielt sett skal man kun ha vinduer mot syd.
Om dette kombineres med en tykk vegg av stein eller betong på motsatt vegg, vil denne fange solvarme om dagen og avgi varme om natta.

Det er nok mange som gjør samme feilen som deg. Instalerer luft til luft uten å spare en watt på det.
Slik vil det være for alle som tror at oppvarmingsmetoden har noen betydning før isolasjon er gjennomført.
Du ville antagelig fått halvert strømforbruket dersom du hadde satset på isolasjon, dersom hovedoppvarmingen er strøm og isolasjonen er dårlig.
Først etter det er det noe vits i å satse på bedere oppvarmingsmetoder.

PØ

Det jeg skrev ble sagt i det nevnte programmet.
Jeg kan dessverre ikke gi noen link til dette - jeg husker hverken hvilket ptogram det var, eller hvilken dato (kanskje NRK vet?) - kun at det må vœre rundt 2+ år siden.
På dette tidspunktet vurderte vi bl.a. vannbåren varme og derfor fant jeg den informasjonen de gav, ekstra interessant.

Ved vannbåren varme så kan du ikke oppnå en rask regulering av varmen. Dette ser jeg som en stor ulempe. Varme via radiatorer synes jeg er en svœrt dårlig løsning - dette har jeg hatt og har aldri vœrt fornøyd med.
Vannbåren gulvvarme er langt bedre - definitivt, og av de grunner du nevner.
Men isoleringen er ikke så enkel som du sier - om huset allerede har gulv, så er det ikke sikkert at der er plass nok til både skikkelig isolering og kabler. Selv om varm luft stiger opp, etter prinsippet av varm er lettere enn kald luft, så blir der noe varmetap.

Jeg så FBI-programmet, og har sett en del informasjon ang. varmepumpe i Norge.
En del av opplysningene er feil.

Valget vårt falt på luft-luft varmepumpe.
Det var et lett valg siden vi har annet vinterklima enn hva som er i Norge. Effekten av varmepumpe (luft/luft) avtar ved flere kuldegrader - det er ikke så mange stedene i Norge luft/luft er egnet, vil jeg tro (kun eventuelt sør-/vest-landet). Men i det rette klimaet, så er luft/luft en utmerket løsning og en effektiv investering.

Kostnadene for en full instalasjon av luft/luft varmepumpe er ikke det beløpet som blir oppgitt - men mange ganger høyere. (Dvs. over 100.000 kr.) De norske eksemplene er fra installasjon av 1 stykk "varmovn" inne for oppvarming av 1 rom.
En kan ikke sammenligne dette med innstallasjoner som er for å varme opp hele boligen.
Ved oppvarming av bolig så må der legges kabler over hele boligen - til/fra alle de steder hvor en skal ha luft-anlegget ("ovnen") - og fra/til utendørs-enheten(e).

Effekten er typisk rund 3.x til 4.x (dvs. at den gir 3/4 ganger tilbake forbrukt energi).

Varigheten av luftpumpe oppgis til 12-15 år fra leverandør, og enkelte gir også 10 års garantien. Levetiden kan vœre lengre eller kortere enn 15år avh. av hvilke behandling det utsettes for. I utgangspunktet er det vedlikeholdsfritt.

Oppvarmingen er svœrt behagelig - og, joda, det er like varmt ved gulvet som resten av rommet.
Det gir ingen støy inne - men jeg kan tenke meg at en underdimensjonert installasjon kan trigge at viften vil gi lyd.

Om jeg skulle valgt om igjen - etter både å hatt erfaring med vannbåren varme og med varmepumpe - så hadde valget blitt det samme i dag.

Jeg ville sette pris på om du leste skikkelieg før du svarer.

Her limer jeg inn: Vannbåren gulvarme er uten konkuranse det beste i nybygg.
Omlegging til gulvvarme kan derimot bli uforholdsmessig dyrt i de fleste bygg. Og man bør ha lyst på eller behov for nye gulv for at dette skal svare seg i de fleste tillfelle. Dersom ikke selve komforten føle værdt utlegget.
I de tilfelle man kan komme til fra undersiden i kjeller eller krypkjeller, blir ikke kostnadene så store.

Skal dette være energispering er varmelagert og hvilken varmekilde du benntytter av overordnet betydning.
Ved alle varmelager kan du benytte alle slags varmekilder og varmegjennvinning gjerne i kombinasjoner.

Varmelageret sikrer at dette fungerer selv ved strømbrudd i alle fall en tid.
Ved luft til luft er det full stans umiddelbart.

At du ikke kan regulere varmen så hurtig opp og ned er ingen ulempe av betydning.
Du stiller bare inn den minimumstempertur du ønsker. Det kan forhåndstilles forskjellige temperaturer til forskjellige tider på døgnet.
Tregheten i systemet vil du da ikke merke noe til fordi den blir tatt hensyn til ved at automatikken starter og slutter oppvarminegen passe tid i forveien i forhold til at du skal ha det som du vil på gitte tidspunkt.

Dersom du plutselig vil ha høyere temperatur benytter du noe annet, en liten vifteovn, en parafinovn eller en peis.
Det lille som skal til for å heve temperaturen til ønsket nivå er så lite at dette nesten ikke koster noe.
Vil du plutselig ha det kallere setter du opp vinduet i Norge i hvert fall.

I semitopiske strøk har luft til luft sine fordeler fordi du kan reversere effekten. Samme apparat kan både varme og kjøle. for produsenten koster det tinærmet ingenting å legge inn begge funksjoner.

Per Øhrn