Jepp, då har gradestokken igjen dradd seg under det magiske punktet der regnet renn av bilruta sjølv. No må det hjelpast av med makt......
Og bilhjulene må skiftast ut med grovare skyts. Sjølvsagt var det eit som ikkje hadde tålt å ha sommarferie, og brukte dei fyrste timane etter omlegging til å legga seg flatt. Merkelig...... du har aldri flatt hjul ein dag du har god tid........ På veg ut døra i siste liten til ein avtale, og flatt hjul.......
Etter ei lita veke med 3-hjuls-kjøring er endeleg vinterutrustningen komplett.
Det er vel noko med alder, eg blir mindre glad i vinteren for kvart år.

Korleis er det med dei andre herrene (og damene) ? Er det ikkje på tide å avlysa vinteren ? Litt sånne Californiske tilstander med TV-snø og bikinidamer på julaften....(og paraplydrinkar)... Det hadde vore noko det !

Vi bor der vi bor. Vinter er en del av greia. man får bare holde ut så godt man kan og gjøre det beste ut av det, for ikke å nyte den på sin måte. Selv var jeg ute å testet skieene idag..litt på forskudd.

Men ja, en parablydrink er ikke å forakte. Familien min skal ta jula i syden i år så blir nok en del av dem til jul

Jeg liker vinteren jeg, vel og merke den med minusgrader og snø, ikke den våte forblåste.

Muligens har dette en sammenheng med at jeg ikke har bil, og derved sparer meg selv for de aller fleste av vinterens plager.

Dessuten går det fint å ha bikinidamer og bading og paraplydrinker midt på vinteren her i Norden også. Man må bare bygge seg en sauna...

Jeg har heller ingen utpreget sans for vinteren, og vil heller ha isen i whiskyen enn på frontruta mi.

Men når sant skal sies så gjør vinteren at jeg setter mer pris på våren og sommeren.

Hadde vi bodd på deler av kloden der de har sommer og paraplydrinker til daglig så hadde vi vel tatt det for gitt og til slutt ikke lagt merke til det lenger.

Vinter er å fyre i ovnen i stua og på peisen nede i peisestua. Vinter er å grue seg til å stå opp. Vinter er å gå til jobben når veiene ikke er brøyta.(halvtime å gå, må da gå klokka sju, det er tidlig!)Vinter er å hente inn ved, og ha ullsokker i støvlettene når du lufter bikkja.
Vinter er ganske deilig med tanke på vindusvask og støvtørking....

Den lokale feieren bruker å presentere seg som
feiermester og formann i småpeisforeninga.

Jobben min er å selge hjulkjetting.
Mao synes jeg vinteren er helt ok...
Dessuten gikk jeg Wasaloppet her forleden år.

Gi meg en skikkelig vinter med snø!
Når det nesten svir i øynene av alt lyset fordi sola reflekteres. Og den trolske stemningen tar grepet i det blå månelyset om natten.

Gi meg gnistrende skiføre og ekte vinterveier, kutt ut salt og slaps!
La sparkføret råde, så kan Annabell bruke 10 min på jobben!

La kles- og skobutikkene gjeninnføre ordentlige vinterklær- og sko. Forede sko og bukser, og gensere som det er varme i. Slutt med dette tynne Italienske som vi bare går og hutrer i.

Det er en grunn til at lusekofta er typisk norsk, og da jeg var liten brukte jeg deilige, varme lobber. Sklisikre var de også!

Tja..jeg håper bare for min jobb dels (og offentlig sikkerhet) at utenlandske trailere ihvertfall har med seg kjetting, slik at jeg slipper dager uten noe å gjøre fordi en trailer står og spinner i en eller annen bakke.

Nei, dei Norske bilane ligg i utanfor vegen....(i beste fall)....for dei bruker heller ikkje kjetting (med hederlige unntak). Dei kan letta boggien, så dei kjem seg opp....men dei skal både fram og ned....... :-(

Ja, en har undret seg over at norske grøfter ligger strødd med kjøretøy parallelt med det første snøfallet.

Men vi har opplevd enda underligere ting: Vår første vinter i nabolandet i vest. Det var kommet anslagsvis 2 cm snø. Og all trafikken STO, bom stille. (Det er ganske mange biler i London og omegn !) Dette var ikke fordi folk mistet kontroll over bilene og bulket med hverandre eller måtte bite i det knapt frosne gresset, men fordi de rett og slett ikke turde å kjøre !

Byer er veldig sårbare ift plutselige hendelser.
Og jeg begynner å tro at innbyggerne i byer etterhvert pasifiseres ift slikt de også: De er så vante med at skjer det noe, så er det beste å ikke tenke selv, men VENTE og følge politiets eller andres informasjon om hva de skal ta seg til.

Og å kritisere i øst & vest.

Typisk eksempel senest i dag tidlig: På grunn av en brann på Oslo S står alt av tog i det sentrale østlandsområdet. NSB har informert om at det er svært usikkert om togene vil gå igjen i morgen også. Hva gjør innbyggerne? Jo de kritiserer manglende informasjon. Informasjon om hva?? Togene står jo for pok***. Hva mer trenger man å vite? GÅ HJEM!!! Finn en alternativ transport eller legg deg og sov!

Og så kritiserer de de som sliter som slaver for å løse problmemet: Det er ikke satt opp nok busser, ikke nok drosjer etc etc. Hva tror de? At de som henger i stroppen for å skaffe dette IKKE gjør så godt de kan?
Eller tror de kanskje at det går helt greit å sende et ubegrenset antall busser inn til Oslo S en mandag morgen???
Og så kommer de med krav:JEG har KRAV på at NSB transporterer MEG fordi jeg har kjøpt billett etc. etc. I en slik situasjon blir det om mulig enda dummere.

En fysioterapeut klagde på at han ikke kom seg til Hamar hvor pasientene ventet. Selvsagt er det vanskelig, men ærlig talt. Han kunne bare tatt sykkelen, trødd en mil norover ut av Sentrum, hoppet på flybussen til Gardermoen, byttet til en annen flybuss til Hamar fra der. Problemet løst.

Jeg kommer aldri til å bo i en by.
Like utenfor er helt ok. Men ikke -I- byen. Aldri.

Enig med deg, Hotrodder ! (Bortsett fra at jeg mistenker at det ikke går flybusser til Hamar. Men det er en uvesentlig detalj.)

Ja, jeg tror klage-Norge kan lære litt både fra øst og vest. Jeg opplevde f eks stemningen i London etter terrorbombingene mot kollektivtrafikken i juli 2005. Klaget folk ? Ja, noen gjorde selvfølgelig det, men det som var mest påfallende var hvordan de fleste beit tenna sammen, "kept a stiff upper lip" og plukket frem holdningen fra blitzbombingen under annen verdenskrig: Ingen skal kue oss!

Hva er det det heter i Nord-Norge: "Vi står han av". Er det blitt umoderne ?
Shit happens, og det er en del ting i livet og samfunnet vi hverken kan vaksinere eller forsikre oss vekk fra.

Helt enig med dere. Er så typisk klage Norge at jeg får helt mark. At ikke folk i det minste prøver er trist for dem selv. Det må være fælt å være så lite rakrygget at man ikke i det minste prøver å lage en løsning i en krisesituasjon.

Min kjæreste skulle til Oslo med en veninde og det løste seg med at jeg kjørte de til E18 hvor de hoppet på en buss inn til Oslo. Værre er det ikke. Når det i tilleg går busser fra stasjonen ut til hovedveiene bør folk få øynene opp.

Klart. Det er forsjell om man bor langt inne i skogen, men vi som bor i tettbebygde strøk rundt Oslo har ikke grunn til å klage.

Og bare for å ha sagt det: Det gjelder ikke bare Oslofolk. Husker dere snøkaoset på sørlandet sist vinter?
Sutring & klaging fra ende til annen. Noen satt i bilene sine i flere timer uten mat. Halloooo. De fleste av oss klarer oss gjennom 8 timers søvn uten mat HVER NATT, så hva er problemet.

Jeg var selv i kontakt med brøytemannskaper som gav f*** i alt av arbeidsmiljøvernlov og brøytet opp mot 24 timer I STREKK på eget ansvar for å holde veiene åpne, og hva ble de møtt med? Ukvemsord og kjeftbruk fordi de kom for sent!

Oppe i boligfeltet hos oss var det nesten ikke fremkommelig selv om det var brøyet. Grunnen var at det var ingen steder å gjøre av snøen tilslutt, men hva ville det hjulpet å klage på det?? Skulle vi liksom kreve at brøytemannskapene kunne trylle vekk snøen eller noe slikt?

Jeg tror klaging har blitt en livsstil for mange. Det sitter så støpt fast inni ryggmargen på de at sutringen kommer nærmest som en refleks. Samtidig står det nesten alltid parat en opposisjonspolitiker eller b-kjendis som forsvarer klagingen som helt legitim og fornufting, uansett hvor langt inni granskauen tåpelig klagen er.

Tja, etter å ha bodd en stund i et land hvor det anses for direkte ufint å klage & sutre overhodet over noe som helst begynner jeg å helle mot at litt sutring nå og da er sunt for den mentale helse.
Hvis man bare skal bite tenna sammen og være tøff hele tida ender det gjerne en dag med at demningen brister oppi hodet på en, og da er helvete løs.

Bedre å få ut frustrasjonen ved ett og annet grinete leserbrev enn å gå løs på kone og barn med vedøksa.

Av og til er det best å få sutre litt, og så forhåpentligvis få litt medfølelse og en bamsemums til trøst.

... blir sutringen gjerne blåst opp urimelig mye i media. Da det var flom hjemme i sommer var folk mest opptatt av å redde så mye som mulig, ta båt til jobb, sette garn på jordet for å se om det var noe fisk å få, og ikke minst ta bilder av begivenheten. Man levde jo ikke i angst og terror slik det ble fremstilt i tabloidene.

I et av verdens rikeste land må vi kunne forvente at:
- Veiene er strødd overalt med det samme det blir glatt- helst før.
- Veiene er brøytet alle steder med det samme det snør - helst før.
- Alle kjellere er pumpet tomme for vann når det er flom - helst før.
- Det må finnes nok ledige busser og sjåfører til å erstatte alle tog selv
ved en full stopp i togtrafikken - helst før.
- Politikerne vedtar lover som forbyr storm, flom, brann og kraftig nedbør.

Vi savner en evne til å ta en uvanlig situasjon inn over seg og si. "Hva kan jeg gjøre for å takle dette best mulig for meg og mine?"

Hvem er "vi"? Min familie har 6 frysere fulle av mat (og en rev), og ymse utstyr nok til å kunne leve godt selv om samfunnet skulle bryte fullstendig sammen.

Godt poeng. Man må ikke være tøff HELE tida.

Men så er jo spørsmålet: Hva er "å være tøff"?
Hvis terskelen for det er lav nok, er det jo nesten ingenting som skal til før man må "manne seg opp" og da blir jo det veldig slitsomt igjen, ikke sant?
Tror nok at det viktigste for majoriteten i Norge ikke er hvordan vi har det (for det er temmelig bra for de fleste av oss uansett), men hvordan vi TAR det.

I fjor vinter under snøkaoset skulle jeg hente guttungen i barnehagen. Opp dit er det ca 1 km og en 150m lang, bratt motbakke som selvsagt var fullpakket av biler som stod fast. Det sluddet tett.

Jeg dro hjem, parkerte bilen, kledde meg i ute-klær tok med akebrettet, gikk forbi køen opp bakken og hentet gutten.

På vei ned igjen hadde køen løst seg opp og bilene kjørte forbi, så vi tjente antakelig ikke noe tid på det. Noen syntes sikkert jeg så dum ut da jeg gikk opp bakken i det været med akebrettet på slep.

Hva oppnådde jeg med det, liksom? Jo, jeg oppnådde å ikke sitte som et passivt og irritert mehe inni bilen og VENTE på en brøytebil som kanskje ikke kom, jeg fikk meg litt gratis trim og jeg og gutten fikk en fin aketur ned bakken igjen.
Sist men ikke minst: Hvis alle hadde gjort det samme hadde brøytebilen kommet mye før. Den ble jo hindret nettopp av alle bilene som stod i køen...

Men så tilbake til spørsmålet: Var dette tøft? Nei. Selvsagt ikke. Takler man ikke en så minmal endring av dagens rutiner har man et kjempeproblem med seg selv.

Nå som ting går på skinner igjen ( ) kommer reaksjonene. Jeg bare fatter ikke hvor korttenkte folk er. Ja dette er da virkelig NSB sin skyld. Sikkert lokføreren hadde en finger med i spillet også.

Jeg blir bare oppgitt og trist over folks reaksjoner. Skjer det noe virker det ut som man har akurat 14 minutter på seg for å skaffe busser eller taxier til noen tusen mennesker. Jeg er så glad for at jeg går til jobben og slipper disse menneskene rundt meg.

Men det trengs kanskje strøm til fryserne ? :-) Min erfaring fra rundtom på kloden hvor samfunn er falt sammen, er at strømmen er noe av det første som går og det siste som kommer tilbake...

Lokalt lite vannkraftverk rett oppi lia, så det er ikke noe problem. Strøm blir jo uansett ikke brukt til så mye annet enn fryserne heller.
Kommer igrunn ikke på så veldig mange andre katastrofer enn svært omfattende naturødeleggelser som kunne tatt knekken på bygda jeg kommer fra.

Genialt ! Everybody ought to have one...

Håper bare ikke at Irilar skriver neste innlegg på finsk ..

Beklager å ha falt for jeg-klarer-ikke-å-finne-en god-oversettelse-av-dette-her-så-jeg-lar-det-stå-til--løsningen. Ikke snobberi fra min side, men å være født tospråklig er stundom mer av en forbannelse enn en velsignelse.
Uttrykket stammer fra en fornøyelig TV-reklame jeg husker fra min utenlandske barndom. Her i huset betraktes det som fast inventar.

Miksi ei?

Miksi itse aloittamasi keskustelu ei voisi olla motivoiva?

Veldig enig i akkurat det der.

Skavise.. såvidt jeg forstår blir dette oversatt til norsk, noe omtrent sånn:

"Hvorfor kunne ikke en konversasjon du started selv være motiverende?"

Da har vi to muligheter:
Enten har jeg oversatt feil (finsken min er jo ganske dårlig).

Eller så må jeg spørre hva i all verden er det du mener?

Kanskje er det ikke forskjellige språk som er det største hinderet for kommunikasjon...

Jeg må innrømme en viss medlidenhet med det norske språket, som ofte må gå med krykker og sikkert føler seg både nedvurdert og oversett - ikke minst i Debattforum (men ikke i Herreavdelingen!).

Da jeg strakk meg til å håpe at f.eks. du ikke ville skrive innlegg på finsk, og svaret ble 'hvorfor ikke?' på selvsamme språket, for det en liten djevel i meg. Ut fra ovenstående oversettelse må jeg imidlertid si at resultatet ble over all forventning godt, samtidig passe kryptisk til at noen til og med kunne kalt det en innertier. Syntes setningen på finsk lød vakkert og malmfullt, men var altså helt ubegrunnet litt redd for at betydningen kunne være av det uanstendige slaget ...

Mine finskkunnskaper begrenser seg til: yxi, caxi, ..

Jeg har fremdeles ingen anelse om hva du snakker om?
For min del føles det hele som en godagmann-økseskaft samtale, så jeg skal rett og slett gjøre det jeg tror det er meningen man skal gjøre i Finland når man ikke forstår:

Si "No niin" og smånikke litt sånn som vismenn gjør hvis de hadde nikket. Så sier man ikke mer.
Denne taktikken er forøvrig også beskrevet i håvamål, så eksklusivt finsk er det ikke.

Er det forøvrig noen herrer som har forsøkt dette på håndverkere?

Kan noen fortelle meg hva no niin betyr da? Jeg vil gjerne vite hva jeg sier om jeg skulle få bruk for det... (erfaringsmessig lønner det seg)