Hei!

Jeg vil først og fremst takke for en fantastisk serie. Jeg har fått med meg alle episoder, og må inrømme at jeg allerede har sett siste episode på net tv.

Jeg har i dag lest alle innlegg her i debatt forumet. Og det er tydelig at disse episodene fra fødeavdelingen vekker minner hos noen og enhver. Både på godt og vondt.

Jeg har selv født to barn, og hatt to veldig forskjellige opplevelser.

Ved min første fødsel som varte i overkant av 30 timer og endte med hastekeisersnitt og to dype venetromboser ( blodpropper), hadde jeg fantastiske jordmødre rundt meg. Min fødselslege var derimot selvhøytidelig og lite intressert i å høre på meg som var førstegangsfødende.
Det skal sies at jeg har vært idrttsjente hele livet og kjenner kroppen min meget godt i forhold til å lokalisere smerter.Mine konstante smerter i lysken var ikke rier som damen påstod...
Og min sønn lå å stanget pannen i bekkenet mitt.. og han veide 4200g


Det ble en spesiell start på noe som skulle være en fin tid... jeg ble sendt hjem etter en uke. Men kom tibake i all hast to uker etter med to
dype venetromboser... som følge av fødselen. Jeg fikk dødsangst men ingen hjelp av leger til samtaler etc. Men igjen var sykepleierne fantastiske... Savnet av og få snakke med noen som hadde oplevd det samme som meg var og stort.

Følelsen av å ikke bli trodd, eller tatt på alvor er rett og slett nedverdigene.. Det er ett tankekors at altfor mange opplever dette.

Jeg ville naturlig nok ikke ha flere barn. Men heldigvis ga min fantastiske gynekolog å Volvat meg trygghet til å gjennomføre ett svangerskap til.
Og med unik hjelp av han og leger og jordmødre på Rikshospitalet fødte jeg helt uten smertelindring en velskapt datter i 2003.

Etter ett svangerskap hvor jeg satte blodfortynnende sprøyter i magen
og naturlig nok var veldig spent på fødselen, var det fantastisk å ta imot gjester tre timer etter fødsel, nydusjet og i knallform.
FOR EN SEIER!!

OG NÅR SANT SKAL SIES... JEG ØNSKER MEG ENNÅ ETT BARN.

Svangerskap og fødsel er en ubeskrivelig opplevelse på godt og vondt.

Mitt budskap er: Ikke gi opp etter en tøff fødsel, jobb deg igjennom traumene. Få god hjelp. det nytter.


Vennlig hilsen, en lykkelig tobarnsmor.

Hipp hurra, Trudef!! :-)

Hei

Jeg har også sett alle programmene - det er vakkert og livsnært. Men jeg undrer meg veldig over at det fremdeles er praksis med visse rutiner som vi kjempet hardt mot for 25 år siden.

Jeg ser at heldigvis har det gått fremover med noe. Vannfødsel og akupunktur er vidunderlige tiltak.

Men hvor er det blitt av fødestolene? Istedenfor å sette en fødekrakk oppi senga og la moren sitte der og vaie, ville det være bedre å la henne ha en fødestol, ordentlig stabil og god.
Spesielt hjelpsomt ved de store og vanskelige forløsningene, slik at tyngdekraften kan hjelpe til.

De somler veldig lenge med å legge barnet opp på mammans mage for å bevare barnets kroppsvarme, velvære og trygghet i størst mulig grad i et ellers svært sårbart øyeblikk i livet. Det er tydeligvis best for barnet å komme direkte opp på mammans mage istedenfor å havne på det sterile bordet. Jeg påstår at barnet da ikke gir så sterkt uttrykk for ufyselige fornemmelser.

Og de er veldig raske til å kutte navlestrengen, istedenfor at den skal få lov til å pulsere ferdig. Navlestrengen pulserer en stund etter fødselen for å hjelpe barnet i overgangen til livet utenfor livmoren. Dermed kan barnet ha ro til å komme igang med å puste. Mens navlestrengen pulserer kan man la barnet ligge slik at slim og fostervann renner ut av seg selv.

Skulle det være nødvendig med suging og åpne luftkanaler, kan man gjøre det mens barnet ligger på mammans mage. Der kan man undersøke barnet osv også.

Det burde være mer vekt på å sørge for denne nærheten - for barnets skyld først og fremst, men også for samspillet mellom morens og barnets kropp og psyke.

Det forundrer meg derfor at det er så lang vei mellom kuvøse/babysal og fødestue. Det burde da kunne ordnes i samme rom, det der med å gi babyen ekstra oksygen, undersøke den, putte den i kuvøse etc?

Jeg regner med at alt dette kommer med årene.

Vedr. strekkmerker, så er det helt unødvendig. Om man smører seg daglig under svangerskapet med en penetrerende olje (arnica eller oppvarmet sesamolje) så slipper man unna strekkmerker totalt. Men husk på å smøre brystene under amming også, når brystene blir større enn huden er vant til.

Det hadde vært fint med noen innslag om hjemmefødsler. Komplikasjoner er jo sykehusenes spesialitet. Hjemme blir mye ofte mindre komplisert fordi man slapper bedre av - om alle forholdsregler blir tatt.

Vennlig hilsen fra tobarnsmor.