Når vi vanlige arbeidere går på jobb gjør vi en innsats for arbeidsgiver, klienter og kunder. Vi er hver på vår måte med på å bygge landet.
Hva har børsen og børsmeglere og børsspekulantene tilført samfunnet?
Rendyrket grådighet og penger-til-meg mentalitet - eller?
Hadde de ryddet krattskog og saget og kløvd ved hadde de jo bidratt med noe. Nei, økonomene fra BI og deromkring kan vanskelig kalles samfunnsbyggere. Er de et nødvendig onde, eller kunne vi klart oss like godt foruten disse menneskene?

Når man vurderer disse menneskenes nytte i samfunnsmaskineriet er det viktig å se bort ifra lønnsnivå og andre goder. Hvorfor det? Jo, fordi det kan hende de gjør en nødvendig jobb selv om de evt. er grovt overbetalt og vi ikke liker trynet på de, ikke sant?

For å ta dette med børs. Den er som et marked. Hvor skulle vi kjøpt mat, biler, vaskemaskiner eller klær hvis det ikke var butikker? Vi måtte søke jungeltelegrafen, evt lage tingene selv. Det er lett å skjønne at et slikt samfunn ville sett SVÆRT anderledes og vært MYE hardere enn det vi har i dag.
Men hvorfor trenger noen å kjøpe og selge fabrikker, firmaer og konsern?

Av samme årsak som i eksempelet øverst. Uten et marked ville industrien ikke være noen industri, men bestått av små, isolerte enheter med få ansatte, de ville aldri kunne vokse seg store nok til å overleve noen år med dårlige tider eller til å ha overskudd til å utvikle bedre produkter.

Spesielt et så grisgrendt og befolkningstynt land som Norge ville kommet svært dårlig ut i en verden uten børser. En vaskemaskinfabrikk i New York eller Bejing kunne saktens greid å overleve med sitt kundegrunnlag, men ikke en tilsvarende i Oslo.

Å være på børs gjør at en bedrift lett kan verdifastsettes. Dermed er det f.eks greit for en bank å vurdere hvilke vilkår bedriften kan gis og hvor sikre de er.
Dessuten er ikke bare "å komme på børs". Man må oppfylle en rekke krav mht regnskap og informasjonsflyt mm. Dermed er børsnoteringen i seg selv er et kvalitets stempel.

Det mange glemmer i dette bildet er at det er KUN pengene som styrer. Deter i prinsippet ingen moral, medmenneskelighet eler nestekjærlighet. Med det mener jeg ikke at menneskene som jobber der er på denne måten, men børs SYSTEMET er slik. Det positive med dette er at det er sterkt forutsigbart hvordan det funker.
På grunn av dette må en børs alltid være omgitt av et sett regler som lages og følges opp av mennesker som IKKE er direkte involvert i avkastningen fra børsen. På den måten "holder man hunden i bånd" og drr nytte av den istedefor at det er den som overtar styringen.

Det er derfor mange (inkludert meg) er svært kritiske til sittende regjerings tendenser til å ville delta direkte på børs med tidligere og nye statlige selskaper. Da får vi svært lett en situasjon med staten "på begge sider av bordet".
Allerede ser vi svært uheldige tendenser. I dag får en rekke statlige aksjeselskaper FØR året starter presentert et krav på hvor mye staten vil ta ut i utbytte ved årets slutt. Det er innlysende at dette er råkjøring og NETTOPP den type tendenser som et regelsett fastlagt av samfunet RUNDT børsen bl.a skal forhindre. Slike ting som dette er en mye viktigere kilde til press på arbeider rettigheter, problemer for funksjonshemmede i arbeidslivet osv enn masse andre faktorer.

Selvsagt skal staten ta inn inntekter fra næringslivet. Å ta inn skatter og avgifter er måten å gjøre det på. Ikke å være en direkte aktør i "rotteracet". Da forsvinner bufferen mellom enkeltmenneskene og kapitalkreftene.

Kapitalismens far John Manyard Keynes var svært opptatt av denne dynamikken mellom kapitalkreftene og de "ukapitalistiske" kreftene for at markedet skal fungere til innbyggernes beste. Mange tror idag at markedet blir "av-kapitalisert" og mykere dersom staten går inn som en direkte deltaker. I virkeligheten går påvirkningen den motsatte veien: Staten kapitaliseres. Dette taper alle på. Både kapitalistene selv og vi innbyggerne.

Naturalhusholdningen hadde nok sin sjarm, i alle fall vurdert i ettertid.

Synes Hotrodder begrunner børsen godt.

De tre suspekte B'ene, BI-økonom, børsmekler og børsspekulant bygger ikke landet på samme måte som f.eks. en parkeringsvakt, men bør likevel tilkjennes en viss funksjon.
Økonomen kan ha en oppfatning om rasjonell økonomisk aktivitet, mekleren blir en økonomisk håndverker og spekulanten sørger for likviditet i systemet. Forskjønnende sagt er de hjul i det økonomiske maskineriet som totalt sett indirekte gir Runestav mulighet til å være eier av alskens materielle goder.

Hadde disse folkene hatt hjelpepleierlønn, ville trolig spørsmålene ikke vært stilt. Tilbud og etterspørsel er i mange tilfelle et godt prinsipp for prisfastsettelse, men resultatet oppfattes ikke nødvendigvis som rimelig og rettferdig når det gjelder avlønning. Uten tvil kan inntektene bli fullstendig vanvittige.

Vår 'venn' børsspekulanten, altså utgaven som hjerteløst og utelukkende jager profitt, ligger en del hestehoder foran oss andre som nøyer oss med å donnere til Norsk Tipping A/S.

For en bedrift er det viktig med stabile eiere med et langsiktig perspektiv utover det å grafse til seg noem kjappe kroner. Å være børsnotert medfører at man ikke vet hvem som er eiere i morgen, og hvilke signaler eierne vil gi til styret. Jo, mest mulig avkastning på pengene våre er vel signalet. Aktører på børsene er utelukkende profittjegere, og derfor ikke egnet som bedriftseiere. En bedrift med litt frentidsvisjoner burde unngå børsen og hederlige mennesker med litt moralsk ryggrad burde holde pengene sine unna børsene.

Fant tidlig ut at religion er et tema som er uegnet for diskusjon. Når det gjelder eiendomsretten til produksjonsmidlene, som det het så vakkert, kan innstillingene til problemet også være nokså urokkelige.
At grådighet dessverre er et menneskelig trekk, kommer vi ikke utenom. Mye klokt kan sikkert sies i den anledning, men grådigheten lar seg ikke fjerne gjennom vedtak - heller ikke utenfor børssfæren.

Når man i tillegg ser at staten som bedriftseier er av de aler verste mht grådighet og kortsiktig avkastning (jmf eksempelet i mitt forrige innlegg) er ikke det noen løsning heller.

At man sterkt misliker uhederlige kjøpemenn bør ikke forlede en til å tro at de forsvinner bare man fjerner butikkene, eller hva?

Når man ser det store spriket i hvordan bedrifter styres, også på børsen, blir det for lettvint å tro at maktstrukturene som fremmer kortsiktig tenkning forsvinner. De blir bare utenfor kontroll, noe som kajskje gjør de enda verre.

At alle kapitaleiere bare tenker kortsiktig profitt blir også altfor enkelt å si. Alle bransjer er ikke som telefonselgere.

Negative ting som grådighet, stausjag, kortsiktig profitt tenking osv osv. har ikke noe med systemet å gjøre. Vi må alltid kjempe mot disse uansett system eller mangel på sådant. Børsen har strenge regler for bl.a. informasjons plikt. Det gjør det i det minste litt mer mulig å oppdage grumsete ting enn om reglene ikke hadde vært der.

Å bekjempe statlig korrupsjon er jo mye vanskeligere enn privat korrupsjon, nettopp på grunn av statens muligheter til å hemmeligholde dokumenter og det faktum at staten, tiltross for at de driver utstrakt kjøp og salg er unntatt fra kjøpsloven.

Forstår at Hotrodder er opprørt over staten som bedriftseier. Statlig korrupsjon og overformynderi er også ting som opprører ham.
Ja, det kan sikkert være ting der som det burde ryddes opp i, men det forklarer ikke hvorfor en bedrift skal være interessert i å være notert på børsen. Hvilken bedrift kan være interessert i å måtte spørre børsen: "Hvem eier oss idag?"
De er i alle fall eiet av børsspekulanter med kortsiktige profittmotiv - for seg selv. Ned med børsen, spekulantene og meglerne. Parasitter slik jeg ser det.

Som jeg sa tidligere: Børsen er en markedsplass.
Kjøp og salg ville ikke sluttet bare fordi man fjernet markedsplassen.
Kjøpene og salgene fortsatt uten noen form for lovpålagt åpenhet og uten muligheter til straffeforfølgelse ved korrupte bedriftsovertakelser ol.

En bedrift går ikke på børsen "for å bli solgt". Den går på børs for å hente inn mer egenkapital slik at den kan utvikle seg videre.

Børsen har også endel uheldige virkninger som du påpeker. Og innimellom skjer det ting som vitner om kortsiktig tenking, grådighet etc. Poenget er at alle disse uønskede hendelsene ville ikke blitt hindret selv om børsen ble fjernet.
Det ville tvert imot blitt flere av de, siden det da ikke ville vært noen trussel om straffeforfølgelse eller utestengelse fra markdesplassen ved å oppføre seg sånn.

Børsen passer på at virksomheten omkring bedriftseieskap går etter de gitte retningslinjene, men hvem passer på børsen igjen? Jo, det er staten, og heldgvis for det.

Men hva hvis staten selv har direkte interesser i børsen? Eller til og med et suverent største enkelteier på børsen (over 30% av totalverdien på Oslo Børs), slik som her i landet? Er da staten en nøytral tredjepart?