Forskning skal være kritisk og uavhengig. Jeg deler derfor bekymringen for koblingen som gjøres mellom politikere og barneombudet som ikke tar til seg det forkningen viser. De representerer begge et subjektivt syn på hva som fungerer i deres eget liv.
Hvis uavhengig og kritisk forskning viser at barna har det best hos en trygg og varm mor bør dette taes i betrakting. Ikke bare for barnets skyld, men også for morens skyld som bør få tid til den nye rollen og de kroppslige, sosiale, pkykiske endringer det vil si å bli mor. Om det stemmer at de tre første årene er avgjørende for et barns liv bør vi som samfunn legge til rette for at automatiseringen, materialismen og kravet om effektivitet ikke tar over våre menneskelige sider som evnen til å vise empati, kjærlighet og omsorg. I flere land bæres barn tett inn til mor. Det er påvisst at dette har mange helsebringende effekter. Er avstanden vi skaper i barnevogn, i egen rom, i barnevogner til våre barn i de første leveår med på å legge grunnlagget for angst og depresjoner senere i livet? Forskningen bør gå inn på slike kontroversielle områder. Her kan vi ikke stole på politikernes ønske om å spare penger på kontantstøtte, elelr ytterligåånde feminister ( både menn og kvinner) som ikke vil ta hensyn til hva som egentlig er mor og barns beste de første leveårene. Det siste behøver ikke bety at far skjyves til side selv om i virkelighten er mange enslige forsørgere. Det betyr at både mor og barn kan ivaretaes på andre måter enn gjennom rask produsering på arbeidmarkedet eller ved å overlate omsorgen til andre.