Det viser seg nå at mange eldre mennesker er mer redde for å bli lagt inn enn for å dø. Jeg tror at årsaken til det er at mange ser dette å bli lagt inn som en form for å bli holdt unødig i live. Når man blir opp i årene, har man hatt et langt liv, og instiller seg på at livet snart er slutt.
Er det ikke riktig å respektere at en person ønsker å dø? Og hvordan kan man hjelpe en person til å dø? I mange tilfelle skjer døden som følge av at en medisinsk behandling opphører, maskiner som holder en person i live, skrus av. Det er mer eller mindre akseptert i samfunnet idag. Men hva hvis en person er så syk at vedkommende ikke klarer å si ifra om smerter eller andre grunnner for det å ville dø? Det har vært tilfeller der en person har stått fram på video og bedt om at livet blir avsluttet. Og når vedkommende har fått hjelp til det, har vedkommende hjelper blitt straffet.
Mitt forslag er at den sykes/peietrengendes rett til å få dø styrkes. Vedkommende som ber om det, bør få lov til å avslutte et liv mens vedkommende enda har helse til å be om det. Og den personen som gir vedkommende hjelp, må anonymiseres. Det som for meg er viktigst er at det er PASIENTEN som skal bestemme, ikke en pårørende som kanskje har en arv i vente. Det bør derfor gis anledning for en myndig person, når som helst til å kunne sette opp et livstestamente, der vedkommende beskriver hva som skal skje dersom en ulykke/sykdon inntreffer.
Jeg tror at dette med aktiv dødshjelp er noe vi kommer til å se mer av. Norge er verdens rikeste land, men vi har ikke råd til noenting. En vesentlig del av helsebudsjettet går med til å pleie mennesker som ikke ønsker å leve. Dette er ofte mennesker som må ha tilsyn hele døgnet. At det brukes enorme ressurser på å holde folk i live, er en vesentlig årsak til at folk frykter sykehjem mer enn døden. Dette å belaste et busjett "unødig" er nok en vanlig tanke blant gamle og syke. Med den ressursknapphet vi ser idag, går også satsingen på de som burde være "oppgitt" ut over de som kan ha noen glede i alderdommen. Alle politikere ønsker å satse mer på de gamle og syke, men det vil uansett aldri bli nok. Å la de som ønsker å få dø, få lov til det, vil spare samfunnet for store ressurser.
Det er mulig at mange vil stemple meg som en kyniker som kun er opptatt av de friske og de raske. Selv er jeg tidlig i femtiåra og har fremdeles livsmot og arbeidskraft. Hvis jeg hadde fått anleding til det, hadde jeg satt opp mitt livstestamente allerede idag. Håper at mange er enig med meg i at DET burde være en rett som alle burde ha. Jeg er også så heldig at jeg hadde foreldre som mer eller mindre døde med jobbeskoene på. Jeg vet at det var godt for dem å oppleve det og ikke behøve å leve med smerter på en eller annen måte over lang tid.
Mottar gjerne innspill på dette