Etter avsløringene 23.8 om Jan Davidsen og LOs avtaler med partiene i det rød-grønne regjeringsalternativet, reagerer høyresiden med å anklage venstresiden for å flytte avgjørelser vekk fra demokratisk kontroll og inn i lukkede rom.

Hyklersk? Hvis de borgerlige hadde vært bekymret for at ikke alle beslutninger som påvirker samfunnet i stor grad, tas i åpne fora, så hadde de vel gjort noe med alle de andre lukkede styrerom der beslutninger tas med enorm betydning for 1000vis, 10.000vis og 100.000vis av menneskers liv.

Makt i samfunnet finnes ikke bare i Stortinget, Regjeringen, Domstolene og Massemediene, men i stadig større grad i Næringslivet - i bedriftenes styrerom.

Under de borgerliges regjeringstid har næringslivets makt økt betydelig og det offentliges makt avtatt, ettersom flere og flere offentlige virksomheter har blitt privatisert og konkurranseutsatt. Skattelette gjør bedriftene rikere og mektigere. Restrukturering gjør at bedriftene kan betale sine eiere mer og mer fortjeneste. Regjeringen kjører en hard linje i WTO for å styrke norsk næringsliv utad. Konsesjonslovene praktiseres slik at til og med retten norske vann kan komme på utenlandske hender.

Dess større en bedrift er, dess mer makt har den over dess flere enkeltmenneskers liv. At Union i Skien nedlegges mot næringsministerens og de fleste andres vilje, er et eksempel på hva de lukkede styrerom i næringslivet har makt til. Multinasjonale firmaer med 10 og 100 tusenvis av ansatte og økonomier som overgår de fleste av verdens land, har tilsvarende større makt.

Og ikke kom og fortell meg at denne makten utøves demokratisk. Vår høyre-kristelige regjering er selv med på hemmelige, udemokratiske forhandlinger i WTO som er egnet til å forvanske fattige lands normale egenvekst mot den velstanden som vi etterhvert har klart gjennom lang tid å opparbeide.

Høyre og Venstre skriker opp om manglende demokrati. Hva med tømmerstokken i deres egne øyer?

Jeg har ikke her argumentert for at alle styrerom skal åpnes for at demokratiet skal "fullbyrdes". Styrerommene må sikkert fortsatt være lukket i en konkurranseøkonomi. Men la oss slippe hykleriet om manglende demokrati fra venstre. Historisk sett kommer demokratiet fra en lang, hard kamp i folket mot makthavernes ønske om å undertrykke.

Ønsker man mer demokrati inn i lukkede styrerom, er det selvfølgelig mulig. Det er iallefall ønskelig. Det er bare snakk om lovreguleringer. Hvor mye skal en leder bevilge seg selv i gyllen fallskjerm? Hvor mange arbeidere skal man kunne si opp og hvor mange bedrifter skal man kunne legge ned uten demokratisk innsyn og medbestemmelse? Hvor mange norske fjellvann skal svensker eller franskmenn kunne kjøpe for å selge oss vannet vårt eller elektrisiteten vår?

Men her tror jeg Høyres sanne natur vil komme fram: Dette ønsker de nok ikke. Bedriftene skal ha størst mulig spillerom, og eierne skal få beholde så mye av fortjenesten de bare kan klare å karre til seg innen lovens rammer og smutthull. Ikke til samfunnets gode, nei, eiernes! Og Erna Solbergs og Lars Sponheims!

Venstresiden sliter vist fælt for å kunne tolke denne samrøredebatten på en sånn måte at det skal bli lett for dem å innvende mot det. Noen vil ha det til at samrøredebatten er en kritikk av samarbeid mellom LO og Ap og en kritikk av det. Noen av dem igjen legger an en hovmodig mine og minner om de "historiske bånd" mellom LO og AP.
Andre prøver å fremstille det som en debatt om for eller mot partistøtte. Og andre igjen forsøker å fremstille det som en kritikk om åpenhet.

Det siste er jo paradoksalt når man tenker på at nettopp AP og SV har vært pådriverne når det gjelder åpenhet om partistøtte,

Men det denne saken handler om er SAMRØRE mellom LO og Ap, LO og Sp, LO og SV.

Det er altså en begrunnet mistanke om at en sterkt særinteresser kan kjøpe seg den politikk den har interesse av, plass ved kongens bord, politiske avtaler med matutøvende politikere og representasjon i partiene.

Dette er noe helt annet enn alle disse mer eller mindre subtile bortforklaringer og avsporinger vi har fått i SAMRØRE-debatten.


Noen forsøker å fremstille dette som en debatt mellom arbeidere og de rike. Det er feil. Det er en debatt om LO-ledelsens måte å forvalte brukernes penger, og det er en debatt om vi ikke har tre partier her i landet, som har en ledelse som lar seg kjøpe.

Jeg er LO-medlem. Jeg var i en årrekke medlem i klubbstyret på bedriften der jeg jobbet før. Jeg er ikke rik. Ikke minst er jeg ikke rik fordi politikerne gjennom de siste 35 år har hørt på alskens særinteresser ble jeg tvunget inn i rollen som pendler, før politikerne begynte å undergrave min økonomi ved å fjerne pendlerfradraget og øke bilavgiftene.

På den industriarbeidsplass der jeg jobbet sist var jeg med i klubbstyret. Tre av oss fire av oss som var i klubbstyret stemte FrP.

Ingen av oss likte den partistøtten LO ga til Ap. Tross alt betalte vi 1,7 prosent av lønna vår til LO. Selv var jeg mer eller mindre presset inn, og var med utfra den begrunnelse at det ikke var alle som var like flinke til å snakke for seg.

Men hva alle pengene går til, det får vi ikke vite noe særlig om. Det vi fikk vite noe om. Vi merker oss imidlertid at ledelsen i LO har bevilget seg lønninger som er tre og fire ganger større enn det vi har.

Det er jo ekstremt paradoksalt med tanke på at når vi har tatt kontakt med LO sentralt så har vi bare møtt på overvintra sekstiåttere og raddisser uten bakkekontakt. Helt uansvarlige.


Forøvrig mener jeg at NRK-lisensen bør avvikles.

Problemet med samarbeidet LO-AP er ikke at LO dikterer AP, men omvendt. At AP i mange år har temmet LO til "moderate" oppgjør, mens arbeidsgiversiden fikk herje uhemmet. Og de som protesterte fikk gjerne beskjed om at de var AKPere utplassert for å lage trøbbel.

Bondelaget har hatt sine forbindelser med SP, NHO med Høyre, og KRF viste seg å ha forbindelser med en erkekonservativ (for å si det pent) høyre-kristlig organisasjon på topp-plan i USA, kalt "The Fellowship Foundation", som sikter på virkelig makt over verdenssamfunnet (Dagbladets Magasinet hadde en avsløring på dette i vinter, men det er beleilig glemt nå). Og FRP selv har visstnok mottatt milde gaver av Rederforbundet.
Så disse forbindelsene er altså vanlige. Og at det som en gang var et arbeiderparti har forbindelser med det som en gang var en arbeiderbevegelse, er vel ikke det mest sjokkerende en kan komme på. Det har jo også vært kjent i bortimot hundre års tid. (Kristoffer Uppdal har bla. skrevet en del om det..) Men Bernanders NRK kunne jo ikke dy seg i valgkampen.... og da gjelder det å bære bensin til bålet, ikke sant?