På femti-tallet, da jeg som jentunge fikk tannverk, ble jeg sendt til tannlegen med beskjed om å trekke, - for det fikk vi refundert på trygdekassen, sa mor. Å reparere tennene kom ikke på tale, for etter 30 måtte en ha gebiss uansett, mente hun.
Det var den gang, det. Heldigvis har økonomien for de fleste blitt bedre og velstandsgodene har økt, men fortsatt henger tannpleien igjen.
Tannlege er dyrt, og jeg vet om mange som ikke går til tannlegen pga dårlig råd. Studenter og småbarnsforeldre venter ofte for lenge. Jo lenger de kvier seg, jo større blir regningen.
Selv har jeg brukt en formue i reparasjoner, broer og proteser uten å få en krone dekket. Det er noe jeg, i en alder av 62, fortsatt sliter med, fordi det ikke var noen god tannhelsetjeneste i vår kommune da jeg vokste opp.
I dag burde det offentlige være i stand til å subsidiere tannlegebehandling, helt eller delvis.
Skulle ønske Puls ville tatt dette opp. Det gjelder mange.
Hilsen Myrsnipa

håper du ikke har hatt så mye hull i tennen i de senere år da snipa

DET SIER SEG SJØL
at verdens rikeste land ikke hadde vært nettopp det dersom det hadde kostet på seg slik unødvendig luksus som våre fattige naboer gjør:
- Tannreparasjoner inkludert i syketrygden.
- Anstendig helse- og alderstilbud.
- Veier i stedet for geitestier.
- Bilpriser innenfor budsjettet til folk flest.
- ..................
- ..................