JA!! Jeg tror på spøkelser. Har mange i familien som har opplevd ting utenom det vanlige

Jeg også, kunne nesten ha sagt det samme selv.

For folk som absolutt ikke tror - fortsett med det :)

Jo mer man jobber med å "åpne kanalene" (meditasjon, legge tarot for folk, be, fundere, føle på energiene dine og de andre som er rundt deg) - jo mer "merkelige" ting skjer.

Da jeg i en periode var svært opptatt av disse fenomenene, skjedde "uforklarlige" sammentreff så ofte at jeg sluttet å oje meg over dem - nesten hver dag ringte folk jeg skulle ringe akkurat idet jeg sto med røret i hånda (uten avtale).

Folk ble litt redd av meg en periode fordi de mente jeg "så" for mye, hehe. Men don't worry, det er lett å plugge igjen kanalene igjen - noen energier siger selvsagt gjennom - dessverre (f.eks folk som er savnet og følelser rundt dem osv - kanskje tar jeg helt feil, og det håper jeg da VIRKELIG, men let i en leilighet og se merke etter slag i hodet - venstre side??)

Huff, jaja - om jeg har sett noe - korte vesen hjemme hos meg da jeg drev med litt forskjellig + så en mann i speilet (bak meg) da jeg var på badet - men det tror jeg er hjelperen min.

Har ellers blitt fjernspådd av folk som har null aning om utseendet eller livet mitt, som forklarer i detalj hvordan jeg ser ut og hva jeg har på meg (over telefonen) - sånne ting er ikke til å komme unna, spør du meg.

Noen mennesker tar ALT for mye betalt for sine tjenester, men OK, noe må man leve av - og for mange er disse åndelige aktivitetene så konsentrasjonskrevende at de ikke kan bruke tiden sin på det uten å få kompensasjon for det.

Klem til alle hekser og småhekser (og trollmennene spesielt ;) )

PS - Jeg har en helt normal jobb, krevende og givende, med ansvar og konkakt m masse mennesker - and I do it well :D

At det finnes mer enn det som kan forklares som naturlige fenomener er jeg overbevist om.

Som barn vokste jeg opp i et gammelt hus hvor gjester som ble mer enn en uke hørte barnegråt. De som valgte å sove i gjesterommet i kjelleren slapp slike opplevelser.

Vi barna fikk aldri høre de voksne snakke om dette, så for oss var det vi så og hørte naturlig: folk forsvant i løse lufta og rare lyder kom og gikk. Selv skjønte jeg ikke at huset var spesielt før vi flyttet og lokalavisen begynte å skrive om hvorfor de som flyttet inn etter oss ikke ble boende lenge.

Senere har jeg oppdaget at jeg har varme hender, jeg føler energibaner og auraen til folk jeg møter. Dette er selvsagt svært interessant for de som er inne i mystikken og jeg opplevde at noen ble svært pågående for å være nær meg. Noen mindre hyggelige opplevelser når jeg sov alene men likevel ikke var alene fikk meg til å rygge unna alle som snakket om overnaturlige evner. Jeg hverken vil eller tør utforske mulighetene som kan ligge der. Til det er jeg for mørkeredd og jeg ønsker i tillegg å leve normalt uten folk rekende på døra.

Hilsen
- Scanner

Hvordan lukker jeg kanalene??

Syntes begrepet "spøkelse" er ganske så diffust. Man får assosiasjoner til hvite personifiserte skygger som svever over gulvet i skumringen.

Jeg liker å differensiere mellom vardøger, poltrgeist, gjenferd, hjelpere, bankeånder, etc. Eller skal man tolke det dithen at "spøkelser" er en fellesbetegnelse for alle disse fenomenene?

At det er "noe", er jeg derimot helt overbevist om, ettersom jeg bl.a har bodd i et hus, hvor de mest utenkelige ting skjedde, også foran grupper av mennesker.

Det finnes mange former for observasjoner av "ikke forklarbare fenomener". La meg ramse opp noen nøkkelord i den forbindelse: lydobservasjoner, temperaturforandringer, visuelle observasjoner, følelse av tilstedeværelse, krefter som får gjenstander til å forflytte seg, elektromagnetiske krefter (og felter) som påvirker elektronikk, kompass og klokker.

Tror derfor dette er mer komplekst enn bare å gi det navnet "spøkelser". Dessuten tror jeg de forskjellige fenomenene har forskjellige hensikter med sine signaler til oss.

Jeg syntes derimot ikke det er unaturlig at vi opplever slike ting. Det tror jeg er en del av vår natur, som vi er i ferd med å miste kontakten med. I de gamle vikingesagaene snakkes det om "draumkvinna", og "jotnene" etc. Afrikansk stammereligion baserer seg på "forfedreånder". Kunne fortsatt.... Tror dette er universelt, også ovenfor dyr, som også ofte "senser" ting. En av forskjellene tror jeg er at slike observasjoner er individuelle og derfor litt abstrakte for vår nøkterne "fornuftighetskultur".

Man kan ikke bare si at det man ikke tror på, eller ikke har opplevet selv, ikke eksisterer. Da hadde jorda fremdeles vært flat, og månen en ost. Vi vet alle f.eks hva gravitasjon er, fordi vi kan føle den hver dag, men hvorfor framstår fremdeles som en av fysikkens store gåter.

For å, med litt humor, sitere Bibelen: "Salige er de som ikke ser, men allikevel tror."

Takk for meg!

Felix

Unngå å bruke dem ;) Konsentrer deg om karriere, TV, fest, venner, overfladiske samtaler osv osv. NB NB - IKKKE bruk hallicuogener og unngå også temaet "overnaturlige" fenomener - dvs ting vi ikke forstår.

For noen vil kanalene nekte å lukke seg for lengre tid, noe som vises ved at personen opplever mye dritt i livet sitt etter å ha aktivt gått bort fra det "alternative" livet - og de kommer igjen i harmoni om de begynner å bruke evnene sine til andres beste.

Vet ikke om du er en av dem - noen kanaler lar seg ikke lukke ved ignorering. :) Går ut ifra at du spøkte da du spurte, men jeg hører ikke på det øret i dag :P

Mange folk som roter med spiritisme osv uten et kyndig nettverk rundt seg blir klin gærne - det er derfor fint for de som føler at mye åndelig skjer rundt dem å finne noen som vet hvordan man skal forholde seg til slike fenomener. Uansett er det ikke noe å leke med!!!

Nei, jeg spøkte ikke. Dessverre.
Dette er noe jeg har slitt med hele livet. Jeg har ofte prøvet å ignorere alt, å late som ingenting eksisterer, men det går ikke over lengre tid. Nå snakker jeg ikke kun om gjenferd og ånder og sånt, det takler jeg greit nok. De lar meg være i fred, og spiritisme har jeg aldri prøvd. Kommer aldri til å gjøre det heller. Nå prater jeg om over-aktiv empatisme, evnene til å "se stemninger" i hus, "se" fortid og fremtid i våken tilstand og i søvn, og masse annet. Evner jeg hadde når jeg var lita har forsvunnet, og nye har kommet til.. fant ut forrige uke at jeg kan se auraer.. har alltid gjort det, bare ikke visst at det faktisk var det jeg gjorde. Trodde alle hadde det sånn, og dermed ikke fokusert noe på det, før ei new-age-interessert venninne pratet om det og "avslørte meg" og testet meg for å sjekke om det var genuint.
Problemet mitt er at jeg får så altfor mye inn, og det slipper skjelden ut igjen, kun når jeg sover. Dermed blir jeg utslitt. Har ikke noe skjold mot dette, klarer ikke å stenge det ute.
Æsj, ble bare masse prat det her.. vanskelig å prate om noe jeg har levd med hele livet men ikke visst hvordan skal takle.

Hei,
hm - du vil plugge igjen kanalene, altså.

Vel, for de spesielt begavede (som jeg kaller det - og ikke regner meg selv blandt) er det nok ikke så enkelt å bare stenge av.

Det enkleste er vel å bare akseptere det. Eventuelt prøve å "ta en prat med underbevisstheten din" om at du trenger å være litt mer i fred. Men aksepter det som en del av deg.

Jeg vet at det ikke er gøy å plukke opp stemninger som er gufne, noen ganger er det ting som ikke er så lett å bare riste av seg.
Selv har jeg (som ikke er noen spesielt medfølende person) noe i retning av at jeg føler på kroppen min når noen er dypt deprimert - når noen går forbi meg på gata som er svarte og tunge inni seg føler jeg det fysisk - ekkelt.

Det er mange forskjellige gaver å ha, kanskje du t.o.m kan kose deg med noen av dem? Jeg mener, for min del er det ganske morsomt når jeg "leser tankene" til folk (kanskje det bare er en ekstrem følsomhet ovenfor kroppsspråk) - eller når jeg titter noen i kortene og kan takle dem og deres eventuelle problem på en mer riktig måte.

Jeg har etter at jeg begynte å legge kort fått en mye dypere forståelse av at ALLE har til tider et komplisert følelsesliv - mange bare unngår å vise svakhet til de blir blå i trynet, det er lett å bli irritert på dem - men ved å forstå hvorfor de oppfører seg som de gjør kan du lettere se roten til problemet (hvilket er et skritt på veien).

Jeg tenker veldig mye i bilder - dvs jeg ser ting for meg - og når fæle ting (voldtekt,mord) osv hender i mitt nærmiljø klistrer disse stillbildene (som kjøres om og om igjen) eller "filmsnuttene" seg til hjernebarken min :( Det er KJIPT. Men slik er det helt sikkert mange som har det! Prøver å la det komme og gå uten å strittte imot for mye.

Lykke til!

Hei!
Takk!! Endelig noen som ikke avblåser meg og sier at -det er jo bare å ignorere det :-/

En av grunnene til at det vanskelig lar seg gjøre å "undertrykke" det er at vennene mine, som etterhvert har oppdaget dette absolutt vil vite alt og mer til når de treffer meg. De som har problemer de ikke tør prate om kommer ti meg fordi de vet at jeg føler problemene når de kommer, slik at de slipper å fortelle om det, men bare kan spørre om råd umiddelbart. Slik er det alltid, og jeg kan ikke si nei til å hjelpe folk. Det virker som alle "gavene" mine har med hjelping å gjøre, å dermed kan jeg ikke bare ignorere dem. Folk trenger meg, men det blir i for stor grad. Det sliter meg ut. Må vel bare venne meg til det. Jeg blir klagemur, sjelesørger og psykolog på en gang. Og siden jeg føler alt de føler fysisk på kroppen, blir det VELDIG slitsomt etterhvert.
Når de nå etterhvert har kommet med problemene til både famlilemedlemmer og venner etc, så blir det altfor overveldende. Jeg har ikke valgt dette!! Jeg vil ikke ha noe med det å gjøre, men jeg kan ikke svikte folk heller! *frustrert*

Folk har en tendens til å bli "babyer" rundt mennesker som har evne til å se "forbi sløret" til både dem selv og den situasjonen de er i.

Det blir lett slik at de blir avhengige av deg, men du må selv sette grensene og ikke la dem bruke deg nærmest som selskapsunderholdning.

Jeg mener - folk har en tendens (jeg også) til å gå i sirkel i perioder av livet sitt - du hjelper dem ofte best ved å gi dem en tupp i ræva :D

Be den om å ta hensyn til deg - de skjønner kanskje ikke at det krever en hel del av deg?

Hallo Lyss

Det du kaller gaver er i virkligheten noe som alle har men kansje ikke har åpnet opp for.
Noen mennesker åpnes/åpner seg mer enn de kan ta imot på en gang og det kan være ett stort problem.

Har selv ganske gode erfaringer med krystal healing på det å stenge kanaler, om ikke annet for en stund så man får litt tid/ro til å bearbeide det som kommer ramlende inn av inntrykk, følelser, smerte osv....

Sjekk om du kan finne en terapeut eller lignene som har litt erfaring på området, du kan f. eks lete litt i tidsskriftet alternativ nettverk o.l.

Om ikke så vet jeg at det er noen i østfold som kan hjelpe deg...

Men husk: Godt eller ondt eksisterer egentlig ikke, det er bare
tankene våre som gjør det sånn!!!!!!!