Gutt 12 år- ikke venner hjemme Alternativer

[marte.nolet]

HEI.
Flott at noen tar opp problemet. Vi har en gutt som strax blir 12, og er tidlig i puberteten. Han sliter veldig med å få venner på skolen. Når vi er på ferie, både i Norge og utlandet er han flink til å få lekekamerater.
Han hadde også venner i barnehagen. Men på bygdeskolen han går er han alltid femte hjul på vogna.
Vi har snakket om det, tatt det opp med skolen, og også med de foreldrene vi har litt kontakt med. Uten at det har hjulpet. Egentlig blir vi ikke tatt alvorlig.
I sommer var han alene i 4 uker, og etterpå oppdaget jeg ved en tilfeldighet at skolekameratene hans hadde vært hjemme samme periode. Men foreldrene til den ene gutten liker ikke oss, og antakelig heller ikke sønnen vår.
Vi syns dette er utrolig vanskelig, prøver å hjelpe han, men han insisterer på å være ANDERLEDES: ha langt hår, si at homo er ok, fronte anti-rasisme osv. Og vi bor på virkelig bygd, på en helt hvit skole og traktorer.
Vi gleder oss til ungdomsskolen, og imens går gutten vår på friidrett i en by han ikke kjenner noen og på tegnekurs med jentene. Alle på skolen spiller fotball og ishockey.
Han trenger venner, og tar ut aggresjoner og pubertetshormoner på oss og lillebror.
Vi er lei oss på hans vegne og sinte på slemme foreldre som lar ungene sine isolere andre.
Marte

[En jeg kjenner]

høres ut som han kommer til å klare seg helt greit!
jeg har litt det samme problemet, bortsett fra at min sønn ikke har noen interesser. adhd og Playstation.

12åringen deres kommer selvfølgelig til å dra de fleste damene og stake ut kursen for hva han vil med livet sitt. no sweat! han er cool. hold ut.

[Kjersti Nord]

Jeg skjønner hvordan det føles. Jeg var motsatt når jeg var ung, i den forstand at jeg snakket alle etter munnen for å bli likt. Hadde dessverre fremdeles problemer med å få venner. Som utenforstående syns jeg igrunn gutten høres sunn ut. Han kommer til å få en suveren tid på videregående og oppover, og han blir nok en gutt dere vil få mange spennende stunder med. Jeg tror, som "lekmann", at dere må anerkjenne hans "annerledeshet", vis at dere er stolt av ham. Fortsett å vær flinke med å gi ham en meningsfylt fritid. Ikke la ham få den lærdommen at slik bygda er, slik bør man være. Fortell ham at ting forandrer seg. La ham engasjere seg i politikk, om han ønsker det. Skryt av ham!! Jeg syns han høres ut som en super person! Han er en slik person som kan være vanskelig å forholde seg til om man ikke er ærlig og oppriktig, åpen og fordomsfri. Lær av ham, hjelp han opp og ut! Det var det jeg trengte en gang for mange år siden, men det var tross alt behagelig å ha ei grei jente som aldri snakket imot noen og som alltid var enig. La ham snakke, legg tid i å prøve å forstå ham. Han føler nok at det er det ingen som gjør, og da vil et barn utagere. Tror jeg da..Lykke til!

[marte.nolet]

tusen takk for godord.
Jo vi er ikke redde for fremtiden hans. Mannen min er utlending (hvit så det er ikke rasisme problemer) og på mange måter er vi veldig anderledes. Det har tatt OSS lang tid å forstå at vi skremmer vannet av folk. F.eks syns ikke jeg det er ok at ungene skal lære å spille om penger, så det får ikke ungene mine lov til. Og jeg har sagt hva jeg mener om det. Samtidig er vi ateister, så ungene mine er de eneste som ikke går i kirken til jul.
Her er det sånn at når ungene blir hentet (yngste mann har venner) kommer ikke folk inn på kaffe. De inviterer heller ikke inn. Nå har vi bodd her i 6 år og kjenner INGEN på min alder, annet enn helt overflatisk.
Vi har ett vennepar her, men de har voksne barn. Så vi må faktisk reise til Oslo, for vår 12 åring leker med nabogutten til besteforeldrene.
Det er faktisk det nærmeste han kommer bestevenn. Det er frykelig trist. Vi planlegger ferie på hans premisser, men det er jo litt begenset økonomisk.

Så vi lokker med ungdomskolen, og håper han snart oppdager festivaler og opprør.

[Hadetbra]

Hei

Jeg synes det høres ut som om du egentlig kunne tenke deg både å få besøk og bli invitert inn, både for din sønns og egen del. Stemmer det?

Kanskje denne annerledesheten deres er det lille som gjør initiativet vanskelig for folk rundt dere. Kan det ukjente virke skremmende?
Har dere ikke blitt litt kjent med andre barns foreldre gjennom foreldremøter og -kvelder i skolesammenheng? Eller yngstesønnens interesser?

Håper dere vil å en slags omgangskrets i nærmiljøet. Det er en enorm styrke for deres barn. Og dersom andre foreldre skulle ha behov for å ta kontakt pga sine/ deres barn er det jo per i dag en ganske høy terskel, vil jeg tro...

Tvi tvi!

[Kjersti Nord]

Hei igjen!
Sånn er ofte livet på bygda. De andre er ikke kristne de heller (de fleste iallefall), de er bare redde for å skli utenfor rammene som så lenge har preget bygda. Kanskje det er deres sønn som endrer ting deromkring, på en positiv måte. Jeg sier bare YEAH! Skjønner likevel at dere lider under dette. Gi han oppgaver, små jobber som gjør at han føler seg betydningsfull. Tiden syns lang nå, men det er ikke lenge før han er THE MAN! Bare han får vite det også. Det finns bøker og filmer for ungdom som kan fortelle ham dette, det er ikke alltid like lett å stole på foreldre (vi er til tider teite fossiler)som sier slikt. Hvis dere klarer å få ham til å føle seg som en viktig person, skal det mye til for å knekke ham. har dere forsøkt internett? Selvfølgelig overvåket av dere. Det kan hende han finner likesinnede. Om dere ikke er vante brukere, finnes det mange som kan tipse dere om barns bruk av PC. Syns forresten det er rart at lærerne ikke er mer aktive i sønnen deres sitt liv. Dette er ting de bør jobbe aktivt med på skolen. Gjøre oppgaver som viser de andre elevene at deres sønn er knall, selv om han ikke er helt lik de andre. De skal også gjøre elever oppmerksom på at det er unormalt at alle er like. det går an å snakke med familievernkontor for å høre hva de syns dere skal gjøre. De er ikke bare der for folk som skal skilles. Eller pp-tjenesten. Lykke til!!

[marte.nolet]

Stemmer det at skolen burde ta det alvorlig. Men siden bygd er bygd, og man bare gifter seg med de man kjenner fra før er ting litt innviklet. Alle som "betyr" noe har besteforeldre som gikk på sammeskole, og halvparten av lærerne er gift med bøndene (eller er bønder) i området.

Vi er forresten flinke til å innvitere inn, og har hatt flere middagselskap hjemme. Men det ender liksom der da. Det er litt komisk for selv om vi er blandt de med høy utdanning og "borgelige" til tusen, er det akkurat som vi ikke er fine nok.
Dessuten har den lokale rikmannen og politimannen lagt oss for hat, vi er ikke helt sikre på hvorfor men sånn er det blitt. Jeg har vært litt profilert politisk i lokalpressa, og det er nok ikke så populært..
Det som er trist er at han som er gjengleder i klassen er politimannens sønn. Og skolen tør nok ikke gå i konflikt med han nei.
Nå har sønnen vår blitt så stor at han sier at han ikke vil være venner med de. Vi har forklart at han ikke trenger å være anderledes, og at det kanskje hadde vært smart og bli "lik" men det vil han ikke gett.

Du har nok rett i at det kommer til å gå bra. Men vi går å føler på det da.
Hvis jeg skal fortsette å skrive her må jeg nok ta bort navnet mitt...

[maybeday]

Beundringsverdig at dere holder ut.
Innavl er en kjent side av Bygdedyret.
Enda bedre at dere stimulerer sønnen deres til selvstendige valg , selvom motstanderen , i ditt tilfelle 'stammelederene' alltid vet best, vil deres
standhaftighet betale seg i det lange løp.
Det er individets evne til selvstendig tenkning og egne valg som kan gjøre en forskjell i verden og ikke den fryktbaserte
fordummende 'stammen. For å styrke det psykiske immunforsvar, vil jeg sterkt anbefale Jens Bjørneboe. Jeg nærmest garanterer dere et løft...
..don't give in....;-)

[marte.nolet]

Hei
Lånte Jonas på biblioteket til Poden, men kom på at det kanksje ikke var så lurt. Han må jo gjøre opprøret sjøl.
Bjørnebo er kul.
Syns Saaby Christensen tar opp noe av stemningen også.
Den skumleste boka jeg har lest på lenge er Linn Ullmann, et vellsignet barn. Den handler om slemme barn, enda slemmere enn i Fluenes Herre.

[Irilar]

Nå kjenner jeg selvfølgelig ikke situasjonen fullt ut, men utifra innleggene dine aner jeg visse fordommer mot bygdesamfunnet generelt og kanskje bønder spesielt?

Opprinnelig skrevet av marte.nolet
Og vi bor på virkelig bygd, på en helt hvit skole og traktorer.

At man tilfeldigvis har blek hudfarge og kjører traktor sier ikke nødvendigvis så mye om en person.

Opprinnelig skrevet av marte.nolet
Men siden bygd er bygd, og man bare gifter seg med de man kjenner fra før er ting litt innviklet. Alle som "betyr" noe har besteforeldre som gikk på sammeskole, og halvparten av lærerne er gift med bøndene (eller er bønder) i området.

Er det noe galt med å være bonde? I så tilfelle hva?

Opprinnelig skrevet av marte.nolet
Vi er forresten flinke til å innvitere inn, og har hatt flere middagselskap hjemme. Men det ender liksom der da. Det er litt komisk for selv om vi er blandt de med høy utdanning og "borgelige" til tusen, er det akkurat som vi ikke er fine nok.

Kankskje er problemet omvendt? At dere er for "fine"?

Sosiale koder er forskjellige på forskjellige steder. For å illustrere: når dere reiser på ferie til utlandet forsøker dere ikke å sette dere inn i den lokale skikk og bruk?
Jeg har bodd mange forskjellige steder, og min oppfatning er at det er mer anstrengende å opfatte/lære seg de sosiale strukturene i en liten norsk bygd enn i en stor by i utlandet. Og det er til tross for at jeg er vokst opp i en liten bygd sjøl. Alle er forskjellige.
Men noen pekepinner om "Hvordan overleve på bygda" tror jeg kanskje at jeg har

1. Tida går saktere på landet enn i byen.
Dette gjelder det aller meste.
Og kommer man flyttende utenfra må man regne med å bli oppfattet som en "gjest" ganske lenge. (Min bestemor, som for all del var godt likt, ble selv etter å ha bodd i bygda i over 30 år omtalt som "innflytter")

2. Ingen liker at noen kommer utenfra for å "forbedre" ting. Dette oppfattes som en fornærmelse. Hvis du er på besøk hos folk du ikke kjenner så godt starter du ikke med å fortelle hvor mye finere stua hadde blitt hvis de malte den i en annen farge gjør du vel? Det hjelper lite om du har rett, eieren av stua vil likevel bli såret og fornærmet.

3. Hvis du er akademiker/har høyere utdannelse stiller du med handicap allerede fra begynnelsen. Etter å ha blitt omtalt direkte og indirekte som dumme uvitende bønder i generasjoner forventer de fleste bygdefolk at du ser på deg selv som bedre enn dem. Da blir det fort til at de ser etter tegn på selvgodhet, og også vil prøve å "jekke deg ned" ved å opphøye sine egne kunnskaper om saker og ting. Det verste du kan finne på når du flytter til en bygd er å innfri disse fordommene. For hvem vil vel ha en venn som ser ned på en ?

4. Mange mennesker på bygda liker å være alene, og ofte har man ikke like stort behov for å være sammen med andre mennesker som folk oppvokst i byer har.
For mange er de sosiale pliktene man har ovenfor familie mer enn nok menneskelig samvær. Den resterende tiden trenger man å være alene.
At folk ikke besvarer dine forsøk på å danne vennskap behøver ikke nødvendigvis å ha noe med deg å gjøre i det hele tatt, kanskje har de bare mer en nok med sitt.

5.Folk på bygda er sjelden en homogen gruppe, det finnes alltids noen du kan bli venner med. De er bare litt vanskeligere å finne.

[Irilar]

Opprinnelig skrevet av marte.nolet
Vi har forklart at han ikke trenger å være anderledes, og at det kanskje hadde vært smart og bli "lik" men det vil han ikke gett.

Hvorfor sier dere slikt til ham? Det signaliserer jo at dere ikke synes han er bra nok som han er.
Når jeg var på deres sønns alder, og gjennom hele ungdomsskolen, var jeg også en "ensom raring" som var mer opptatt av tegning, litteratur og politikk enn å være en av mengden. Siden jeg ikke hadde så mye til felles med mine jevnaldrene i bygda, ble det selvfølgelig ikke til at jeg tilbragte så mye tid sammen med dem heller. Hvorfor skulle jeg det? Å finne meg selv var uendelig mye viktigere enn å ha "venner" som alikevel aldri ville vært betydningsfulle og berikende for meg. Tvert i mot føler jeg i ettertid at det har vært veldig bra for meg å ha den tiden alene, til å tenke over saker og ting.
Den nødvendige sosiale eksperimenteringen man trenger i ungdomstiden tok jeg noen år senere.
Å ikke ha mange venner var aldri et problem for meg, hvordan vet dere at det er et problem for sønnen deres?

Det som derimot var et problem for meg, og som førte til mye aggresjon og utriveligheter fra min side, var hvordan foreldrene mine syntes å forvente at jeg skulle være den de ville/trodde jeg var. Og hvordan de var overbevist om at de visste så uendelig mye mer om hvem jeg var enn jeg selv gjorde.
Kan den aggresjonen dere beskriver sønnen deres har mot dere og sin lillebror tenkes å ha sitt utspring innenfor husets fire vegger like gjerne som i bygdelivet?

[maybeday]

Denne genpoolen du beskriver her virker til
tider selvutslettende , eller hva ?
Skaper man ikke fred gjennom kommunikasjon, eller er det bedre å krype omkring,underkaste seg og holde kjeft ?
Dersom hjernen ikke har mottatt flere signaler enn dette du beskriver fra bygdelivet anno 2007 må jeg beklager å måtte meddele at de hører hjemme på naturvitenskaplig museum.

Til orientering er dette min subjektive mening og ikke en vitenskapelig analyse av bygder generellt
slik at mennesker i alminnelighet som bor
'på landet' skal føle stigmatisert av din gjengivelse og min besvarelse av den eksplisitte bygd som du beskriver..;-)

Dessuten vil alltid foreldre være mentale sparring-partnere for sine barn når man ankommer puberteten. Slik har det vært
til alle tider. Det betyr ikke at sunn individualisme og opplevelse av seg selv må vike for motvillig underkastelse i det man selv anser som
usunt.

Bondeyrket er flott som få det !

Problemer?

Denne bygda burde jo takke det de tror på, at noen 'røsker opp' i gammelt og rustent tankeslagg.
Det er jo ikke en indiansrstamme i Amazonas, hvis eksotiske skikk og bruk ritualer og sosiale koder ligger lysår tilbake i tid...hallo !
Gjensidig respekt for meninger er vel nøkkelen her?
Fordommer oppstår ofte i enerom.
Men selv dem, dersom man ønsker det, er valgfrie. Ingen bør motta skumle impulser motvillig. Fri og bevare..

[Irilar]

Hehe, har du noengang bodd i en bygd maybeday, eller baserer du dine kunnskaper om bygdelivet hovedsaklig på Sandemose?

Opprinnelig skrevet av maybeday

Til orientering er dette min subjektive mening og ikke en vitenskapelig analyse av bygder generellt
slik at mennesker i alminnelighet som bor
'på landet' skal føle stigmatisert av din gjengivelse og min besvarelse av den eksplisitte bygd som du beskriver..;-)

? Når beskrev jeg en bestemt bygd? Tvert imot trodde jeg at jeg var svært klar på at det var generelle tendenser i norske bygder jeg snakket om. Faktisk kan endel av det gjelde landlige strøk over hele verden.

Hva var det foressten som var så grusomt og primitivt ved den 5 punkts bygdebeskrivelsen min?

Forandringer i seg selv er ikke nødvendigvis noe problem, men måten man forsøker å forandre ting på derimot...
Ovenfra og ned, "Jeg vet mye bedre en deg" fungerer jo selvsagt ikke noen steder.
At man faktisk har rett, blir irrelevant. Dette er basal hverdagspsykologi som gjelder både i bygd og by.

Man skal ikke krype og finne seg i allt mulig, men det går faktisk an å vise respekt for andre samtidig som man respekterer seg selv.

Kommunikasjon er selve nøkkelordet her ja, det er jo nettopp der mye av problemet ligger som oftest når folk flytter til en bygd og ikke trives. De greier ikke å kommunisere. Eller: de VIL ikke kommunisere på andre måter enn det de er vant til.
Hvis du for eksempel flytter til Spania, prøver du å lære spansk eller forlanger du at lokalbefolkningen lærer seg norsk?
(Utrolig nok finnes det eksempler på at nordmenn faktisk flytter til nevnte land og forlanger at degosene skal lære seg å snakke norsk. Du kan jo tenke deg hva jeg synes om slike holdninger )

Og selvfølgelig går det an å forandre ei bygd! Hvis ikke hadde de jo fremdeles levd i steinalderen, ikke sant?
I min erfaring er den beste måten å bringe forandringer i en bygd å gå foran med et godt eksempel. Det kan funke som bare F det. Man behøver ikke nødvendigvis si så mye.
I en by må du rope og skrike, og helst ha en stor plakat med slagord for å bli hørt. På et lite sted trenger du ikke det, det skal veldig lite til for å bli lagt merke til, og det kan brukes. Hvis du får folk til å bli nyskjerrige vil de prøve å finne ut av hva du driver med, og om det kanskje er en god idé. Hvis det du driver med viser seg å være interessant og/eller nyttig tar det ikke så lang tid før noen begynner å herme.
Som sagt: Kommunikasjon er stikkordet...

Det finnes helt klart bygder i Norge som rett og slett er dårlige steder, så håpløse at det ikke er annet å gjøre enn å komme seg unna, men det rettferdiggjør ikke å generalisere alle bygdesamfunn til å være mørke avgrunner av innavl og uvitenhet.

Hadde noen kommet med et utsagn som
"Og vi bor på virkelig negerlandsby, på en helt svart skole og geiter" hadde man øyeblikkelig blitt stemplet som den verste rasist. Men bytt ut negerlandsby med bygd, svart med hvit og geiter med traktor, så er det plutselig helt greit. For det er jo sånn bygdefolk ER, ikke sant?

For hva jeg vet kan det jo hende at den bygda som marte.nolet bor i virkelig er et forferdelig sted med slemme mennesker, det jeg reagerer på er at det at det er en bygd blir brukt som forklaring på hvorfor det er så fælt der.

[maybeday]

Intet i mot bygda, tvert imot . Men er det
slik at man må legge sine evnt.urbane uttrykk til side for å gå i ett med hveten?


Dessuten deler MN sine erfaringer her på nettet, samt hennes sønns møte med bygdetoleransen.

Bor ikke på bygda selv, har god erfaring med den gjennom et vennepar.

Er viss på at MN med familie, slik jeg kan tolke det har gjort tilnærmingsforsøk, men dersom de ikke tilber (måkke komme her ! )
enkeltpersoners krav til nesegrus hyllest
og underkastelse, sender ut feil signaler, viser et kroppsspråk man ikke kan tolke her osv.,
Heller ikke høflighet , slik selv barn læres opp til når man hilser fremmede, ville det bli vanskelig selv for suburbane
taste-knekter som deg og meg å bli akseptert.

Helt greit at man ikke adopterer bygdekodene , helt greit at mennesker
man møter ikke ønsker annen kommunikasjon enn blikk, men hvor er gjestfriheten, rausheten og sist men ikke minst høfligheten ? Og hvor er den menneskelige nysgjerrigheten.
Vanskelig å uttale meg på andres vegne,men dersom jeg selv hadde bodde et sted hvor nye mennesker flytter inn , er det vel meg som bør hilse
nye naboer velkommen.

Dette er IKKE et bygdefenomen. Dette kan skje hvorsomhelst. Skjønt steder har en tendens til å synes at 'alt burde være som før' Dessverre er det
de yngste det går hardest ut over.
Feil menighet, feil klær, mor politisk aktiv, altfor ny bil....sikkert på at dette
er gjenkjennelig for flere ...

Kommunikasjon er sumarum viktigst.
Men for noen er kommunukasjon for krevende , vondt og vanskelig, dessuten
vises tegn til 'ulydighet'.

PS: Nei, baserer meg ikke på Sandemose . Var en klok mann, men led
nok litt under bohem-livet på godt og ondt...;-) Forøvrig ..god aften...

[Irilar]

Utifra inleggene til M.N. fikk jeg intrykk at det egentlig var mer foreldrene som hadde et problem en sønnen. Nå ser hän ut til å ha forsvunnet fra debatten, så noen oppklaring får vi vel ikke.


Hva er disse greiene om at man må underkaste seg og krype for å bli godtatt i ei bygd? Beklager, men det høres ut som en idiotisk ting å gjøre. Ikke kan jeg tenke meg at det fungerer heller.

Man trenger heller ikke å legge av seg sine urbane utrykk, man kan bare ikke kreve at alle andre skal oppføre seg og være som en selv.

Når det gjelder å ønske nye mennesker i nabolaget velkommen; vel, det skjer jo av og til i en bygd, i en by derimot skjer det vel så og si aldri.

Interessant uttrykk foressten "suburban", hva betyr det? Håper det ikke har noe med suburbia å gjøre, for der ligger min akilleshæl når det gjelder fordommer

[maybeday]

Merkelig at du spør om det..av den enkle grunn at jeg skriver i engelsktalende fora og har ikke egentlig sett før du peker på
det..,men dersom jeg skal oversette det
det med ..forstad av urban, by...',8-/...

[marte.nolet]

Hei sorry, ikke meningen å forsvinne fra debatten. Nå opptrer jeg med fult navn her og føler nok at jeg skal være LITT forsiktig.
Nå er jeg født og oppvokst i bygd, har bodd i by som ung og voksen, og flyttet tilbake til bygd med barn.
Jeg tror ikke alle bygder er like, og jeg tror slett ikke at bønder er "teite", men VI opplever (men det BLIR bedre sakte sakte) at folk er utrolig uhøfelige. Må tillegge at nå har vi bodd her i 7 år, etter 6 år oplever atvi nå at folk begynner å bli vennlige.
Uhøfelighet syns jeg er at man ikke hilser på mennesker man var på middag hos for en uke siden, fordi man er redd for ryktet sitt. Eller at ingen rydder plass for sist ankommende i et foreldre møte. Eller at man lar to - tre ny innflyttede familier sitte alene på 17 mai. At man inviterer flyttefolkene på kaffe for å spørre ut om de nye naboene, men aldri tar sosialt initiativ ovenfor de nye naboene. osv.

Jeg er av typen som stopper bilen og spør bonden hva den raken bak på traktoren er. Jeg har vært på ekskursjon i det lokale grisehuset og både mannen min og jeg har vært aktive i lokale lag og foreninger. Ensomheten VÅR skyldes altså IKKE at vi ikke har prøvd selv med div sosiale utspill. Dessuten har vi 4 fantastiske naboer som vi drikker vn med og som gjerne hjelper til hvis det ernoe. mne de er altså naboer og ikke venner.
At vi ikke kompromiterer oss selv og gir beskjed om hva vi mener om rasisme, bingo i skolen og at barna ikke får gå i kirken burde jo folk sette pris på. Det er klart at mennesker som ikke aksepterer at mine unger ikke får lov å tro på jesus eller fru fortuna heller ikke ville blitt våre omgangsvenner.
Det er så sin sak, og faktisk har vi valgt å bo på bygda, men jeg liker ikke bygderomantikk. For meg topper det seg når bønder sier at de syns byfolk er uhøffelige, hvis du går nedover KarlJohan og velger å smile, da får du et smil i retur av noen mennesker. Hvis du går på lokalbutikken som nyinflytter på bygda og opplever at folk flytter seg, at butikk damen kanpt tør å se på deg og at du plutselig en dag, helt uten noen grunn opplever at alle tilsynelatende liker deg og vet alt om deg. Det er ikke bare kjipt, det er mobbing.

Når det gjelder vår sønn:
1) selvfølgig syns VI det er fint at han er anderledes. Men vi syns ikke han skal være det forå tilfredstille oss. Det må være hans valg, ikke vårt.
2) at han går på en all white school er faktisk et problem, fordi vi har mange svarte venner. Han opplever at vi lever anderledes.
3)vi gleder oss til ungdomsskolen, sønnen vår trenger ikke 15 venner, men en god kamerat å snakke med.

Ja jeg hater bygda, ja jeg elsker bygda. Men faktisk er det få kulutrer som har endret seg så mye som norsk bondekulture på 30 år. Og vi som lever med de burde få lov til å ha meninger om de. De eiker ikke en isolert sannhet om det riktige bygde livet.

[Irilar]

Ingen grunn til å si unnskyld for at du var borte en stund M.N., jeg trodde bare du var en av disse som skriver etpar innlegg her, for så å forsvinne igjen.
Jeg reagerte på denne debatten fordi jeg oppfattet det du sa om bygda du bor i som en generalisering over alle bygder, kanskje mye fordi det ble så kjapt fulgt opp av andre.
Beklager at jeg misforsto deg.

Mine erfaringer fra små bygder, både den jeg kommer fra og de jeg har bodd i som innflytter er helt anderledes enn dine (selv om jeg som sagt kjenner meg litt igjen i din beskrivelse av sønnen din), kanskje har dere bare havnet på feil sted?
Jeg har også gått på en skole med bare hvite elever, det vil si: når jeg var ni begynnte det en liten gutt fra iran (?) der. Siden ingen hadde fortalt oss at det var noe galt med å være litt mørkere i huden reagerte vi kun med nyskjerrig vennlighet. Hvis det er et problem for sønnen din å ha svarte venner pga. skolen han går på vil jeg vel si at den er helt ekstraordinær dårlig...

[Irilar]

Opprinnelig skrevet av maybeday
Merkelig at du spør om det..av den enkle grunn at jeg skriver i engelsktalende fora og har ikke egentlig sett før du peker på
det..,men dersom jeg skal oversette det
det med ..forstad av urban, by...',8-/...

Aha, ble litt forvirret av konteksten bare.

Jeg er nok en tasteknekt, men ikke suburban. Har aldri bodd i hverken forstad eller byggefelt og kommer neppe til å gjøre det heller. Altfor skummelt. Om ikke annet så pga. redselen for å gå meg vill. Ørtiførti eneboliger med hage, tett i tett. Det er jo plent umulig å orientere seg.

[maybeday]

hehe ..tenkte nok kanskje at 'suburbia' a la Long Island , Valley Stream etc. ikke
alltid like greit å transkriptere eller overføre demografisk i forhold til oss...
Befolkningsmessig blir det hinsides siden
disse alene representerer hele vår befolkning både her og i Torrevieja....;-)





PS; Min kone har en venninne som kom hjem etter noen år i spanskekolonien..
Hun skrøt av , selv om vi registerte det ,å
hadde slanket seg tyve kilo der nede...
hvorpå min kone spurte...næmen jøss a
har du implodert ..!