Hva gjør du når du får vite at barne ditt er en mobber? Alternativer

[Tor_Nado]

Jae-ols, fikk du juling selv når du gjorde noe galt som barn? Det kan være årsak til at du ser det som en løsning. Men se hvordan du har blitt selv, du synes juling er greit. Derfor har det ikke fungert.

"Det er bedre å berge de som blir mobbet enn utskuddene som er så bedriten at de må hevne seg på alt og alle."
Denne setningen bør du tenke litt over. Du sier jo at man må banke mobberne, samtidig kritiserer du dem for å måtte hevne seg på alt og alle. Det er jo DU som ønsker hevn.

Jeg ble utsatt for æreskrenkelser/falske beskyldninger i en alder av 21-22. Hun som var i spissen var 28. Vi gikk på samme skole. Jeg prøvde å snakke med henne, men hun var ikke villig. I stedet fortalte hun andre at mine forsøk på kontakt var med hensikt for å plage henne. Hun gjorde ting veldig ille. Til en sånn grad at jeg har anmeldt henne. Men skulle jeg bruk vold, da ville jo alle se på det som en bekreftning på at jeg var så ille som hun sa. Dessuten ville jeg aldri ha tydd til vold. Jeg har aldri slåss med noen i hele mitt liv, og det skal jeg klare resten av livet også.

Det at ikke du, jae-ols, klarer å se hvor feil dine forslag er, er ganske skremmende. Og hvis du klarer å tenke litt på det andre skriver så skjønner du at vi ikke bare sier at vi skal klappe de på hodet og si fy, men at det går an å samtale med de og finne ut hva som fører til mobbingen. Jeg ble også mobbet litt som liten av en i nabolaget, vi var veldig uvenner. Men jeg hadde mange venner ellers så jeg brydde meg ikke. Men i hvert fall, nå er vi venner, ifjor var vi på Kreta sammen, og han har blitt en veldig grei kar. Skulle han alltid ha fått juling når han gjorde noe, hadde han sikkert vært helt annerledes nå.

[jae-ols]

Ja Tor_Nado jeg fikk juling når jeg gjorde noe galt og det fungerte fint. Derfor ser jeg at det eneste som hjelper er strengere straffer og en tøffere holdning overfor "utskudd"
Men det som er det verste her er likegyldigheten som foreldrene til "utskuddene" viser, de bryr seg ikke om hva rampen bedriver. De er for opptatt med å realisere seg selv og ofte misbruk av alkohol.Ofte så veit de ikke hva som foregår fordi de går rundt i ørska.

[Tor_Nado]

Det viser bare at vold avler vold. Du fikk juling, du mener andre bør få juling.

Det er ikke alltid foreldrene er klar over situasjonen. Det kommer ikke av likegyldighet. Hvis de på ingen måte får beskjed og barnet oppfører seg bra sammen med foreldrene, er det ikke lett for de å se problemet. Og de fleste foreldre tror det beste om barnet sitt.

Strengere straffer, hvis du tenker på fengselstraffer er jeg enig i noen tilfeller. Men det er det ikke det vi er inne på. Tøffere holdning kan man ha i form av å ta tak i problemet og jobbe med det, men man trenger ikke ty til vold.

[nyfrelst]

Hva ville jeg gjort om jeg fikk vite at barnet mitt er en mobber?
Jo....først ville jeg fått rede på hvem andre som var mobbere. Det er aldri bare én som mobber, mobberne er avhengig av partnere, støttespillere og publikum.
Så ville jeg tatt opp problemet kollektivt med de andre foreldrene...og også hatt møte med både lærer og foreldre til den som blir mobbet.
Jeg ville fått i gang "kall-det-hva-du-vil/terapi-møter" med mobberne....og mobbeofrene.
I noen tilfeller er det faktisk to sider av pannekaka, og barn har en fullkommen evne til å "bare tenke på seg selv". Man er nødt til å hjelpe de til å se og skjønne.

Straff i tradisjonell stil ville jeg ikke tydd til....Men en type sanksjoner for mobbegjengen ville vært på sin plass.

[Riff]

Å slå barna, for å lære dem å ikke slå og sparke andre barn er vel en smule ironisk.

Men ta fatt i barnet, gå rett på sak og ikke vis noen nåde. Gå dypt inn i saken og ikke ta nei som et svar.

Snakk med andre foreldre og fortell dem om hva som skjer. Ta det opp på foreldremøter, og få andre foreldre til og ta det opp med sine barn.

[Tor_Nado]

Det er riktig at det ofte er flere mobbere, men det er som regel en eller to ledere. Resten kan ofte være med i frykt av og selv bli mobbet.

[midnattstallen]

Den som mobber har det som regel ikke så bra! Snakk med barnet! Spør om hanhun er blitt utsatt for noe av det samme. Det kan vere vanskelig og snakke med en mor, informer barnet om at det fines muligheter til og snakke med heslesøster på skolen, og at hun har taushetsplikt, mangen barn mobber i frykt for og bli mobbet selv, mobberene føler seg skjelden konfortabel med det de gjør, muligens er barnet presset til og gjøre dte, og gjør det ikke av egen vilje. Husk samtidig og få barmet til og fårstå hvordan gutten som ble mbbet har det! Ikke tving barnet til og si undskyld, men fåreslå det, det barne gjør for og gjøre opp for seg må den gjøre av egen vilje, det er ikke meningen at barnet skal si unskyld fordi mor ba hanhenne og det! Husk på det barn er følsom.


Mvh Julie 11år
www.midnattstallen.tk

[karlh1802]

[quote name='fortvilet mamma' date='13.11.02 - 11:15' post='53973']
En kveld får du telefon fra en fortvilet mor, som kan fortelle deg at barnet ditt mobber. [...] Hva gjør du som mor da? Hvordan forholder du deg til dette?[/quote]

Man må konfrontere barnet med mobbinga, uten å bagatellisere og bortforklare. Man må legge alle fakta på bordet. Etter hvert kan må prøve å få barnet til å utforske hvorfor det oppfører seg som det gjør. Hva er egentlig årsaken til at det mobber? Når man finner ut hva det kan være som gjør at barnet mobber, kan man prøve å finne alternativer til å mobbe når barnet får trang til å mobbe. Hele veien må man selvsagt framholde at det er totalt uakseptabelt og ha nulltoleranse for slikt.