Friskolan Säffle Alternativer

[Friskole Eleven]

Hej jag är Högstadie elev på Friskolan Säffle har ni frågor så svarar jag på dom!

[Suzi]

Hei jeg satt å så på programmet som gikk nå i kveld på Nrk 1, og ble helt betatt av skolen din. Det virker for meg helt utrolig, og tenk om det fantes flere slike skoler, også i Norge. Det virket som om dere trivdes og hadde det bra. Jeg lurer på om dere har de samme teoretiske fagene som alle andre skoler i Sverige? Men det jeg hadde mest lyst til å spørre var om hvordan det blir undervist i faget kristendom. Er det et fag i seg selv, eller blir det samkjørt med andre fag. Kunne du kanskje fortelle meg noe om det?

[orlik]

Jeg innbiller meg at det blir utrygt og vanskelig hvis det er for mange som ikke sier det de mener på fellesmøtene. Da er det ikke så lett å være ærlig og si det en mener.


Er det noen som ikke prater på fellesmøtene nå?

[Friskole Eleven]

Vill vi prata om kristendom, Så kan vi starta en diskussionsgrupp
där alla som vill kan del ta, ock vill vi bjuda in en präst så, får vi det! det bestämmer vi elever själva.

Tycker du att du fick ett bra svar ?

[akp]

Skolen deres virker jo helt fantastisk, en skole som tar elevene på alvor. Alle har vel opplevd hvor mye artigere det er å lære noe fordi man har lyst til det selv, og ikke fordi noen sier deg at du må.

Men jeg lurer litt på hva dere gjør med de "kjedelige" fagene, for alle har jo noen fag de liker godt og noen de ikke liker så godt. Kan dere bare hoppe over det dere ikke liker?

[Friskole Eleven]

Det är en träning att sitta ock diskutera i grupp, Man lär sej att respektera varann, Då vågar man också att vara ärlig. Då man pratar i grupp.

[akp]

De eldste elevene er jo i opprørs-alderen, og da er det kanskje ikke alltid så kult med fellesmøter og diskusjoner og det å løse problemer i fellesskap... Derfor er jeg spent på hvordan det gikk etter at TV-programmet ble laget. Ble det ordentlige fellesmøter igjen, eller er det fortsatt vanskelig?

[Friskole Eleven]

Eleven själv får välja om dom vill koncentrera sig mer på dom ämnena dom tycker är roliga och mindre på dom som dom inte gillar lika mycket.

jag tycker matte är jobbigast och jag går i nionde klassen nu ock jag tycker själv att jag har allt stöd för att lära mej så mycket jag behöver för att går vidare i Gymnasiet.

[Suzi]

Takk for svaret, Det vil si at dere ikke trenger å ha det om dere ikke vil. Vet du noe om hvordan det er på samme området i den offentlige skolen? Valgfri der også?

[Friskole Eleven]

Det går mycket bättre nu sen programmet gjordes och vi äldre elever har lärt oss mycket mer. det är inte lika mycket bråk ock diskussioner som förut.

[Friskole Eleven]

Nej dom i den vanliga skolan kan inte välja själva om dom vill ha eller inte ha kristedom i skolan.

[orlik]

Har du begynt å tenke på om du vil ta mer utdannelse når du er ferdig på Friskolan.?

Er det noe du vet at du har lyst til å jobbe med? Har du mulighet til å lære mer om det du interesserer deg for slik at du blir bedre forberedt til videre skolegang eller arbeidsliv?

Ola

[Friskole Eleven]

Jag är intresserad av data ock tänker gå vidare till ett Friskole Gymnasium som heter Infokomp i Karlstad

ock, ja jag tänker nog plugga mycket matte på friskolan för det kan vara en bra förberedelse för data och it.

[Are Saastad]

Hei.

Jeg har ikke tenkt si noe om sladring, men jeg vil dele noen tanker etter Faktor-programmet - og etter å ha vært på foreldremøte på min sønns skole tidligere i kveld, Lakkegata skole i Oslo sentrum/øst.

Skolen i Säffle viste en tiltalende måte å tenke skole på. Å ta utgangspunkt i elevenes forutsetninger, og å styrke og videreutvikle deres enorme appetitt på læring må jo være riktig!

Men for oss som har barn i Oslo-skolen, oppleves utviklingen som helt motsatt. Viktigste stikkord fra den siste tida er den såkalte leseferdighetsundersøkelsen, som nå gjennomføres hvert år på alle andreklasser i Oslo, og der resultatet fra og med i år gjøres offentlig kjent.

Derfor kunne vi nylig lese store oppslag i Aftenposten Aften med en rangering av Oslo-skolenes skår på denne undersøkelsen. Lakkegata skole, der min sønn nå går i tredje (hans klassetrinn ble målt i fjor) - kom nest dårligst ut av alle, bare slått av Møllergata. Best ut kom Vindern skole, på Oslos beste vestkant. På Vindern går for øvrig undervisningsminister Kristin Clemets to barn.

Lakkegata har ca. 70% elever med fremmedspråklig familiebakrunn. Vindern har ca. 2%.

Men leseferdighetsundersøkelsen tar ikke høyde for slike ting. Den følger heller ikke opp skoler med dårlig skår med ekstra midler. Byrådet i Oslo, den samme politiske konstellasjonen som Clemets regjering, har i stedet tilbudt seg å hjelpe skolene som er kommet dårlig ut med rådgiving for hvordan de skal møte pressen!

For denne typen undersøkelser fører til stempling i A- og B-skoler. Det er ikke så fristende for foreldre å sende sine barn til Lakkegata når de har valgmuligheter: Private skoler som St. Sunniva og Steinerskolen stiger i kurs i vårt nærområde.

Leseferdighetsundersøkelsen var selvfølgelig tema på foreldremøtet på Lakkegata i kveld. Undersøkelsen bekymrer, men særlig provoserer den, fordi mange foreldre opplever Lakkegata som en skole der det finnes nytenking, og der lærerne gjør så godt de kan for å gi elevene en undervisning med utgangspunkt i at det skal være gøy, spennende og stimulerende å gå på skolen!

Min sønns lærer er en sånn lærer. Hun er engasjert og varm, og hun har klart å lage et klassemiljø som virkelig er godt - med elever fra Norge, Vietnam, Filippinene, Eritrea, Island, Pakistan, Thailand og Tyrkia. Elevene følger skolens viktigste regel: Det er ikke lov å plage andre. De tar hensyn til hverandre og har det moro sammen.

Men de skåret lavt på byrådets leseferdighetstest.

Takken læreren og skolen får for å gi min sønn og de andre elevene i hans klasse et godt klasse- og læringsmiljø, er å bli hengt ut som den nest dårligste skolen i Oslo. Det er blodig urettferdig!

Lakkegata er en aktiv skole med en god ledelse, og vi har et levende FAU, som allerede planlegger et folkemøte om leseferdighetstesten i skolens gymsal. Men det er ikke sikkert at Møllergata, eller Vahl, eller Tøyen, eller alle de andre skolene som ikke skårer så høyt på testen som Vindern, klarer å snu dette til noe positivt.

Erfaringene fra Säffle ligger enda lenger unna en virkeliggjørelse i Oslo-skolen, enda så bra de virker. Leseferdighetsundersøkelsene nå kommer til å bli offentliggjort hvert år framover. Skole etter skole kommer til å tilpasse seg en slags eksamen, der enkle, kvantifiserbare størrelser avgjør. Og dette er målinger som foretas på de barna som for bare få år siden ble kalt for førsteklassinger!

Dette skaper større press på barna, og det vil føre til at vi får flere skoletapere i framtiden. Jeg vil slåss for at mine barn ikke skal lide under dette, og det skal heller ikke Mevish, David, Youel, Dennis, Aisha, Danilo eller noen andre av de flotte barna på Lakkegata.

Hvordan vi skal møte en skolepolitikk som bygger ned barnas trivsel, og derved også deres læreevne? Oslo har fått en planmessig, skjev konkurransesituasjon, der mønsteret blir at hvite foreldre med ressurser kommer til å "skolesurfe" på de høyest rangerte skolene, mens de som ikke har et like sterkt utgangspunkt, særlig familier med ikke-norsk bakgrunn på østkanten, får ta til takke med den skolen de bor i nærheten av.

Resultatet blir selvfølgelig også et press for langt flere privatskoler i årene som kommer.

Og derfor en sterk oppfordring fra meg til skoleforumet og Mosse Jørgensen: Säffle som friskole var muligens nødvendig i Sverige. Men i Norge må ikke liknende, nødvendige forsøk bygge på nye friskoler. Ta utgangspunkt i den offentlige skolen som de fleste av oss vil komme til å måtte velge, også i framtiden. Hvis ikke vil vi uansett gode forsetter få en ytterligere klassedeling av "gode" og "dårlige" skoler, med barna som tapere.

Jeg tror det er mulig å få til gode ting i den norske, offentlige enhetsskolen. Særlig hvis kloke krefter tar utgangspunkt i skolenes - og ikke minst foreldrenes - eget engasjement, der dette finnes!

Med vennlig hilsen
Are Saastad
leder i FAU på Lakkegata skole
arsaa@c2i.net
Mobil 917 24 293

[joreie]

Hei! Takk for et flott tverrsnitt av skolen i Säfle! Flott avslutning med eksamen der det ble konstatert at elevene greide seg minst like bra som andre i "vanlig" skole. Viktig å vite for resultatorienterte nordmenn!!

Integrering:
En slik skole må være glimrende for å integrere elever med andre behov enn "normalen". Barn som sliter pga dysleksi eller en eller annen funksjonshemming kan jobbe i sitt eget tempo og lage sine egne planer. De får en struktur og en hverdag som ikke skiller seg ut fra de andres. Slik det ofte er nå blir eleven(e) tildelt et grupperom som sin base. Det er som regel ikke plass til f.eks. en rullestol i et allerede fullt klasserom.... Ei heller en PC, den bråker også, synes enkelte...
Derfor er dette en gyllen mulighet til å kunne lage individuelle planer! I et grupperom blir eleven en del av skolesystemet men dårlig integrert i det store skolesamfunnet. Det er alltid en barriere å bryte,- hver dag,- alle dager.
Ingen liker å stikke seg ut. På friskolen lager de sine egne planer og grupper, aldersuavhengig, og da kan man selv bidra. Alle kan bidra med noe. Da får man mestring og trivsel. Da får man læring....
Dette er en skole som er tenkt som en del av den offentlige skolen her i Norge. Slik det er nå i skolen, kan det kanskje beskrives slik: Det er mye fin skog i landet vårt, men det hjelper lite på "den ytterste nøkne ø"... Det er mange fine tiltak i skolen, men man skal være heldig om man bor der det skjer.. Foreldre til funksjonshemmede barn har sjelden noe skolevalg, vi må ta det som evt. byr seg og bidra til at ungen vår får et godt tilbud. Integrering i samfunnet gjelder som regel våre nye landsmenn. I en skole etter modell av den i Säfle kan både de med annen etnisk bakgrunn og de med spesielle behov arbeide etter egen takt og behov. Supert og ikke urealistisk!

Ikke glem de funksjonshemmede når man tenker skole og integrering!!