Tidenes beste band? Alternativer

[meterlangm]

-The Rasmus
-Red hot chili peppers
- nirvana (sjølv om dei e død*)
-Poison
-Alice copper
-fall out boy
-green day
-bullet for me valentine
-bowling for soup
-Him
-Van halen
-Hardcore superstar
-Wig wam e jo litt tøffe Oo
-The Offspring
-Muse
-Rolling stones

D va dei eg likte best
(Dei e ije satt i rektig rekke følge)

[dravido]

Opprinnelig skrevet av Type-R
I følge en Genesisbiografi jeg nylig har lest, så var Banks mer toneangivende på tidligere og senere utgivelser enn TLLDOB og SEBTP. Disse to platene, samt låtene Get 'em out by friday og Supper's ready regnes som de verkene der Gabriel har dominert mest.

Hæh.., nå ble jeg litt "forfjupsa" her, Type-R..!
Har Gabriel bidratt mer til musikken på The Lamb Lies Down on Broadway enn Counting out Time, og temaet til Carpet Crawlers?
Kan liksom ikke tro at Routherford eller Collins hadde/har musikalsk styrke til og ha vært bidragsytere til særlig annet enn "fillers" og små glimt av genialitet, og Steve Hackett har jo sagt at TLLDoB ble til uten at han fikk delta noe vesentlig; han var vel ikke Tony Banks` beste-kompis?

Fra Selling England by the Pound kommer jo den fantastiske The Cinema Show, denne synes jeg som hun canadiske Hibou i Progarchives, har Tony Banks "written all over it", kanskje den mer er P.G. verk?

Synes forøvrig det er synd at Gabriels glitrende Dèjà Vu som ble påbegynt i 1973 ikke kom med på SEbtP.
Da hadde etter min mening tidenes beste plate blitt enda sterkere.

Forøvrig, den Genesisbiografien du nevner, er den tilgjengelig på nettet?

[Type-R]

Opprinnelig skrevet av dravido
Hæh.., nå ble jeg litt "forfjupsa" her, Type-R..!
Har Gabriel bidratt mer til musikken på The Lamb Lies Down on Broadway enn Counting out Time, og temaet til Carpet Crawlers?
Kan liksom ikke tro at Routherford eller Collins hadde/har musikalsk styrke til og ha vært bidragsytere til særlig annet enn "fillers" og små glimt av genialitet, og Steve Hackett har jo sagt at TLLDoB ble til uten at han fikk delta noe vesentlig; han var vel ikke Tony Banks` beste-kompis?

Fra Selling England by the Pound kommer jo den fantastiske The Cinema Show, denne synes jeg som hun canadiske Hibou i Progarchives, har Tony Banks "written all over it", kanskje den mer er P.G. verk?

Synes forøvrig det er synd at Gabriels glitrende Dèjà Vu som ble påbegynt i 1973 ikke kom med på SEbtP.
Da hadde etter min mening tidenes beste plate blitt enda sterkere.

Forøvrig, den Genesisbiografien du nevner, er den tilgjengelig på nettet?

Både The Lamb.. og Selling England.. var plater der Peter Gabriel utarbeidet konseptet og grunnstammen. Selv om andre bandmedlemmer, da spesielt Tony Banks (men også Steve Hackett i tilfellet Selling England - After The Ordeal var hans kjepphest på den platen), komponerte låter, så var det i stor grad for å passe inn i konseptet som Peter Gabriel hadde utarbeidet. Gabriel ble vel ganske sjefete i denne perioden, og ville ikke godta elementer som ikke "passet inn". Dette var en av årsakene til at bandet ble oppløst i den forstand at Gabriel fant det for godt å slutte. Og en analyse av de etterfølgende, riktignok svært progressive, platene A Trick Of The Tail og Wind And Wuthering, sier det meste om hvor viktig Gabriel var for konseptet og sounden Genesis. Borte er det teatrale og konseptuelle, det som gjorde Genesis helt unikt. Tilbake er et teknisk dyktig progband med meget bra melodiøs teft. Bra, men ikke unikt som i Gabrielperioden.

Dette i følge biografien Opening The Musical Box. Jeg vet ikke om den er å få på nettet. Jeg tror faktisk at jeg fant den på et bokskred en gang.

PS! Angående Progarchives: Der har jeg nicket "Tyrant".

[Rooster]

The Beatles
The Rolling Stones
The Velvet Underground

[Smurfeline]

My chemical romance
Tokio Hotel

[Rooster]

Opprinnelig skrevet av Smurfeline
My chemical romance
Tokio Hotel

Nei.

[dravido]

Akkurat det du skrev ovenfor var veldig interessant, og det har ført til er at når jeg nå setter på en plate med Genesis fra deres kunsneriske glansdager har tilnærmet meg musikken på en litt annen måte enn tidligere.

Det har ført til at jeg har fått enda sterkere inntrykk og forståelse av det musikalsk genuine og også mer forståelse av hva de forskjellige visuelle effektene de benyttet på scenen representerte i sammenfall med de ofte nokså, for meg, ubegripelige tekstene. De var umulig å oversette direkte til norsk, abstrakte ofte som de var, men jeg skjønner nå meningen av det abstrakte de så glimrende fremførte, da altså som et resultat av de forskjellige teatralsk visuelle uttrykksformene deres glimrende sceneshow var med på å formidle.

som jeg tidligere ikke evnet helt å forstå, siden de jo ofte bestod av nokså forunderlige formidlingsuttryksformer som jeg mer eller mindrte så på nærmest som tilfeldige visuelle uttrykk for å utvise noe spektakulært men mer eller mindre løse bånd til da hovedsaklig Gabriels tekster på de platene du nevner.

Det står jo ikke på covrene hvem av bandmedlemmene som har komponert musikken eller skrevet tekstene.

[dravido]

Det står jo ikke på covrene hvem av bandmedlemmene som har komponert musikken eller skrevet tekstene.

Type-R, dersom du stikker innom. Du refererte tidligere fra en Genesis-biografi jeg mener å huske heter "Opening the Musical box". Jeg finner ikke denne noe sted på nettet, og det er veldig vanskelig å vite hvem av Genesis` bandmedlemmer som har skrevet tekstene og komponert musikken, jeg ville jo da ha søkt å finne utav hvem som har stått for dette på platene fra 1970-74, men det er nesten umulig å finne ut av.

Siden du har like stor interesse av bandet i denne perioden som jeg har, og jeg gjerne vil få oversikt over det ovenforstående, har du fått mer informasjon om dette, eller vet du om noen steder som har kilder man kan søke for å få mere kunnskap om dette?

(Det er veldig mange progsnobber som undervurderer den nye progressive symfoniske rocken noe kollosalt ved å stemple den som neoprog, som for dem innebærer noe som ikke er så "fint" som det som ble produsert mellom 69 og 77).

[Type-R]

Heisann, dravido. Lenge siden sist.

Den biografien jeg henviste til var vel Opening the musical box av Alan Hewitt. Jeg har imidlertid lest flere biografier om dem, og pløyer også gjennom alt jeg kommer over om dem i musikkmagasiner. Både Q Magazine, Mojo og Classic Rock har hatt omfattende artikler om Genesis fra Gabriel-æreaen.

En av grunnene til at det ble gnissninger i Genesis i årene 1973-1975 var at Gabriel overtok for mye av kontrollen, samtidig som han var litt lat og dessuten hadde familie (i motsetning til de andre). Ergo ble progresjonen for dårlig for de øvrige, produktive herrer i bandet.

Det er ganske tydelig at Gabriel var den som drev den teatrale biten framover. En merker det først på Harold the barrel fra Nursery Cryme, men det er på Foxtrot, Selling England og The Lamb at Gabriel virkelig briljerer. En finner neppe mer typiske Gabriellåter enn Supper's Ready og The Battle Of Epping Forest, selv om en mann som Tony Banks hele tiden leverer bra og viktige låtskriverbidrag også på disse platene/låtene. Mange av låtene er samarbeidsprosjekter også, men det er Gabriels historier og teatrale tilnærming som virkelig preger dem.

Steve Hackett, stakkars, følte imidlertid at han ofte ble stemt ut i låtskriverprosessen, noe som vel var grunnen til at han trakk seg ut et par år etter Gabriel.

Dette innlegget har vært redigert av Type-R: 21.04.10 - 20:47