2.Republikk eller kongedømme, demokrati på norsk Alternativer

[Spica]

Det Norske Storting er ikke en representativ forsamling for det norske folk.
Grunnen til dette er at Stortinget ikke er formet eller valgt for å styre Norge. Stortinget er valgt og har en struktur i Odelsting og Lagting som er konstruert med henblikk på sin opprinnelige funksjon, som er lovgivning og kontroll av regjeringens budsjetter. Derfor kan det være rimelig at valgordningen tilgodeser tynt befolkede fylker og at en stemme til en velger i Finmark teller mer enn stemmen til en velger i Oslo.
Hadde det ikke vært slik ville jo ikke de tre nordligste fylker hatt noe representanter på tinget i det hele tatt.
Det som imidlertid ikke er rimelig og i høyeste grad ikke er demokratisk, er at ikke hver manns eller kvinnes stemme skal telle likt i utenriks-, forsvars-, allianse-, innvandringspolitikk, kort sagt alle ting som ikke har med distrikter og fordeling av midler mellom disse å gjøre.

Grunnen til det er parlamentarisme.

Dersom vi hadde hatt individuelt valg på president, ville Norge hatt en statsleder som et flertall av folket, i hemmelig valg, stod bak. En kunne tenke seg en ordning der de to kandidatene som fikk mest stemmer ved første omgang gikk videre til finalen.
Slik kunne vi fått en virkelig demokratisk styreform og endelig blitt kvitt det anakronistiske kongedømmet som bare er til skade.
Vi kunne igjen fått et Storting som kunne fylle sin opprinnelige, demokratiske rolle som kontrollorgan for regjeringen og ikke som nå blande denne funksjonen sammen med den utøvende makts funksjon.

Er det ikke et tankekors at små politiske partier sitter i regjering og har stor politisk innflytelse mens store partier er maktesløse?
At velgernes dom ikke får noen betydning. De blir likevel utmanøvrert av maktkampen og intrigene i Stortinget.

Grunnen er igjen parlamentarisme.

Konklusjonen på dette er etter min mening:
Norge og de fleste europeiske land har en styreform som er en tilpasning mellom demokrati og kongedømme.
Parlamentarisme ble innført for å nøytralisere kongemakten, men den svekket også maktfordelingsprinsippet som er vesentlig for demokratiet.
Vi betaler en pris for dette i dag som er lite effektivt styre av landet, en urettferdig valgordning som ikke sikrer at regjeringen er valgt av et flertall i folket.
Stortingsvalget mister sin betydning ettersom effekten som politiske pressgrupper har på politikken blir mer fremtredende.

Regjeringer uten styringsmandat, samrøre mellom utøvende og kontrollerende organer, opportunistiske og vinglete politikere som bygger opp under stadig økende politikerforakt, alt kan sees som et resultat av dette.