Hvilke fem plater ville du tatt med deg på en øde øy` Alternativer

[Sonata]

Sonata Arctica - Ecliptica (det beste bandet i hele verden!)
Sonata Arctica - Silence
Children Of Bodom - Hatebreeder (det nest beste bandet i hele verden!)
Rolling Stones - 40 licks
Stratovarius - Intermission

[argo666]

1. Guns n' roses- Use your illusion II
2. Metallica- Master of puppets
3. Metallica- Ride the lightning
4. Iron maiden-killers
5. The beatles

[saerdna]

kall meg gjerne en partypooper, men jeg ville tatt med meg ipoden min...

[Smashing]

jeg ville tatt med meg Smashing pumpkins - Siamese Dream, Led Zeppelin - no 4, Alice Cooper - Billion dollar babies, Nightwish - Whishmaster, Stone temple pilots - Greatest hits (thank you),Slipknot - Vol 3, Pantera - Reinventing hell (Best of). Det blei visst litt flere enn fem.

[ingriiid]

queens of the stone age - rated r
kings of leon - youth and young manhood
the hives - veni vidi vicious
gåte - jygri
jim stark - no time wasted..

... tror jeg :)

[uskladi]

Michael jackson seff!

[Rocketor77]

Thule "graks"
Jokke og.. " prisen for poppen"
Seigmen "total"
Tom Waits "alice"
Type o negative “bloody kisses”
3rd and the mortal "Tears laid in Earth"

Dette kunne blitt en ganske trivelig tur.

[OldNick]

1 Zappa: Greatest Hits
2 Red Hot Chili Peppers; Blood Sugar Sex magic
3 Metallica; Kill them Al
4 Nick Cave; Boatmans Call
5 Air; Talkie Walkie

Jepp! den ultimate platesamlinga på en øde øy. Lengsler, aggresjon, humor, beroligenede lydpiller og energi :)

[shampo41]

Pearl Jam - Vitalogy
Kaizers orchestra- Ompa te du dør
The Hives - Veni, vidi, vicious
The Vines - Highly evolved
The Beatles - White Album (Revolver er nok bedre, men skal man på en øde øy er kvantitet viktig...)

[krautline]

Må bare bli pr. i dag:

The Dukes of Stratosphear *Chips From The Chocolate Fireball*
Can *Monster Movie*
Farmers Market *Musikk fra hybridene*
Cab Calloway *Golden collection*
Residents *Eskimo*

Men i morgen er det en ny dag og da kan alt snu seg gitt.

[illy]

Elliott Smith - either/or
Radiohead - OK Computer
Pixies - surfer rosa
Television - marquee moon
Elliott Smith - XO

[Kekilie]

- Patti Smith (den me Frederic name of care...)
- Kate Bush (må brenne highlights, men siden brente plater har så dårlig kvalitet velher æ Hounds of love)
- Sigur Ros (så det ikke blir bare kvinnfolk)
- Autecre
- Iron Maiden ("Caught somewhere in tiiiime")

Gleder meg!

[gjellevel42]

Mine 5 plater;

SAGA - In transit (verdens beste live-plate!)
MAGIC PIE - Motions of desire (norges beste band!)
LEVEL42 - World Machine
DEEP PURPLE - Machine Head
PINK FLOYD - Dark side of the moon

Som dere ser - bare plater med ordentlige musikere!
Ikke selvdestruktive ego-drittsekker som ikke vet navnet på resten av band-medlemmene!

Prog on!

[Eline667]

1. Marius Müller & Funhouse
2. Marius Müller - greatest hits
3. Wig Wam - Wig Wamania
4.Marius Müller - Plugged
5.Marius Müller - Seks

[Rooster]

The Beatles - White Album
The Rolling Stones - Exile on Main St.
The Velvet Underground - The Velvet Underground and Nico
The Stooges - Raw Power
The Beach Boys - Pet Sounds

[blue^elf]

Bare tre fra meg, sikkert veldig lenge etter at P1 sluttet å spørre kjentfolk om deres fem favorittplater:

Marillion - Clutching At Straws
Kevin Gilbert - The Shaming Of The True
Mike Oldfield - Amarok

For øvrig kan jeg også si mye godt om Genesis, men de når ikke helt opp blant topp 3 for meg lenger.

[khawaga]

Tom Waits "Heartattack and Vine"
Joni Mitchell "Miles of Aisles"
Bob Dylan "Before the Flood"
Johnny Cash "at Folsom Prison"
Eva Cassidy "Songbird"

... skulle jeg klare meg lenge med, men jeg ville nå forsøkt å få lurt med meg en radio.

[dravido]

Jeg har jo skrevet her tidligere hvilke plater jeg ville tatt med meg, men et band jeg før hadde avskrevet som en slags lavkvalitetsprogrock-gruppe etter bare å ha hørt deres to første plater der det til og med ble spilt noe tilnærmet discomusikk på den ene, har jeg nå som et av mine favorittband gjennom alle tider, jeg snakker om britiske Pendragon.

Deres Masquerade Overture, og den første halvtimen av Not of this world er intet mindre en aldeles fantastisk nydelig symfonisk progrock som komposisjons og produksjonsmessig ikke står tilbake for noe av det aller sterkeste materiale fra pionerene innen stilarten. "Master of illusion" fra "Masqerade..." vil jeg virkelig anbefale alle musikkelskere å låne øre til, uansett hvilke musikalske musikkstilart-preferanser man har. Det er Pink Floyd times ten, etter min oppfatning.

Jeg hadde kjøpt disse to platene, senere også "Pure", deres siste, som er noe tyngre, også den svært sterk, men etter min mening uten den kaskadiske magien som preger store deler av de to andre platene deres.
Jeg hadde omtrent samme opplevelsen som hun Hibou i Progarchives når hun oppdaget Genesis.
Hadde sovnet på sofaen i stua, og det må faktisk ha vært en av kattene mine som satte igang CD-spilleren, for hun drev og lekte med fjernkontrollen når jeg våknet til "Master of illusion". Jeg var i halsøvne, hadde satt på plata til avspilling, men ikke hørt på den før. Jeg hadde drømt, og gled fra den positive drømmen jeg hadde, at jeg var barn igjen og drev med det jeg ofte gjorde som barn, gikk og plukket blomster, over i denne aldeles utrolig nydelige musikken. Hadde jeg kommet til himmelen?
Ja, en liten stakket stund så lurte jeg jaggu på det, var det virkelig en himmel allikevel, hadde jeg tatt så feil?

Etterhvert som jeg ble mer våken så forstod jeg jo at jeg lå i min egen stue og at denne "guddommelige" musikken nok var her på Moder jord.

Jeg ville nok til denne øde ø i tillegg til de jeg har nevnt tidligere, ha tatt med meg en brent cd med "Masquerade Overture", første halvdel av "Not of this world", og de mest melodiøse fra den plata som ble kåret til den sterkeste progutgivelsen fra 2008, det samme Pendragons "Pure".

[dravido]

Og mens jeg satt ensom og forlatt på denne øya, hvis ikke jeg hadde anledning til å ta med meg katten som var med på å gi meg den overnevnte musikalske nytelsen da, ha med men blokk og penn for å skrive råmateriale til en bok jeg lenge har tankt på å forsøke og skrive, hvordan folk må lære seg å se de virelige verdiene i livet, og slutte å ha dette for meg sett, merkverdige kjærlighetsforholdet til disse hel*etes pengene sine.
Etter min mening er et liv der det man er mest opptatt av er penger et liv som aldri blir skikkelig lykkelig.

Jeg ble dypt sjokkert her om dagen da jeg måtte ha besøk fra hjemmesykepleien, jeg følte meg temmelig så elendig en stund.
Jeg kjenner godt hun som kom, og hun er et fantastisk menneske på mange måter, men så er det denne inndoktrineringen der de fleste har blitt overbevist om at disse papirlappene med 100, 1000 kroner på, eller hva fa*en det måtte være for noen komplette uvesentlighet i forhold til de virkelige verdiene her i livet som disse papirlappene og Visa-kort representerer, som jeg forøvrig har selv, men jeg har ingen som helst anelse om hvor mye jeg har på¨kontoen eller hva kontonummeret måtte være, min telefon var i ustand, og jeg spurte om jeg kunne låne hennes mobil en liten stund, men det fikk jeg faktisk ikke lov til, for det ville koste henne noen ov disse kronene som visst livet dreier seg om å få flest mulige av.

Jaja, det er vel ikke det rette stedet å snakke om dette på her, men det er jo penger som styrer musikken også, og de komersielle mediene som bestemmer hva slags plater de fleste unge ville tatt med seg til en øde øy.

[dravido]

Forøvrig, dersom det var DVD-spiller å få tak i ville jeg ha tatt med Pendragons "Concerto Maximo" jeg nettop har tittet på og lyttet til. Rett og slett glimrende. (Vet vel ikke helt hva ordet pendragon betyr, det må vel bety noe i retning av dragehode).

At komponisten deres, Nick Barret virkelig var så dyktig hadde jeg aldri drømt om. Glitrende gitarist og komponist, svakheten hans er vel en stemme som av og til høres litt nasal, kanskje han burde latt keyboardist Clive Nolan tatt seg av det vokale.

Nei denne musikken må flest mulig få muligheten til å oppdage, særlig hvis man liker band som tidlig Genesis, og ikke minst Pink Floyd.
Håper "kulturkanaler" som NRK2 snart blir seg sitt ansvar som kulturformidlere bevisst, og slutter å tenke som Onkel Skrue.

Her er det snakk om ekte verdier!