Diskuter: Skal homofile ha samme rettigheter som heterofile? (Valg Redaksjon EN, 21. Alternativer

[Tonje B]

Flere partier kjemper om tittelen ”homopartiet”.

Har seksuell legning i det hele tatt noe i en valgkamp å gjøre? Bør homofile få samme rettigheter som heterofile?

[Swidd Marlon]

Avvik fra normalen er normalt, men dette gir ikke avvikere rett til å omdefinere ordet ’normal’. Homoseksualitet er faktisk et seksuelt avvik og som tema innen valgkampen har det like lite med valgkamp å gjøre som for eksempel lakk og lær eller sadomachisme (eller hva det måtte hete).
Kan dessuten ikke tenke meg at det knives om tittelen, homopartiet.
Tanken slår meg heller at det er flere enn paven som gjør seg sine tanker om den moralske utglidning i samfunnet.

[trixi]

Skal det forstås dithen at du mener homosekualitet er en moralsk utglidning og ikke en legning Swidd Marlon?

[Swidd Marlon]

Som jeg har ordlagt meg Trixi, kan det sannelig tyde på at jeg mener begge deler.

[trixi]

nå tøyser du?

[Swidd Marlon]

Kjære deg Trixi, man tøyser ikke med alt, men innrømmer at dette er et følsomt tema og jeg er absolutt ikke ute etter å trakassere enkeltskjebner. Jeg er heller ingen ’viter’, men ut ifra mitt skjønn er dette temaet overfokusert. Snakker vi ikke om utfoldelse av seksuelle varianter? Skal disse kvalifisere til særskilte ytelser fra samfunnet?

[Krstin]

Opprinnelig skrevet av Tonje B
Bør homofile få samme rettigheter som heterofile?

Dette får meg til å tenke på sånt de sikkert sa i tida før 1913 (eller når det nå var kvinner fikk stemmerett): Bør kvinner få samme rettigheter som menn?

[trixi]

Opprinnelig skrevet av Swidd Marlon
Kjære deg Trixi, man tøyser ikke med alt, men innrømmer at dette er et følsomt tema og jeg er absolutt ikke ute etter å trakassere enkeltskjebner. Jeg er heller ingen ’viter’, men ut ifra mitt skjønn er dette temaet overfokusert. Snakker vi ikke om utfoldelse av seksuelle varianter? Skal disse kvalifisere til særskilte ytelser fra samfunnet?

Ingen grunn til å "kjære meg" alltså,det var det første ;o)
Og din faderlige overbærenhet med meg minner mest om tøys faktisk.
Og sist men ikke minst....Nei,det snakkes ikke om utfoldelse av seksuelle varianter (skal vi gjøre det på høyloftet i knestående eller på sofaen straight forward).
Det snakkes om seksuelle legninger,noe som ikke skal eller bør forveksles med varianter av seksuell utfoldelse.
En legning er medfødt og kan ikke bare velges bort. Varianter av seksuell utfoldelse(Også med samme kjønn) er et spørsmål om hvorvidt frisinnet et menneske er og hva vedkommede har for preferanser/lyster.

Å drive partikampanje med seksuell legning som åte på partikroken forekommer meg ikke bare latterlig men nesten litt usmakelig også.
Jeg synes det er helt i orden og også viktig at partiene innad diskuterer seg frem til hva akkurat deres parti mener om homofiles rettigheter....men å gjøre det til et Pr jippo .... hvem i alle dager er tjent med det?

[Swidd Marlon]

Innrømmer at jeg la meg på en dustete linje, det var jeg klar over, men det var ikke meningen å tråkke på din integritet.
Ellers er jeg glad for at du er delvis enig med meg.
Men husk, så vidt meg bekjent iallfall så finnes det ikke noe belegg for at vi snakker om medfødte legninger. Men igjen, ingen regel uten unntak.

[trixi]

ingen fare Swidd Marlon...du tråkket ikke på min integritet....i tilfelle du gjorde det må du ha hatt tøflene på*ss*
Jeg var bare usikker på om du tøyset eller ikke.

Men jeg er uansett sikker på at det er en legning.....ikke fortell meg at feks. tenåringer "velger" å være homo og samtidig "velger" å slite med å stå frem i redsel for at kamerat flokken skal forsvinne,at mor&far skal fordømme og tilslutt "velger" å ta sitt eget liv når det har "valgt" for mye motgang ( homofile stikker seg ut på selvmords statestikken).
De sier jo at de egentlig har vært klar over det siden de var temmelig unge...og "de lærde" har jo slått fast at det er en legning,ikke en preferanse.Og det tror jeg fullt og fast på *s*

[Grisebonden]

Retten til å adoptere barn er vel kanskje den eneste virkelig kontroversielle saken rundt de homofiles rettigheter som samfunnsborgere. Eller er vi nødt til å diskutere hvorvidt de har samme rett til, skolegang, sosiale ytelser, arbeid, formell status (gift, samboende eller enslig), plass på bussen, å få gå i fred på gaten osv, osv? Er vi ikke kommet forbi det stadiet? Altså, det spørsmålet vi ennå ikke har fått avklart er hvorvidt de har samme rett til å bli vurdert som egnet til å adoptere barn. Presiserer at jeg sier rett til å bli VURDERT, akkurat slik som heterofile blir det. Det er nemlig ingen automatikk i at "vanlige" barnesøkende blir godkjent som egnet. Heterofile enslige som ønsker å adoptere, har ikke noen god sak de heller, pr i dag. Spørsmålet er om hvorvidt homofile par skal ha den samme muligheten som heterofile. Etter min oppfatning er dette ikke noe som kan avgjøres av politikerne, folket eller prestene for den saks skyld. Det er tross alt ikke de voksnes behov man ønsker å dekke, det er barnas. Derfor tror jeg at dette bør avgjøres av fagfolk, være seg psykologer eller andre med adekvat bakgrunn for å vurdere hvorvidt barna kan bli skadelidende av å vokse opp med et homofilt par som foreldre. Det finnes etterhvert mange barn som har vokst opp med homofile foreldre fra fødselen av. Det er jo ikke et ukjent fenomen at f.eks lesbiske lar seg befrukte, enten naturlig eller ved hjelp av inseminasjon, gjerne i samarbeid med en homofil mann - de har jo sannsynligvis forståelse for problemstillingen. Poenget var at disse barna finnes, og gjennom studier av deres liv og levned, kan man finne ut om de har hatt en normalt god oppvekst.

[trixi]

Og så må vi da for all del ikke glemme dobbeltmoralen som praktiseres i det spørsmål som Grisebonden nevnte.
For det er jo,med hånden på hjertet, spørsmålet om adopsjon som er det kontroversielle i denne saken.

Per idag fungerer flere homofile/par som fosterforeldre for norske barn som ikke kan bo hjemme grunnet dårlige familieforhold.
Denne ordningen har fungert i noen år,og ikke settes søkelyset på at allerede traumatiserte barn lider noen overlast hos en/et homofil/homofilt par.
Men når det kommer til retten om å få søke adopsjon på lik linje med heterofile blir det huskestue.

Man må også huske at mange adopsjonsland aldri ville finne på å sende barn ut til adopsjon hvis paret som søkte ikke var heterofilt,friskt og oppegående.
Har hørt at noen fikk avslag fordi den ene parten hadde diabetes!

[Grisebonden]

Det er nok helt korrekt, trixi. Jeg kan ikke forestille meg noe land som ville godkjent et homofilt par som adoptivforeldre, om de var aldri så godkjente av norske myndigheter. Derfor vil det i praksis, frem til den dagen typiske "adopsjonsland" annerkjenner homofile som likeverdige, kun være norske barn som eventuelt kan adopteres av norske homofile par. Som du er inne på, trixi, det skal ikke mye til før land som f.eks Colombia ikke godkjenner søkerne.

Dog, selv om teori og praksis ikke nødvendigvis går hånd i hånd, er ikke det god nok grunn for norske myndigheter til å skyve problemstillingen under teppet. En eller annen gang må man begynne, og her er jeg av den oppfatning at spørsmålet bør behandles mer "vitenskaplig", og ikke være opp til hva eventuelt flertallet på Stortinget, eller blant folket, mener. Hvis barna beviselig har like gode oppvekstvilkår hos homofile som heterofile, ser jeg ingen grunn til at Norge ikke skal fremstå som et foregangsland på dette området. Er det derimot slik at barna tar skade av en slik oppvekst, må man analysere grunnen til dette. Det kan skyldes omverdenens oppfatning av homofile, som igjen skaper problemer for barna, eller det kan skyldes mer uforanderlige faktorer. Enten finner man at det er rom for å ta opp saken igjen om 15 - 20 år, eller at det er så grunnleggende problemfyllt for barna, at man må konkludere med at det ikke bør gis generell godkjenning av homofile som adoptivforeldre.

[trixi]

Jeg er helt enig i at problemstillingen ikke kan skyves under teppet lengre.
Men hvordan vitenskapelige tester skal foregå uten at motstandere ikke finner egne "sannheter" i dem begriper ikke jeg.
Med det mener jeg at alle finner belegg for sine sannheter der de ønsker...det er ofte et spørsmål om øyet som ser og hvordan materialet tolkes.

La oss si at de kaller inn x antall voksne som har vokst opp i en hjem med homofile/lesbiske omsorgspersoner.
Noen har greid seg godt og andre har hatt problemer.
Noen har også sklidd ut og noen bærer nag til sine foresatte.
Javel...det høres akkurat ut som vilket som helst voksent gjennomsnitt med straighte foresatte det.


Ut fra slikt tror jeg det vil være vanskelig og konkludere bastant og lett for alle å "lese" de de ønsker for å underbygge sine standpunkt.

Selvfølgelig mener jeg ikke at de skal la være å gjøre undersøkelser av den grunn. Det kan alltids dukke opp ukjente momenter man ikke har hatt takhøyde for. Feks. at de( barn av homofile) er krystallklart overrepresenterte i det de har opplevd som en traumatisk oppvekst.
Ikke at jeg personlig tror det,men slike ting kan en god vitenskapelig undersøkelse avdekke.

Men på sett og vis synes jeg allerede Storting og regjering har snikinnført omsorgsoppgaven for de homofile.
De bare mangler finishen....omtrent som maleren,snekkeren og andre som utfører en jobb men mangler fagbrev.

Jeg tenker på at homofile er godkjent som fosterforeldre,vilket betyr at de ER utmerkede omsorgspersoner (ellers ville de aldri bli godkjente i utgangspunktet) for ALLEREDE traumatiserte barn.

Å ta vare på,yte omsorg for, finne balansert grensesetting, være en motivasjonsfaktor og trygghetsfaktor for barn som sliter fysisk og psykisk, er en av de mest krevende oppgaver noen kan ha.
Med det synes jeg regjering og Storting allerede har sagt at homofile er utmerkede omsorgspersoner. Så utmerkede at de kan ha ansvar for- og bygge opp igjen sårede barnesjeler i villrede.
Da forstår jeg egentlig ikke hvorfor det å gi de samme rettigheter som heterofile PÅ PAPIRET skal blåses opp slik.

Jeg vil tro at undersøkelser ble foretatt den gang de skulle godkjennes som fosterforeldre. Noen måtte da kreve å forsikre seg om at ikke skadeskuttebarn I TILLEGG skulle havne i en traumatiserende fosterheim.

Derfor blir dette for meg nermest et dobbelmoralsk spill for galleriet.

Og la oss nå ta den biten med at ingen voksne kan KREVE å få barn.
Homofile kan rent praktisk ikke forøke seg. Det er det mange heterofile par som ikke kan heller.
Mange heterofile par burde heller aldri hatt unger,men de popper ut allikevel i rikt omfang for andre å ta seg av.
Alltså...rettferdighet og rimelighet passer ikke alltid sammen med teori og praksis.
Skulle nå homofile ,på papiret, få de samme rettigheter til å søke om adopsjon,så er det jo ikke dermed sagt at de godkjennes automatisk. Ikke alle heterofile gjør det heller.
Ikke alle adopsjonsland ville engang vurdere å sende et barn til et homofilt par...så jeg tviler sterkt på at barna ville flomme inn til homofile omsorgspersoner.
De ville ha rettigheten av å søke, men det ville på en måte allikevel være begrensede muligheter.

Og ettersom de allerede er godkjente som utmerkede omsorgspersoner i godkjente fosterheim,så kan jeg ikke skjønne annet enn at de burde være fullt ut kompetente til foreldreoppgaven også.

Mener Storting og regjering det motsatte burde de aldri godkjent de som fosterforeldre...og øyeblikkelig gå inn for å løse de fra oppgaven. Helst også oppfordre allmuen til tysting,slik at hjemmelagde barn (resultat av lesbiske som har forettat one night stand's i befruktningsøymed,eller homser som har gjort private avtaler og der far har blitt alenepappa) blir reddede ut av hjemmeforhold som er ødeleggende.
Men det skjønner jo alle er bare tøys.

[Grisebonden]

Opprinnelig skrevet av trixi


La oss si at de kaller inn x antall voksne som har vokst opp i en hjem med homofile/lesbiske omsorgspersoner.
Noen har greid seg godt og andre har hatt problemer.
Noen har også sklidd ut og noen bærer nag til sine foresatte.
Javel...det høres akkurat ut som vilket som helst voksent gjennomsnitt med straighte foresatte det.




Og ettersom de allerede er godkjente som utmerkede omsorgspersoner i godkjente fosterheim,så kan jeg ikke skjønne annet enn at de burde være fullt ut kompetente til foreldreoppgaven også.

Til avsnitt 1:
Helt riktig! Jeg tror også man finner at barn som har vokst opp med homofile foreldre legger seg på gjennomsnittet av befolkningen forøvrig. Presis som du selv skriver, trixi. Jeg bare argumenterer for hvilken vei man må gå, hvis man ønsker å komme noen vei i denne saken. Vurderingen må foretas av andre enn de som i utgangspunktet enten er tilhengere eller motstandere av homofile som foreldre. Med andre ord; ikke av Anita A. Sæhle og resten av "Taliban"-gjengen i KrF, ei heller av "Bevegelsen for lesbisk og homofil frigjøring".


Til avsnitt 2:
Nettopp, helt riktig, igjen! Med bonus for godt resonnement! Så lenge, som du sier, trixi, myndighetene godkjenner homofile som omsorgspersoner i tilfeller som du nevner, så er det ingen grunn til ikke å ta steget fullt ut. At de homofile i praksis allikevel vil være avskåret fra muligheten til å bli tildelt barn fra de fleste andre land i verden, endrer ingenting. Et sted må man begynne, så får heller utviklingen gå sin gang.

[trixi]

Ja,vi får håpe at de tar tak i saken og slutter å "vævle" der borte på Løvebakken ;o)

[paal_oslo]

Vennligst ikke ta dette som surmuling eller 'spam', men som en oppriktig innlegg:

Ja, vi trenger et 'homoparti', et parti som sant tør å innrømme at det er kontroversielt, og kanskje destruktivt med at homofile skal få adoptere. Og at kirkesamfunn nærmest skal få deres livsstil prakket på seg.

Det er ingen menneskerett å få adoptere, eller å få bli prest eller diakon. Så lenge ikke alle homofile pressgrupper virkelig handler i tråd med dette, mener jeg vi trenger et parti som kan sette foten ned litt også...

Dette er ikke ment sårende eller nedsettende, men som en oppriktig og gjennomtenkt kommentar. Andre kan være uenige, men mangfold betyr ikke at de som er imot noe skal ties ihjel som gammeldagse eller 'reaksjonære'.

[Grisebonden]

Opprinnelig skrevet av paal_oslo
Vennligst ikke ta dette som surmuling eller 'spam', men som en oppriktig innlegg:

Velkommen skal du være, paal_oslo! Og seriøse innlegg tar man ikke som surmuling eller spam. Uenighet derimot, det vil du møte. Jeg lurer på èn ting når det gjelder ditt standpunkt om homofiles rett til å bli godkjent som adoptivforeldre, og da lener jeg meg litt på trixi's tidligere innnlegg, hvor hun gjør oss oppmerksom på at homofile allerede er godkjent som omsorgspersoner og fosterhjem. Hva synes du om det, i så tilfelle? Mener du at man skal "skru tiden tilbake"? Skal de homofile miste denne godkjenningen? Eller er det ingen sammenheng mellom de to problemstillingene, etter din oppfatning?

[trixi]

..Og hva mener du paal om at Kirken i flere ansettelses saker bryter Norsk Lov....som sier at ingen skal diskrimineres pga sin hudfarve eller sin seksuelle legning.
Vilken annen arbeidsplass kan så til de grader bryte loven med full velsignelse og statsstøtte?

Ville det blitt godtatt på din arbeidsplass (hvor enn nå det er) at sjefen snakket med en nyansatt og sa følgende:

" Velkommen til oss du Jens...nå skal jeg bare fortelle deg at på jobben her så har vi ingenting imot homofile. Vi elsker alle homofile...de er slike farveklatter...men serru'...skal du være her utover prøvetiden din så får du be vennen din flytte ut,du må avlegge et løfte om evig sølibat og aldri flørte men manlige kollegaer eller andre menn du måtte møte...feks. postmannen og service mannen på verkstedet. Du må ikke engang la tankene streife ved din legning. Hvis du gjør som du får beskjed om vil vi få mange gode år sammen i firmaet her som kollegaer...hvis ikke er du ute etter dine tre måneder.... Og som du hører er vi veldig inkluderende,så valget ditt burde være enkelt"

Nei...på din arbeidsplass ville noe slikt antagelig være helt uhørt...med rette. Men Kirken får til det dobbeltmoralske kunstykke uten refs eller trekk i pengestøtten.
Staten betaler for at de skal bryte loven....er ikke det egentlig en pussig tanke hva?

[paal_oslo]

Heisann,

For det første tror jeg ikke en homofil er en dårlig adoptiv-forelder. Men jeg mener at to homofile er et dårlig adoptivpar.

Jeg hørte en veldig klok kommentar fra et lesbisk par, som hadde den ene kvinnens datter boende hos seg: "Det viktigste er ikke om barnet har heterofile eller homofile foreldre, men at de har to foreldre som bryr seg." Og jeg tror også det er det viktigste, at et barn har to foreldre som viser hensyn og gir av sin godhet til barna sine.

Med adopsjon er et helt annet forhold, der et 'utenforstående' barn blir dratt inn i noe jeg ikke kan forestille meg er et sunnt samlivsforhold for et lite barn å vokse opp i, så lenge barnet ikke stammer fra minst en av de to homofile foreldrene. Riktignok er sikkert adoptivforeldrene velmenende, men er dette en situasjon å sette et utenforstående barn inn i? For meg er svaret nei, selv om andre kan være uenige. Slik idrettsutøvere har valgt et yrke der de må trene mye og passe vekta, har homofile 'valgt' en livsform der de ikke kan få barn. Kan de ikke bare godta det?

For meg har ikke dette med 'å skru tiden tilbake' å gjøre. Uten noen sammenligning forøvrig: Skrur vi tiden tilbake når vi ser at vi må overvåke ekstreme muslim-miljøer, eller at man må gjenvurdere andre lover? Ikke alle valg er like gode, og defor må de gjenopptas senere. Dette er ikke å skru tiden tilbake, men å ta en ny debatt etter som en sak utvikler seg... på samme måte som kontantstøtte kan hjelpe de som vil ta ordentlig vare på barna er et fremskritt for vårt samfunn (der begge kjønn jubler over hvilken frihet de nå har da både mann og kvinne kan slave på jobben 8 timer om dagen, og allikevel ha tom lommebok i slutten av måneden), mener jeg man stadig må vurdere denne nye loven. Heldigvis har jo ingen fått innvilliget adoptivstatus ennå- og DET er vel heller ikke en tilfeldighet? Det er bare sutresosialister som klager over kvinnens rett til å velge, og som kaller den tilbakeskritt. Det er for meg like totalitært å kalle det et tilbakeskritt at man forsøker å forandre en destruktiv lov.

Når det gjelder homofiles 'rett' til å ha kirkestillinger, så mener jeg problemstillingen ovenfor er snudd på hodet - og jeg er ikke medlem av statskirken eller noe annet kirkesamfunn, forresten :) Hvorfor i all verden skal et trossamfunn tvinges til å ansette noen som er lever på en måte som er i strid med deres lære? Dette blir for meg både totalitært og tyrannisk, akkurat som styrer i privateide bedrifter skal tvinges til å ha kvinnelige medlemmer. Hva i all verden slags pervertert ideologi er det som vil frata mennesker retten til velge sine egne ledere og ansatte, og som jubler over dette som fremskritt?

Tenk deg at jeg er muslim, og vil bli rabbiner. Har jeg noen naturgitt 'rett' til det? Har jeg noen 'rett' til å bli prest i den norske kirken, om jeg ikke deler dens tro og lære? Hvem vil egentlig leve i et samfunn der retten til å ta valg, og ta konsekvensen av dem, tilsidesettes?