Jazzutdanning i Norge Alternativer

[krizbol]

Konservatoriet i Trondheim har lenge stått som en bastion innen norsk jazzundervisning.
Med sine 25(eller har det blitt 26?) år er den vel landets eldste skole med jazzutdanning, og dessuten den med best rykte i utlandet.
Ett utrolig utvalg av försteklasses musikere har utdannet seg der, og dagens nye jazz og Avant Garde blir i (relativt)stor grad formet av musikere derfra. Jazzutdanningen andre steder er jeg ikke så godt informert om, men det virker som om bl.a musikkhöyskolen i Oslo også har fått en fantastisk bra linje. Det jeg lurer på er om konservatoriet i Trondheim er i ferd med å miste sin posisjon som beste jazzskole i landet. Og hvorfor andre skoler skal kunne måle seg med/overgå dette eventyret av en instutisjon. Det ville värt spennede å få noen synspunkter.

Kriz

[yardbird]

Det virker som om Oslo har funnet en form som også bidrar til å "produsere" kreative og dyktige musikere. Hvorvidt dette bidrar til å svekke Trondheis posisjon som den mest spennende institusjonen, er vanskelig å si - og kanskje ikke så viktig heller - det som teller er at det finnes et godt tilbud nasjonalt.

På den annen side er det vel fortsatt slik at Trondheim tar inn bare en liten brøkdel av de som søker, og når lista ligger så høyt vil kanskje "snittet" i Trondheim ligge høyest fortsatt?

[tore@jazzen.no]

Det er vel noen som har sagt at hvis du er så god at du kommer inn i Trondheim, så har du egentlig ikke behov for å gå der - da er du så god allerede, og veien ligger åpen likevel...

[krizbol]

Det utsagnet stemmer for noen, men ikke for alle.
Muligheten til å spille med så mange forskjellige flinke folk på et så kreativt sted er nok veldig viktig.
Alle veier er nok sjelden åpne för man har en höy utdanning,
det hjelper nok at det står"har gått/går på jazzlinja på konsen" på diverse söknader om stipendiater og spillejobber osv..

Du har forsåvidt rett i at mange av studentene som går der er helt utrolig dyktige også på begynnelsen av studiet, da blir spörsmålet; er det er mulig å bli så bra, at man ikke kan bli bedre?
Er ikke det den sanne musikersjelens önske? Å alltid utvikles og nå nye höyder?

Kriz

[språkforsker]

For å nå andre høyder, så må du gå først ned fra fjellet ditt. Så gå et annet fjell du synes som å være høyere. Men hvordan kan du vite det om du ikke ha et kart over det området du befinner deg ? Umulig å se på forhand forskjellen mellom hver side av dalen liksom. Hvilken side er høyest ?

Jeg ser og hører ikke noe forskjell mellom en fra Trondheim eller fra oslo for det finnes ingen dialekter i musikk. En dialekt er for meg et eget språk. Så lenge du ikke kjenner artisten som spiller på plata, så blåser du i hvor mange år han har studert fordi du synes han der, er flink. Men betoningsformer som aksenter ( eg , jeg, je ) kan godt da høres. Men jeg tror ikke på at lærere på musikkonservatorier klarer å få ut av studenter mere enn forskjellige betoningsformer for musikk er jo bare de samme rytmer, noteverdier osv.

Derfor synes jeg at debatten mellom hvem som er flinkest er uaktuelt i musikk. Vi er mennesker som prøver seg på nivåer som allerede er høyere enn de tidene instrumenter ble laga. Om Mozart hadde spilt på en Steinway, så kunne han ha sikkert kastet pianoforte sitt. Nei, vi er mere enn flinkere enn før. Og det blir vanskeligere å finne nye stjerner fordi de som har spilt før var alerede de aller flinkest.