Hvor mye koster de feilslåtte utdannelsene? Alternativer

[ametyst]

Og hvem er så "Eie" - og som har rett - i hva?

Ang. høyskolene så skyter du feil. En akademisk grad er ikke bare noe et universitet gir - men også - og bl.a. - en høyskole. Det er faginnholdet som er avgjørende.

Beklager!

Skulle være EIA.


Det var nettopp faginnholdet jeg påpekte!

[Nettine]

Beklager!

Skulle være EIA.


Det var nettopp faginnholdet jeg påpekte!

Haha - og hva tror du populisten Eia har å bidra meg for faginnhold til høyere utdannelse.

Ikke bli lurt til å opptre som narr.

[ametyst]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3760196.ece


Når det gjelder endel ordninger er det lett å tenke at noen åpnet (utgifts)krana og lot den ukritisk stå å renne.

Når gjenstår det å se om dette har svart seg; skjønner "de utdannede" at dersom det legges inn kostnader på utdanning må det opprettes tilskudd for de som har dårlig økonomi?
Håper virkelig at det har kommet litt fornuft ut av den fossende kranen.


Men, tviler.

Universitetene har jo enda ikke - i 2010 - gjort utdannelse mulig for voksne som er i full jobb på dagtid, å nyttegjøre seg av at "alle har rett til utdanning!".



De har vel knapt tenkt tanken på at noen faktisk må arbeide for å klare seg selv.
Sånt sett er jo hele utdanningssystemet særdeles lite oppløftende...

når det I k k e leder til å bruke hodet mener jeg!

Dette innlegget har vært redigert av ametyst: 07.08.10 - 22:29

[Nettine]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3760196.ece


Når det gjelder endel ordninger er det lett å tenke at noen åpnet (utgifts)krana og lot den ukritisk stå å renne.

Når gjenstår det å se om dette har svart seg; skjønner "de utdannede" at dersom det legges inn kostnader på utdanning må det opprettes tilskudd for de som har dårlig økonomi?
Håper virkelig at det har kommet litt fornuft ut av den fossende kranen.


Men, tviler.

Universitetene har jo enda ikke - i 2010 - gjort utdannelse mulig for voksne som er i full jobb på dagtid, å nyttegjøre seg av at "alle har rett til utdanning!".



De har vel knapt tenkt tanken på at noen faktisk må arbeide for å klare seg selv.
Sånt sett er jo hele utdanningssystemet særdeles lite oppløftende...

når det I k k e leder til å bruke hodet mener jeg!

Å foreslå studieavgift på 30-50.000 i året - betyr at de uten rike foreldre ikke vil ha råd til utdannelse.
Denne type klasseskille er ikke et samfunn tjent med å innføre.

Denne utgiften foreslås bl.a. på medisinerutdannelsen. Jeg antar at også du kan nyte godt at der finnes leger.

Ang. "tilskudd for de som har dårlig økonomi" - så er der ingen land i verden som har så mye "tilskudd", som Norge har. Og likevel klages det.
Hva betyr å "ha dårlig økonomi" - og hvorfor (og hvordan) mener du at skattebetalerne skal finansiere dette (dvs. hva mener du skal gjøres)?

Artikkelen som har link under den du pekte på, er atskilling mere interessant. Der står at Norge er elendig på inovasjon.
(http://www.aftenposten.no/okonomi/article3756142.ece Norge bare på 19. plass i nyskapning).
Dette er alvorlig for utviklingen i landet - en kan ikke leve av olje alltid, og majoriteten av befolkningen utenfor arbeidslivet - men må bidra med nyskapning for fremtiden.

Om noen ønsker å ta høyere utdannelse mens de er i full jobb, så er dette mulig. De fleste studenter jobber ved siden av studiene - både helger og ferier - for å kunne finansiere studiene. Jeg kan ikke se at dette skulle være annerledes for deg enn for andre som gjør dette.
Ellers så kan en jo ta utdannelse via nettet. Dette har vært mulig over svært mange år.

Å forlange at undervisningen skal foregå døgnet rundt, er drøye krav. Det får holde at enhver kan ta utdannelse, og i den formen som best passer dem selv. Du må nok forsøke å tilpasse deg og gjøre en innsats selv. Det må enhver student.

Men her har vi det kunnskapsløse AP's politikk for norsk utdanning - og som koster samfunnet tapte ressurser: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3760546.ece :
Det går tregt med å gi Norge en høyere utdannet befolkning. Vi bør likevel satse klart på kvalitet fremfor kvantitet og ikke presse alle som vil inn på universiteter og høyskoler.
Flere enn 100000 søknader om studieplass er levert både i fjor og i år. Dette skjer i en situasjon der universitetene og høyskolene mener de så vidt i stand til å gi dem som alt er innenfor et anstendig tilbud.
Kvalitet i revers: Universitetene og høyskolene har tilbudt 5000 flere plasser i år enn i fjor høst, men uten at bevilgningsnivået er økt tilsvarende. Uansett hva man måtte mene om institusjonenes egenevne til å skikke sitt bo, er det liten tvil om at dette setter arbeidet med såkalt studiekvalitet i full revers.
Ikke minst ved de største universitetene er studiekvaliteten i alvorlig trøbbel: Studentene møter sjeldnere de fremste fagfolkene som forelesere. De har redusert valgfrihet med hensyn til emner og studieprogrammer.
Institusjonene mener mye av forklaringen på problemene er underfinansiering av studieplasser; institusjonene får bare dekket en del av sine utgifter. Derfor må det kuttes, mener de. Men det finnes dypere forklaringer: Undervisning har langt lavere status enn forskning og teller bedrøvelig lite ved ansettelser.
Det er å håpe at myndighetene ikke lar seg friste til å opprette en masse billige studieplasser på områder der samfunnet ikke har de største udekkede behovene, slik man gjorde under studenteksplosjonen på 90-tallet med humaniora og samfunnsfag. Da slapp nesten alle inn.

Det er ikke et særlig hyggelig faktum at det bare kreves den middelmådige karakteren 3 i norsk og matte for å komme inn på en lærerutdanning. 38 prosent av dem som vil bli lærere i grunnskolen er ikke formelt kvalifisert.

Samtidig som tusener av unge foreløpig ikke har fått studieplassen de ønsker seg, var det nylig 2650 ledige studieplasser på det såkalte Restetorget, de fleste ved høyskolene utenfor byene. Studentene velger rett og slett sted foran studium.

Men hvor er det Regjeringen har økt antall studieplasser de siste årene? Jo, ved de regionale høyskolene, der en masse studieplasser nå står tomme fordi ingen vil ha dem. Det er resultatet av en utdanningspolitikk som er blitt dogmatisk distriktspolitikk.

Blant dem som tar en hel grad i utlandet, sank andelen hvert år fra 2002 til 2008. Studieåret 2008/2009 så vi for første gang en liten økning, på 1,7 prosent.

Å studere i utlandet er noe av det mest inspirerende og utviklende en ung student kan oppleve. I stedet for å få fart og volum på den satsingen, bruker Regjeringen - forgjeves - ressurser på å fylle opp med studenter ved studiesteder som Høgskolen i Nesna.

Dette innlegget har vært redigert av Nettine: 08.08.10 - 06:32