Barn og sjalusi Alternativer

[Sara Eline Eide]

Hei

Jeg har en erfaring når det gjelder barn og sjalusi. Vi var nyinnflyttet i et rekkehusområde. Min datter kjente en jente som før hadde vært hennes bestevenninne. Her var det flere andre jenter på samme alder. En ble fryktelig sjalu på min datter og var redd for at hun skulle "stjele" hennes venninne. Min datter opplevde bevisst utestengelse mer eller mindre i nesten et år. Dette gjaldt når disse tre var sammen. Hver for seg var det ikke noe problem.

Vi som foreldre måtte inn å forklare alt om sjalusi og redsel for å miste sin venninne og vi måtte inn i mange situasjoner og måtte også ta det opp med hennes foreldre. Det som gjorde inntrykk på meg var at min datter ikke ga opp. Hun forsøkte igjen og igjen og med vår hjelp er det ihvertfall nå blitt mye lettere. Det jeg er overrasket over, er at voksne som jobber med barn eller foreldre ikke veileder barna inn i det sosiale, der de ser det ikke fungerer. Holdningen er at barna skal finne ut av det selv. Det er jeg sterkt uening i. Det betyr at de som ikke finner ut av det, blir gående alene eller tause.

Det krever litt mot fra foreldre å tørre å si ifra og finne måter å løse det på, når ens barn er utenfor av ulike grunner. "problemet" til min datter er at hun ikke kjemper og stiller seg først i køen. Men jeg ser at gjennom vår støtte tør hun mer og mer å være i det sosiale rom og å finne sin plass. I 4, nesten 5 år har vi vært med henne og nå ser vi at hun våger å opptre på egenhånd. Det jeg savner er at foreldre våger å "blande" seg mer inn i barnets måte å opptre i det sosiale rom. Jeg mener alle trenger veiledning for å bli trygge sosialt og føle seg vel i sosiale fellesskap.

Sara Eline

[Hadetbra]

Hei.
Det er fint å lese hvordan dere har støttet datteren deres i denne situasjonen.

Som lærer ser jeg konfliktene som styrker og svekker vennskap i det daglige. Den kjente situasjonen med tre jenter som nesten uten unntak blir vanskelig, er nok enda vanskeligere når én kommer senere inn i vennskapet, slik som for deres datter.

Jeg håper at dere, foreldrene til alle tre, kan hjelpe jentene når de raser seg imellom, og ALDRI nøre opp under intrigene dvs baksnakking og forsøk på utfrysing. Da kan det like gjerne være deres datter som ikke er velkommen i neste uke...

Lykke til!

[Kjersti Nord]

Hurra, for Sara Eline!

Det handler ikke om å være populær kompis, men å veilede våre, og andres barn, slik at de lettere kan fungere sammen. Andres barn vil også trekke mot de av vennenes foreldre som opptrer slik du ønsker, dersom de trenger veileding i vanskelige saker. De har erfart at du er en moden forelder som tar ansvar og vil barnas beste. det er tross alt en (selvfølgelig mange) grunn til at barn har foreldre, de trenger rollemodeller. De klarer ikke alltid dette helt alene. Du tar barn på alvor. hurra for deg!!

[maybeday]

helt enig, voksne burde snarest delta og erfare både egne og andres barn. Ta med
'andres' foreldre med i dette 'prosjektet',
da det er her konfliktene kan oppstå.
Ta uovorenstemmelser ved roten gjennom å kommunisere positiv sameksisten og likeverd i lek..