Så rart... Alternativer

[kristin]

Sitter her og tenker på hvordan det er å være røykfri. Nå har jeg tilhørt den ikke - røykende delen av samfunnet 1 måned snart, men jeg føler meg ikke helt hjemme. Den "røyke relaterte" delen av hjernen min lever i et vakum akkurat nå. Den har ingen sterke følelser for hverken røyk eller ikke røyk. Jeg er veldig stolt av meg selv, men jeg er også helt "død" i tanken på at jeg aldri skal røyke igjen. Og DEN tanken er skummel og rar. Har på en måte distansert meg fra problematikken. Har ikke røyksug og savner ikke røyker så veldig ofte, men jeg klarer ikke å se meg selv som ikke - røyker. Hvorfor? Kanskje det faller seg naturlig når det har gått en stund... ikke vet jeg, jeg er førstegangsslutter.

[AnneLise]

Hei!

Jeg har nå vært røykfri siden -94, etter å ha røykt fast i 10 år. Var oppe i en til to pakker tobakk i uka + en pk. sigaretter til helgen. Dette har jeg klart ved å si følgende til meg selv: Hvis jeg ikke tar den første, vil jeg klare det. Dette holdt jo selvfølgelig hardt i starten, spesielt med god drikke i den ene hånden... HVA skulle jeg bruke den andre til?? En venninnehelg var jeg millimetre fra å ta meg en sigarett fredag, men da sa jeg til meg selv: I morgen skal jeg ta meg en! Men da lørdagskvelden kom, hadde jeg ikke lyst på røyk.

Jeg kjøpte meg noe nytt for de pengene jeg hadde spart:Undertøy, klær, make-up etc. Det er viktig å belønne seg selv! Det gjør det fortsatt!

Stå på jenter, dere klarer det!!

Anne-Lise