Sterk bøying av alle verb? Alternativer

[merakkel]

Opprinnelig skrevet av ingrid89
heter det lyvde?

det var ikkje eksempel på eit verb som har blitt sterkt, men på eit som har fått 'øy' i nyare tid, mot tidlegare 'laug', 'jugde'.

[ingrid89]

Opprinnelig skrevet av merakkel
det var ikkje eksempel på eit verb som har blitt sterkt, men på eit som har fått 'øy' i nyare tid, mot tidlegare 'laug', 'jugde'.

skjønner, men hva er nyere tid?

[merakkel]

Opprinnelig skrevet av ingrid89
skjønner, men hva er nyere tid?

nyare tid er nyare tid - altså temmeleg vagt definert:) men det er vel vanleg å rekne med at dei radikale endringane som har skjedd med talemålet i "nyare tid", tok til på 1800-talet og aksellererte utover 1900-talet

[sissi90]

Opprinnelig skrevet av Lingvisten
Det hørest ut som ei fornuftig forklaring. Eg er villig til å tru på den, så lenge vi ikkje har fått bedre eksempler på 'nye' sterke verb enn 'spøy', som heilt klart ikkje er nytt. Sjølv seier eg 'vog' der mange seier 'veide', 'mol' der mange seier 'malte', osv. Eg kan finna mange verb som var sterke i norrønt og som framleis er sterke i mi dialekt, men som er svake i meir innovative variantar av norsk. Så eg har litt vondt for å tru at sterk bøying er på frammarsj generelt.

I lokaldialektene på Sørlandet har de mange sterke bøyninger av verb som ikke finnes i noen av skriftspråkene:
gidde - har gu(/o/)dde
ligge - lagg - lugge

Sterke verb er ofte lettere og energisparende å uttale, siden de er kortere. Derfor er f.eks. spøy enerådene der jeg bor.

Man skal skrive bære - bar - båret, men hvorfor være - var - vært?
På nynorsk finnes vere - var- vore, der er den sterke bøyingen beholdt helt ut.

[cebeno]

[i]Jeg mener ikke å påstå at du tar feil, det kan godt være at det er en slik tendens parallelt med den i motsatt retning, men kan du komme med noen flere eksempler enn 'spøy'? Akkurat den forma er jeg nemlig sikker på at jeg har hørt for 30 år siden også.

[/B]

Ja, det har du sikkert. Jeg har alltid sagt "spøy", jeg. I den grad jeg har hatt bruk for dette verbet, da ... I min dialekt høres denne formen helt riktig ut, som f.eks. "fløy" gjør det. "Spydde" høres for meg like hjelpeløst ut som "flydde"(av "å fly"). Korrekt eller ikke!

[runestav]

Det gamle talemålet her ved grensa mellom Trøndelag og Nordmøre har gamle røter. Her kjem døme på nokre av verba slik dei vart bruka i min barndom rett etter krigen.
For god orden si skuld; den andre verdskrigen.

å spy, spau, spydd
å flyg, flaug, flågge
å skyt, skaut, skåtte
å vægga, vog, vågge (å veie)
å m棣a, mo£, m壣e (£= tjukk L)
å syt, saut, såtte - næhæi, bli lesså itj rætt å hør te nei
å syt, sytt, sytt
å skræv, skræva, skræva

Eg fortalde doktrane her om den nye lidinga - hofteleddsdysleksi som gjer det vanskeleg både å lesa og skreva!

[Cnath]

(Litt usaklig, men jeg kan ikke dy meg:)

"Takk for at du skrev. Skrev mer!"

[Letehn]

Ja det skjer titt i talemålet mitt, til dømes:

«å spisa - eg spise - eg speis (vanl. spiste) - har spese (vanl. spist)» (stavangermål)

Kanskje påvirking fra «å eda»? (å ete)

«å eda - eg ede - eg åd - har åde»

Vet ikke. 

Det er en veldig vanlig ''feil'' som mor-mi altid ble skikkelig hysterisk over. Tross dette så tar jeg meg fremdeles i å si det til tider.

På den annen side gjør en ofte om ''lo'' (fortid av ''le'') til ''ledde''. 

Dette innlegget har vært redigert av Letehn: 05.10.09 - 17:32